Motstanden har vært stor mot forskriftsendringen som skal la Color Line flagge om Kiel-fergene sine.

Nå kaster også deres største konkurrent i Norge, norskeide Fjord Line, seg inn i kampen (les mer om bakgrunnen for saken ved å klikke på faktaboksen under).

– Vi mener denne forskriften er konkurransevridende, sier konsernsjef Rickard Ternblom i Fjord Line.

Dette er saken

  • I februar i år ble en årelang kamp avgjort: Forskriftsendringen som skal la Color Line flagge Kiel-fergene sine fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble vedtatt.
  • I dag seiler samtlige rederiets seks passasjerferger på fire linjer mellom Norge, Sverige, Danmark og Tyskland under NOR-flagget, som krever norsk tariff om bord.
  • Color Line er det eneste rederiet med utenriks passasjerferger som fører norsk flagg på sine skip i dag.
  • De har i åresvis truet med å flagge ut dersom ikke rammebetingelsene bedres, og i 2015 fikk de endelig svaret de ville ha fra regjeringen: en endring i fartsområdebegrensningen skulle komme.
  • Forslaget til ny forskrift ble endret flere ganger, og først vedtatt i februar i år.
  • Innføringen av den lar imidlertid vente på seg.
  • Fagbevegelsen har markert sterk motstand mot regelendringen, som vil la Color Line si opp inntil 685 norske ansatte og erstatte dem med utenlandsk arbeidskraft som koster mindre.
  • Opposisjonen på Stortinget fremmet i mars et forslag om å utsette innføringen, og vil utrede hvilke konsekvenser ordningen vil få for de andre nordiske landene.
  • Saken ligger nå hos Næringskomiteen, som har utsatt sin innstilling til 22. mai. Cirka en uke etter det skal saken debatteres i Stortinget.

Rederiet, som betjener ruter mellom Kristiansand – Hirtshals, Sandefjord – Strømstad, og Bergen – Hirtshals via flere norske havner, flagget ut til Danmark i 2004. Nå har de alle sine fire passasjerskip under Dansk Internasjonalt Skipsregister (DIS).

Det er dit Color Line gjennom flere år har truet med å flagge sine skip, dersom rammevilkårene i Norge ikke ble bedret.

I 2014 sa konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, at konkurranseulempen ved å ha de seks skipene til rederiet  i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) sammenlignet med DIS var på rundt 150 millioner kroner i året.

Mathiesen sa i fjor at konkurranseulempen mot Danmark ikke hadde endret seg vesentlig, på tross av høyere dansk kronekurs og en bedret norsk refusjonsordning for sjøfolk. Nå vil han ikke kommentere hvordan regnestykket ser ut.

Les hele svaret fra Color Line her

Ternblom i Fjord Line mener Color Line har presentert uriktige tall.

– Dersom vi hadde flagget om våre skip fra DIS til NOR i dag, ville det gitt en positiv årseffekt på mellom 10 og 15 millioner norske kroner. Og da har vi ikke engang tatt med kasinoinntektene, som ville utgjøre flere titalls millioner, sier han.

– Kan umulig stemme

Den danske kronen har styrket seg betydelig mot den norske de siste årene. På det laveste i 2014 var kursen 108 norske kroner for 100 danske, mens den nå ligger på rundt 130 norske kroner for 100 danske.

Ternblom sier at valutaeffekten alene utjevnet konkurranseulempen mellom NOR og DIS allerede i 2015.

Klikk faktaboksen under for å lese mer om Fjord Line

Fjord Line

  • Har hovedkontor i Egersund og ellers kontorer i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Langesund, Sandefjord, Strömstad og Hirtshals, samt salgskontorer i Tyskland, Nederland, Polen og Litauen.
  • Det var per 30. september 2017 686 årsverk i Konsernet, hvorav 213 landbasert og 473 basert ombord.
  • De fire skipene seiler alle under dansk flagg, og drifter tre ruter mellom Norge og Danmark og en rute mellom Norge og Sverige.
  • Den 1. januar 2016 åpnet konsernet en ny innenriksrute mellom Bergen og Stavanger.
  • Det australske verftet Austal Ships Pty Ltd bygger et nytt fartøy for rederiet, som skal gå mellom Kristiansand og Hirtshals og ha en kapasitet på 1200 passasjerer og 400 biler.
  • I 2016 hadde Fjord Line AS 1,17 milliarder i inntekter, og et negativt resultat før skatt på 12,4 millioner.
  • Per 30. september 2017 kontrollerer Frode Teigen 52,2 % av aksjene i Fjord Line gjennom selskapene Kontrari AS/Kontrazi AS, mens Ferd AS eier 44,6 % av aksjene.

Kilder: Selskapets 3. kvartalsrapport 2017, Bizweb

– Men det er først etter at full nettolønn ble innført i 2016 at NOR-registeret begynte å bli riktig interessant, sier han.

Klikk her for å dele denne saken på Facebook!

Innføringen av full nettolønn på NOR-skip innebærer at arbeidsgiveren får refundert av staten det hun betaler i arbeidsgiver- og trygdeavgift, i tillegg til det arbeidstakeren til sjøs betaler i skatt.

– Selv om vekslingskursen skulle falle ned til 118 norske kroner for 100 danske, vil det med denne ordningen være gunstigere å ha et skip flagget i NOR enn i DIS, sier Ternblom.

Hyret inn konsulenter

Dermed mener han at Color Lines regnestykke, som har vist en konkurraneulempe motsatt vei, umulig kan stemme.

– Vi mener det er feil. Faktum er at vi ville tjene på å ha skipene i NOR fremfor i DIS, sier Fjord Line-sjefen.

