Katrine Trovik er sjef for bedriftsmarkedet til DNB mellom Kristiansund og Arendal, og dermed hele Vestlandet.

På kundelisten står alt fra verft til utstyrsleverandører og fergeoperatører – nesten alt av landbasert næringsliv som ikke faller direkte inn under shipping, olje- og gass og fiskeri.

Oljeprisfallet i 2014 merket de veldig godt, og de to påfølgende årene var det få lyspunkter.

– Vi merket oljesmellen godt. Generelt kan du si at det var i denne regionen vi tok den største andelen av tapene for bedriftsmarkedet, sier Trovik til Sysla.

I DNBs kvartalsresultat som kom i dag vises et resultat på nærmere 6,9 milliarder kroner i fjorårets fjerde kvartal, en økning på en halv milliard kroner fra samme periode året før.

– 2018 var året som ble bedre enn mange hadde fryktet, sier konsernsjef Rune Bjerke.

Han viser til de betydelige svingningene i de internasjonale finansmarkedene, som blant annet resulterte i et bratt børsfall på slutten av fjerde kvartal.

Les mer om tallene i faktaboksen under: 

Nøkkeltall fra DNB ASAs resultatregnskap for fjerde kvartal 2018.

Tall for samme periode 2017 i parentes.

* Driftsinntekter: 13,502 milliarder kroner (13,278 milliarder kroner)

* Driftsresultat: 6,872 milliarder kroner (6,374 milliarder kroner)

* Resultat før skatt: 7,136 milliarder kroner (6,823 milliarder kroner)

Ser den elektriske revolusjonen i tallene

Også for DNBs avdeling på Vestlandet går det godt. I 2017 snudde det, og tallene for 2018 er enda bedre.

Topplinjen for bedriftsmarkedet i Troviks region gikk fra litt over 2 milliarder til 2,3 milliarder kroner.

Det inkluderer alt fra renteinntekter, valutaforretninger og garantier for de 20.000 kundene, og innebærer en bedring på 13 prosent sammenlignet med 2017.

Nettoresultatet før skatt og tap økte enda mer, fra 1,347 milliarder til 1,579 milliarder. Det er 17 prosent opp.

Det interessante med årets resultat for bedriftsmarkedet for Vestlandet, er at den elektriske revolusjonen til sjøs vises igjen i tallene.

– Da vi så gjennom tallene sto det ganske klart frem, sier Torvik.

Kjennskap ga større mulighet til å ta risiko

Før 2014 var det stort sett offshorebåter som ble bygget ved norske verft, og veldig mye av leverandørindustrien rundt var rettet mot offshore.

Da bunnen falt ut av det markedet, og det plutselig var alt for mange offshorebåter i markedet, måtte verftene omstille seg fullstendig.

Det måtte også utstyrsprodusentene.

Trovik sier de har lagt mye innsats i å kjenne bedriftene og verdikjedene inngående. Det har ført til at de har vært i stand til å ta mer risiko enn hvis de bare hadde brukt kalkulatoren.

– Og nå ser vi at det begynner å gi avkastning, sier Trovik.

Også på verftssiden har det vært svært tøffe tak.

Enorme arbeidsplasser som Kleven i Ulsteinvik har holdt på å gå over ende, og samtlige av de største verftene har fått kjenne omstillingen på kroppen.

DNB er hovedbank for tilnærmet alle sammen.

– Må være der i motgang og medgang

Trovik medgir at det har vært tøffe diskusjoner i banken, om hvor langt de skulle strekke seg for å stå ved verftene gjennom nedturen.

Alternativer som å trekke seg ut, konkurs og eierskifte har vært diskutert heftig. Men også hvordan finansieringsbehovene knyttet til nye kontrakter skulle løses etter hvert som verftene igjen fylte opp ordreboken.

– Det er nok riktig å si at verftene er det vi har brukt mest tid på de siste årene i min avdeling, sier Trovik.

– Og det er de som mener at vi har strukket oss for langt, fortsetter hun.

Problemet når du finansierer så stor deler av verdikjeden som DNB gjør, er at hvis verftet går konkurs, lider underleverandørene som du også har lånt ut penger til.

Fortsatt er DNB hovedbank for tilnærmet alle de største verftene i Norge.

– Vårt primære mål er å være bank for norsk næringsliv. Da må vi være der i motgang og medgang, og det har vi vist nå, sier Trovik.