Det fastslår en ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI).

De har sett på konsekvensene av at regjeringen ønsker å tilrettelegge for at mer gods på de lange distansene transporteres på sjø og bane. Dette vil medføre økt aktivitet i norske havner. Ettersom flere av havnene er lokalisert i nærheten av der hvor folk bor kan et økt aktivitetsnivå medføre ulemper for samfunnet, eksempelvis ved støy og utslipp til luft.

I den nye rapporten har TØI-forskere brukt strekningen Oslo-Rotterdam som case, og konkluderer med at sjøtransport er mer miljøvennlig enn frakt med lastebil og elektrisk godstog.

I forbindelse med forskningsprosjektet EXPORT har forskere studert privatøkonomiske og miljømessige konsekvenser som godshåndtering i havn medfører.

Forskerne har sett nærmere på hva slags ulemper havnedriften fører med seg, og hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som er forbundet med en marginal økning i havnenes aktivitetsnivå.

Figur: Eksterne kostnader av å frakte «det marginale gjennomsnittstonnet» for stor lastebil, elektrisk godstog og lite stykkgodsskip (2500 BT) mellom Rotterdam og Oslo hvor eksterne kostnader i Oslo havn er inkludert. Kroner per tonn. Figuren har tatt utgangspunkt i figur fra Magnussen m.fl. (2015)  

Rapporten viser at det er vesentlige eksterne kostnader knyttet til å håndtere gods i havn.

Når disse eksterne kostnadene er inkludert i analysen, vil sjøtransport isolert sett framstå som mindre samfunnsøkonomisk lønnsomt. Likevel finner forskerne at sjøtransporten er mer miljøvennlig enn andre transportmidler.

Figuren sammenlikner eksterne kostnader ved frakt på skip, elektrisk tog og lastebil på strekningen Oslo- Rotterdam.

De eksterne kostnader i havn – som her i første rekke dreier seg om kostnader ved utslipp til luft i Oslo havn – gir et vesentlig bidrag til eksterne kostnader ved sjøtransport. Samtidig er dette påslaget for lite til å endre rangeringen av transportmidlene.