Snart skal medlemslandene i FNs sjøfartsorgan (IMO) komme til enighet om en endelig, global strategi, for hvordan shipping skal begrense sitt CO2-utslipp fra 2023 og fremover.

I motsetning til andre industrier har ikke shippingindustrien fastlagt noe mål for hvor mye en skal kutte i CO2-utslipp, og når en skal nå et slikt utslippsnivå.

I første uke av april setter en arbeidsgruppe seg ned og forbereder det avgjørende møtet i IMO sin miljøkomité MEPC (Marine Environment Protection Committee).

Ifølge ikke navngitte kilder som den danske nettavisen Shippingwatch skal ha snakket med, har særlig Japan sitt forslag vekket interesse blant medlemmene.

50 prosent kutt innen 2060

Det går ut på at verdensflåten skal bli 40 prosent mer energieffektivt frem mot 2030, målt i forhold til nivået i 2008.

På lengre sikt foreslår landet et samlet CO2-kutt på 50 prosent frem mot 2060, sammenlignet med 2008-nivået (se graf under).

Seksjonssjef for internasjonalt miljø i Sjøfartsdirektoratet, Lars Christian Espenes, følger forhandlingene tett. Han mener Japan sitt forslag kan være et godt kompromiss, men han tror ikke det går gjennom.

– Selv om forslaget ser ut til å ha støtte fra de store industriorganisasjonene, er jeg redd vi ender opp på et lavere ambisjonsnivå, sier han til Sysla.

Shipping ble sammen med luftfart utelatt fra den historiske klimaavtalen i Paris, 2015. FNs organ for luftfartsindustrien har nå kommet et stykke på vei mot å stake ut klimamålsetninger, og etterlater dermed shipping som den eneste industrien som ikke har klart å bli enige om noenting.

Fakta

Klimakamp i shipping

  • 9. – 13. april holder IMO møte i miljøkomitéen MEPC.
  • Formålet med møtet er å komme frem til hvordan shipping skal bidra til å nå målene i Parisavtalen om å redusere verdens CO2-utslipp.
  • I motsetning til andre industrier har ikke shippingindustrien fastlagt noe mål for hvor mye en skal kutte i CO2-utslipp, og når en skal nå et slikt utslippsnivå.
  • I løpet av året skal IMO vedta en initiell strategi for CO2-reduksjon for internasjonal skipsfart, som gjelder frem til 2023 hvor en endelig strategi skal vedtas. 
  • Lykkes de ikke vil EU gå inn og lage regional lovgivning på området.

Kilde: Shippingwatch.

Ifølge den nyeste IMO-undersøkelsen står shipping for rundt 2,5 prosent av de globale klimagass-utslippene. I samme undersøkelse anslår de at utslippene fra shippingindustrien vil øke med mellom 50 og 250 prosent innen 2050.

– Det er svært vanskelig å bli enige. Utviklingsland mener at det er I-landene som i hovedsak er skyld i klimaendringene, og at en derfor må legge til grunn prinsippet om differensiert ansvar, slik en har i FNs klimakommisjon, sier Espenes.

– Men siden vi har flaggstatsprinsippet, hvor det er veldig lett å endre nasjonaliteten til skip, og mer enn 75 prosent av verdensflåten er registrert i utviklingsland, blir det umulig å ha en slik tilnærming. Dette vil også være helt imot et grunnleggende IMO-prinsipp om like krav uavhengig av flagg.

Komiteen er nødt til å vedta strategien ved konsensus.

Norge bidrar ikke med forslag

Det ligger en rekke forslag for både energieffektivisering og CO2-kutt på bordet.

Danmark, Belgia, Spania, New Zealand og Marshall-øyene har gått sammen om et noe mer ambisiøst mål enn Japan. Deres forslag er at industrien først skal bli 50 prosent mer energieffektiv, og deretter kutte CO2-utslipp med 70 prosent frem mot 2030, sammenlignet med 2008-tall. Deretter skal arbeidet trappes opp så man når en 100 prosents reduksjon innen 2050.

