Alle de seks offshorerederiene som er notert på Oslo Børs, har nå levert sine årsresultater for 2017.

I oversikten er selskaper som eier og drifter forsyningsskip, ankerskip, seismikkfartøy og subsea-båter, tatt med.

Tallene viser at selskapene samlet har mistet 12,4 milliarder kroner i inntekter siden 2014.

– De siste årene har vært utrolig tøffe for alle i vår bransje, sier administrerende direktør Jan Fredrik Meling i Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore, ett av de seks.

På Bømlo er fallet i inntekter fra 2014 til 2017 på drøye 23 prosent. Kun Siem Offshore har opplevd et lavere fall.

Havila, Olympic og Solstad Farstad har alle sett fall i inntektene på over 60 prosent.

Austevoll-rederiet DOF har sett en reduksjon i inntektene på knappe 35 prosent.

Til kai uten oppdrag

Sommeren 2014 startet et oljeprisfall som kombinert med høye kostnader har gitt dramatiske følger for oljenæringen. Før fallet kostet et fat nordsjøolje 115 dollar. Halvannet år senere, i januar 2016, nådde prisen bunnen på 28 dollar fat.

– Situasjonen er fortsatt svært krevende for mange av våre medlemmer. Kun halvparten av riggene som var aktive på norsk sokkel i 2014, er i arbeid i dag og ratene har vært lave og ikke bærekraftig over tid, sier næringspolitisk direktør Amund Drønen Ringdal i Norges Rederiforbund til Sysla.

– Det er derfor viktig med stabile rammevilkår og et jevnt og høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, fortsetter han.

Offshorerederiene, hvorav de fleste er medlemmer av Rederiforbundet, er blant segmentene som er blitt hardest rammet av krisen.

Skipene jobber med å frakte forsyninger og utstyr til feltene, transportere rigger, legge kabler, installere undervannsanlegg og samle inn seismiske data som brukes for å bestemme hvor det kan finnes nye olje- og gassfelt.

Da oljeprisen falt fra sommeren 2014, begynte oljeselskapene å bruke mindre penger enn tidligere på disse aktivitetene. Dermed var det ikke lenger behov for like mange skip.

Jan Fredrik Meling. Foto: Gerhard Flaaten.

180 i opplag på det meste

– Det har vært vanskelig i alle segmenter, fra forsyning til subsea, sier Eidesvik-sjef Meling.

Mange skip ble lagt til kai. På toppen, i januar 2017, lå 180 norske offshorefartøyer i opplag. Det var nesten en tredjedel av den totale flåten. I kjølvannet mistet flere tusen sjøfolk jobben.

Ifølge en rapport fra Pareto Securuties er situasjonen den samme for den globale flåten. Ett av tre offshore-skip ligger i opplag.

– De aller fleste båtene kommer aldri ut av opplagsbøyene igjen, sa Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes i november.

Hun har ikke endret mening siden den gang.

Lave priser

Samtidig falt ratene for skipene som fortsatt var i drift. I spotmarkedet for forsyningsskip, altså kortsiktige kontrakter, lå på det verste ratene på under 20.000 kroner dagen. De rene driftskostnadene for å holde et slikt skip gående er om lag 70.000 kroner.

Også allerede inngåtte kontrakter ble reforhandlet med dårligere vilkår for rederiene som resultat.

Nå har nivået tatt seg noe opp.

– Ratene er litt bedre enn for noen år siden, men fortsatt lave. De dekker inn driftskostnader -det må lønne seg mer  å ha skipene på sjøen enn i opplag, men vi er langt fra et nivå hvor rederiene kan betjene fulle renter og avdrag. Det går ikke i dagens marked, sier Jan Fredrik Meling.

Restrukturering

Derfor har rederiene vært nødt til å reforhandle avtalene med sine långivere.

Den norske offshoreflåten har nemlig i stor grad vært bygget på kreditt. Banker, obligasjonseiere og eksportkreditt har stått for brorparten av finansieringen når rederne har bygget nye båter, noe de i velmaktsdagene før 2014 gjorde så ofte de kunne.

Allerede i 2015 ble det klart for mange av rederiene at de ville havne i brudd med lånebetingelsene sine i løpet av kort tid, dersom markedet ikke bedret seg betraktelig. Det gjorde det ikke, og rederiene ble tvunget til å gå i dialog med kreditorene for å unngå konkurs.

– Kassen ville blitt tom

Havila var først ute av de børsnoterte rederiene. Etter et år med trusler om konkurs, stadige runder tilbake til tegnebrettet og knallharde diskusjoner var de i mål.

Senere restrukturerte DOF sin gjeld, det samme gjorde Solstad Farstad, Siem, Olympic og Eidesvik i januar i år. Gjennomgangstemaet er at obligasjonseierne har tatt store tap, bankene har skjøvet på renter og avdrag og gitt en såkalt “runway” frem til cirka 2020, og eierne har gått inn med ny egenkapital.

– Vi var vel de siste. Vi hadde bygget opp en betydelig kontantbeholdning og tæret på den. Situasjonen var heller ikke nå kritisk, men nødvendig med markedsutsiktene framover. Kassen ville blitt tom, sier Meling.

Restruktureringene har også ført til nye rederier. Det største børsnoterte, Solstad Farstad, er et resultat av en rekke fusjoner og oppkjøp. Selskapet består av de tidligere rederiene Solstad, Farstad, Rem og Deep Sea Supply.

Etterspørselen tar seg opp

Fra flere hold er det hevdet at oljeselskapene har skjøvet for mye av kostnadsbesparelsene nedover i kjeden. Blant dem som har uttalt dette er Norges Rederiforbund.

Statoil, det største oljeselskapet på norsk sokkel, har benektet at det misbruker markedsmakten sin.

Ifølge analytikerne i Pareto Securities, har fallet nå flatet ut på verdensbasis.

I Nordsjøen er etterspørselen på vei opp, om en sammenligner med samme periode i fjor.

– Det er allerede økende etterspørsel i de fleste regioner og alle piler peker mot at den trenden vil fortsette gjennom året og inn i neste år, sa analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux tidligere i år.