I april 2017 ble Johnny Peder Hansen ansatt som kaptein på Kronprins Haakon, men han har enda ikke fått seilt Havforskningsinstituttets milliardskip ute på havet.

– Det er ikke mange kapteiner som får et splitter nytt skip, så jeg gleder meg til å ta henne i bruk og teste skipet i isen.

Hansen har lang erfaring fra sjøen.

Kaptein Johnny Hansen har lang erfaring fra å operere i is. Foto: Sigrid Haaland.

Fra han på 70-tallet dro ut som 16-åring var det mange år i kjemikalietransport, bananfrakt, passasjertrafikk og som los, før han gikk over til forskningsskipet Lance.

– Jeg har ti sesongers erfaring i arktisk med R/V Lance og fem sesonger med passasjerfartøy i arktisk, men det kribler i fingrene for å dra ned til Antarktis med Kronprins Haakon. Dette er det mest rå som er bygd av forskningsskip, forteller Hansen.

– Dette skipet kan seile helt til Nordpolen. Men det jeg liker aller mest foruten om selve skipet er at vi har det norske flagget aller øverst.

Siden nyttårsaften har Norges nye forskningsskip vært i Bergen. Selv om Kronprins Haakon har ankommet norske farvann er det fremdeles i det italiensk verftets eie.

Fortsatt er gulv og vegger dekket av papir og maskeringstape, møbler beskyttet, utstyr monteres og tester utføres.

Mannskapet som styrer skuta er innleid norsk besetning fra OSM. Utenom en gjeng italienske verftsarbeidere, går norske leverandører rundt i gangene for de siste monteringene. Innimellom tar skipet korte testturer.

Til kai i Bergen. Foto: Susanne Rislå Andersen

Håndsydde luer

Etter overlevering ut på vinteren tar Hansen og hans norske besetning over. Overstyrmann Øyvind Nilsen har allerede kommet om bord. Nå får han betalt for å sitte på google. Månedsvis i is langt fra folk krever god utrustning.

– Mye må letes opp på nettet for å kunne sette opp alt vi trenger til handlelisten. Den blir omfattende når skipet skal utstyres for Antarktis. Vi bruker blant annet selskinnsluer for å holde varmen, og disse håndsys av noen få aktører.

Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann Øyvind Nilsen på bro. Totalt har Kronprins Haakon 8 ulike steder hvor det er mulig å navigere Kongsberg-utstyret. Foto: Sigrid Haaland

Når skipet legger ut på tokt vil det i tillegg til et fast mannskap på 16, være opptil 39 ekstra forskere.

Uansett om skipet er i Antarktis eller i Arktis blir det svært øde. Alt som trengs av forsyninger må tas med.

– Det er 102 tanker til ballastvann, drivstoff og ferskvann om bord. Drikkevannet produseres på skipet av sjøvann ved hjelp av omvendt osmose. Det er kapasitet til vannproduksjon på 45 kubikk.

Nødvendig erfaring

På syv plasser fra bro, i tillegg til mulighet for å manøvrere fra dekk 10, kan kapteinen styre skipet.

Når de kommer i isen er det likevel erfaring som teller mest. Kapteinen tar ut iskart, beregner vær og vindretninger for å navigere. Likevel er det vanskelig å forutse drift av is.

– Jeg har kjørt meg fast i isen mange ganger, men alltid kommet løs. Alt avhenger av vind og strømforhold i områder hvor man ferdes.

Et 4,4 centimeter tykt skrog skal hjelpe Kronprins Haakon til å knuse seg gjennom islagte farvann.

– Skrogformen er laget for å gå i is, og noe av det sterkeste som finnes på skip som ikke er rene isbrytere. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er utrolig manøvrerbart blant isråkene. Jeg har aldri vært borti noe slikt før.

Katrine Husebø fikk drømmejobben på Kronprins Haakon. Foto: Sigrid Haaland.

Unik mulighet

Det var nettopp muligheten til å operere i is som trigget mange til å søke jobb på Kronprins Haakon.

Katrine Husebø er fersk både på båten og i rederiet. Da Havforskningsinstituttet skulle ha nye sjøfolk ble det telefonstorm. 27-åringen trakk det lengste strået blant flere hundre

– Dette er en sjanse man ikke får ofte i livet. Jeg gleder meg til å komme til Antarktis, sier Husebø.