Normand Ocean er en svipptur innom Bergen.

Konstruksjonsskipet til Solstad Farstad har mannskapsbytte, før de skal tilbake på kontrakten med Deepocean.

26 sjøfolk går av, og 26 nye går opp landgangen i løpet av de korte timene båten ligger til kai.

En av dem som har flydd til Bergen for å mønstre på, er 23-åringen Bjarki Uglenes Petursson.

– Inkludert kadettiden er dette den femte båten jeg er på, sier Petursson foran landgangen.

Elendige jobbutsikter

For en knapp måned siden var han med på å ta forsyningsskipet Normand Skipper ut av opplag (se video under).

Noen dager etter at han var ferdig der, fikk han en telefon, og ble spurt om å møte på kaien i Bergen.

23-åringen kommer fra en familie av sjøfolk.

Faren er fisker. Bestefar var sjømann. Onkler og grandonkler har bakgrunn fra sjøen.

Da oljeprisen stupte i 2014, hadde 23-åringen akkurat satt seg på skolebenken for å bli styrmann.

Selv om jobbutsiktene var begredelige, var han aldri spesielt i tvil om den beslutningen.

– Det var ikke så kjekt. Å sitte på skolebenken og utdanne meg til et yrke hvor jeg vet det er vanskelig å få jobb. Men det er nå dette jeg har lyst til å jobbe med.

Reddet av matrosfagbrev

Han gikk inn som lærling i Forsvaret etter videregående, og etter å ha studert til styrmann hos NTNU i Ålesund gikk han om bord i en offshore-båt for å jobbe for første gang.

Det var som kadett hos Ålesund-rederiet Farstad.

Etter at kadettiden var ferdig, ble det  raskt klart at det ikke kom til å bli noen styrmann-jobb på ham med det første.

Petursson var imidlertid fast bestemt på å jobbe til sjøs likevel. Og det var i offshore han fikk napp først.

Nå er han på sin femte offshore-båt i karrieren. Som matros.

– Det som kanskje har reddet meg i de månedene etter at jeg løste ut mitt styrmanns-sertifikat, er det at jeg har matrosfagbrevet fra før, sier han.

Vil bli kaptein

Inntil videre jobber han som vikarmatros i Solstad Farstad.

Bjarki Uglenes Petursson (23) mønstrer på Normand Ocean. Foto: Gerhard Flaaten

– Man må bare være fleksibel når markedssituasjonen er og har vært slik den er.

Når telefonen ringer, er han klar til å reise ut.

– Jeg går bare fra tur til tur. Men jeg vil heller jobbe som matros, enn å være arbeidsledig styrmann hjemme. Jeg tenker det er bedre. Og få litt inntekt, i hvert fall.

Petursson er klar på at drømmen er å lære mest mulig om yrket han har utdannet seg til, og forhåpentligvis ende opp som kaptein til slutt.

Men nå trives han som matros.

– Man må stå og slite med trossene, men det er artig det og – å få brukt kroppen litt. Jeg tar det mens jeg er ung, sier han og ler.

– Har du vurdert å gjøre noe annet?

– Nei, aldri. Dette er det jeg ønsker å jobbe med, og da faller det meg ikke inn å gi opp selv om det oppstår utfordringer.

Flere går i lavere stillinger

Petursson er ikke den eneste offshore som går i en stilling han er overkvalifisert til. når det kommer til formell kompetanse.

– Jeg har jobbet med, og kjenner flere som er i samme situasjon som meg. Altså som har styrmannssertifikat, men jobber som matros, sier han.

Da Solstad Farstad tok Normand Skipper ut av opplag, for eksempel, var overstyrmannen tidligere kaptein. Førstestyrmannen hadde gått som overstyrmann. Blant matrosene var det én kranfører, og Petursson, som har papirer til å gå som andrestyrmann.

Nøyaktig hvor mange som har formell kompetanse som er høyere enn stillingsnivået deres finnes det ingen oversikt over, men det er mange.

– Vi har ikke tall på dette, men det er bare å se hvor mange båter som ligger i opplag, sier administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande.

For mange kapteiner

Heller ikke Johnny Hansen, leder for Norsk Sjømannsforbund, har tall som kan si noe om omfanget.

– Men vi kjenner til tilfeller hvor for eksempel styrmenn har begynt å jobbe som matroser, sier han.

Det at ansatte går inn i lavere stillinger enn de har hatt, skjer som følge av forhandlinger mellom de tillitsvalgte og ledelsen i rederiene, forklarer Sande i Sjøoffisersforbundet.

Når det skal nedbemannes, fremmer de tillitsvalgte krav i henhold til avtaleverket om at først og fremst ansienniteten skal være styrende for hvem som blir oppsagt.

De som har jobbet lengst i rederiet, og dermed har lengst ansiennitet, skal i utgangspunktet få beholde jobben.

Men med nesten 140 offshore-båter i opplag, er det grenser for hvor mange kapteiner rederiene trenger.

– De unge blir skviset ut

Det som da skjer, er at de tillitsvalgte ber om at de ansatte med lengst ansiennitet skal få tilbud om å gå inn i en lavere stilling, gjennom såkalt endringsoppsigelse, med de endringer det medfører for lønn og arbeidsvilkår.

Slik ender mange opp i en stilling de formelt er overkvalifiserte til.

– Vi har stått knallhardt på at denne muligheten må tilbys av rederiene. De aller fleste ansatte aksepterer det. Alternativet er i de aller fleste tilfeller arbeidsledighet, sier Sande.

Konsekvensen blir at du finner folk med høyere kvalifikasjoner og ansiennitet i lavere stillinger enn normalt.

– Ansiennitetsprinsippet må være førende. Problemet med dette er at de unge blir skviset ut. Men de vil forhåpentligvis få jobbene tilbake når markedet tar seg opp, sier Sande.

– Det er bare å holde motet oppe

Vikarmatros Petursson endte ikke som matros som følge av endringsoppsigelse, men brukte fagbrevet som en vei inn da det var knapt med jobber.

Han er klar på at her er det bare å holde ut.

– Hvordan er det å jobbe slik som du gjør, og ikke vite hva du skal gjøre en måned frem i tid?
– Det er selvfølgelig ikke en ønskelig situasjon. Det er umulig å planlegge langt fram i tid for man vet ikke når man jobber eller ikke, men på en annen side så får man reist rundt på forskjellige båter og møtt mange nye folk. Det er bare å holde motet oppe, og se det positive i det man gjør, sier 23-åringen.