Marshalløyene, som står i fare for å bli slukt av havet på grunn av klimaendringer, har tidligere vært ute med kanskje det mest radikale forslaget så langt – fullstendig utslippskutt innen 2035.

(Artikkelen fortsetter under).

Norge har ikke bidratt med forslag.

– Vi har en norsk formann i komiteen, og for å ikke gi inntrykk av rolleblanding har vi inntatt en rolle hvor vi bidrar med datagrunnlag og analyser. Disse skal bidra i diskusjonene om å sette fornuftige mål og tiltak for å redusere utslippene, sier Espenes.

USA har også uttalt at de ikke kommer til å blande seg inn i diskusjonen. En slik passiv holdning i IMO er ny for USA etter at Donald Trump ble president. Han trakk landet ut av Parisavtalen i fjor sommer.

– Viktig for teknologiutvikling

Ifølge den norske analysen, utarbeidet av DNV GL, skal det være fullt mulig å sette seg mer ambisiøse mål enn hva Japans tilsynelatende populære forslag innebærer.

Grafen under viser det DNV GL mener er reduksjonspotensialet for CO2-emisjoner globalt, og kostnadsestimater for å gjennomføre reduksjonene:

Kilde: “Emission reduction potential towards 2050 and determining levels of ambition”, januar 2018.

I rapporten Energy Transition Outlook, vurderer DNV GL at verdens samlede klimamål blir vanskelige, om ikke umulige, å nå før 2050, og at shippingindustrien er avgjørende for at det skal la seg gjøre.

Flere har i lengre tid påpekt at shipping er nødt til å bli en del av det grønne skiftet, selv om industrien ble utelatt fra Parisavtalen. Blant dem er Norges Rederiforbund, som i den senere tid har trappet opp sine klima-ambisjoner for industrien:

  • Innen 2050 skal CO2-utslippene fra shipping ned med 50 prosent.
  • Innen 2100 skal utslippene være redusert til null.

– Vi tror det er nødvendig å sette ambisiøse mål for å motivere bedriftene til å legge om driften, sier Harald Fotland.

Han er direktør for bergensrederiet Odfjell Tankers AS, og tror det er godt mulig å nå rederiforbundets utslippsmål.

– Tydeligere signaler om utslippskutt er viktig for teknologiutviklingen. Teknologien som skal føre til at vi når målene er kanskje ikke funnet opp ennå, men jeg tror den blir tilgjengelig innen 2050.

Et eksempel er bruk av brenselceller, som Odfjell nå er i diskusjoner om å teste. Kort fortalt er det en enhet som lager elektrisk energi fra drivstoff – som regel hydrogen eller naturgass.

– Bare her ligger det en potensiell halvering av utslippene, om en klarer å kutte kostnadene nok til å gjøre teknologien lønnsom, sier Fotland.

Under press fra EU

IMO er under press fra EU om å levere en klimastrategi. I løpet av året skal IMO vedta en initiell strategi for CO2-reduksjon for internasjonal skipsfart, som gjelder frem til 2023 hvor en endelig strategi skal vedtas. Lykkes de ikke vil EU gå inn og lage regional lovgivning på området.

– Det ville være veldig krevende for rederiene. I praksis må vi da ha én type drivstoff ombord for hver type regelverk, og må dermed bygge om skipene våre, eller seile med dyrere drivstoff enn vi strengt tatt behøver, sier Fotland.

Få dager før arbeidskomiteen i IMOs miljøkomité skal møtes for å legge grunnlaget for avtalen, vil fire store land snu opp ned på hele arbeidet.

Argentina, Brasil, Saudi-Arabia og India sendte 12. mars inn et samlet forslag om å forskyve klimastrategien helt frem til andre halvdel av det 21. århundre, skriver Shippingwatch.

Dermed foreslår de i realiteten å endre hele målet som IMO har pålagt seg selv å jobbe frem mot.

– Det er en fallitterklæring om de ikke klarer å enes, sier Fotland.

9. til 13. april møtes miljøkomiteen i IMO i London.