– Hvordan vet du at tallene du opererer med er riktige?

– Vi opererer med faktiske tall i sammenligningen av betingelsene. Vi har videre hyret inn to eksterne konsulenter som har sammenlignet betingelsene på norsk flagg med dansk flagg, og kommet frem til dette.

Mathisen i Color Line svarer som følger på utspillet:

– Vi ønsker ikke å gå ut med tall fordi vi anser det som en lite aktuell problemstilling nå. Vi avventer og ser hva som skjer med de norske rammevilkårene.

Les hele svaret fra Mathisen her

– Dansk flagg fremstilt feil

Ternblom mener Color Line har fremstilt det danske flagget som gunstigere enn det i realiteten er.

– Fjord Line har danske vilkår og seiler under dansk tariff. Det er alt annet enn et bekvemmelighetsflagg.

Og etter 2016 er altså refusjonsordningen i Norge gunstigere enn i Danmark, ifølge Ternblom.

Han mener at de norske politikerne som har vedtatt forskriften i Norge er ført bak lyset.

– Til en viss grad er de det. Fakta i diverse utredningsorgan har ikke godt nok belyst situasjonen. Dansk flagg har åpenbart blitt fremstilt som mer gunstig enn det er. Men jeg kan ikke kommentere hvordan denne prosessen har gått til, da vi ikke har vært en del av den, sier Ternblom, som har vært konsernsjef siden 2015.

Flagget ut mens Color Line ble

Han sier at de ikke på noe tidspunkt er blitt kontaktet av verken fartsområdeutvalget, departement eller andre. Det mener han burde skjedd.

– Color Line har vært tungt involvert i prosessen. Det ville være helt naturlig at Fjord Line, som det eneste andre norskeide fergerederi, ble tilsvarende involvert. Fjord Line har førstehåndskunnskap til de danske rammevilkårene. Dessuten er Fjord Line eneste rederi som opererer passasjerskip i utenriksfart fra Norge som faktisk har gjennomført et flaggbytte fra NOR til DIS.

Dette svarer statssekretæren på kritikken fra Fjord Line

– Color Line sier at de har valgt å være norske, og betalt prisen for det. Dere flagget ut i 2004. Hvorfor gjorde dere det?

– Stortinget vedtok i 2004 å ikke videreføre nettolønnsordningen som på det tidspunkt var en årlig budsjettpost. Rammevilkårene under DIS var forutberegnelige og på det tidspunkt gunstigere. Helhetsbilde gjorde at vi var tvunget til å flagge ut for å overleve, sier Ternblom.

Men nettolønnsordningen ble videreført, og har eksistert siden.

– Så ble det norske flagget gunstigere. Er dere såre for at valget dere tok i 2004 ikke står seg like godt i dag?

– Nei, den typen emosjonelle vurderinger driver vi ikke med.

– Urettferdig behandling av konkurrentene

– Fjord Line har ikke uttalt seg om denne saken tidligere, selv om prosessen har pågått i flere år. Hvorfor kommer dere på banen nå?

– Det er fordi forskriften har blitt forandret fortløpende. Inntil den utseilte distansen for å kvalifisere ble endret fra 175 til 300 nautiske mil mente vi det var en god ordning, sier Ternblom.

I den versjonen av forskriftsendringen som ble vedtatt i februar, må distansen mellom den norske og den utenlandske havnen være minst 300 nautiske mil for at fergen skal kvalifisere til å flagge til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

Det vil i praksis si at kun ferger mellom Norge og land utenfor Norden kan benytte NIS-flagg, som medfører muligheten til å bruke utenlandske ansatte på deres lokale tariffavtaler i deler av besetningen.

Av de eksisterende rutene ut fra Norge i dag, er det kun Kiel-fergene til Color Line som kvalifiserer til det vedtatte distansekravet.

Da distansekravet var 175 nautiske mil, kvalifiserte også danskebåtene til Fjord Line.

– Vi mener Nærings- og Fiskeridepartementet var inne på noe da de mente 175 nautiske mil var en riktig grense. Vridningen til 300 nautiske mil er skreddersøm for Oslo – Kiel og Color Line. Vi mener det er urettferdig behandling av konkurrentene i Norden. Nå favoriserer de én aktør.

Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) sier til Sysla at de endret grensen fra 175 til 300 nautiske mil nettopp for å sikre at ingen av de skandinaviske fergerutene blir omfattet av endringen.

Les hele svaret fra statssekretæren her

Vil ikke flagge til Norge

Men uansett hva grensen hadde vært, ville det ikke påvirket flaggvalget til Fjord Line.

– Ville dere flagget deres ferger til NIS, dersom dere hadde muligheten?

– Av hensyn til våre ansatte ville vi ikke det, sier Ternblom.

Du kan dele denne saken med dine venner på Facebook ved å klikke her.

– Hva med NOR. Deres egen utregning viser at dere ville tjent 10 – 15 millioner norske kroner i året på å flagge dit. Vil dere gjøre det?

– Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut. Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb, sier Ternblom.

Varsler mulig omkamp

Fjord Line-sjefen håper forskriftsendringen ikke blir innført.

– Nå følger vi saken tett. Vi forventer at fakta kommer på bordet slik at departement og Storting kan ta riktige beslutninger.

Regjeringspartiet Frp har signalisert at de kan komme til å skifte side i saken, og gå mot regelendringen.

Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å utsette innføringen av forskriften, og utrede konsekvensene for de andre nordiske landene.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sa til Sysla forrige uke at han ikke vil innføre forskriften før denne saken er behandlet i Stortinget.

Det skjer etter planen i slutten av mai.

Onsdag ble saken debattert i Stortingets spørretime. Se opptak her.