Klikk play over for å se videoen!

Klokken har nettopp passert seks om morgenen.

Det er midten av februar, og båter til flere milliarder kroner bades i snø og blått vinterlys langs kaiene på Husøy i Karmøy.

På utsiden av Normand Mariner ligger Normand Skipper.

Basen til Norges største offshore-rederi er nesten helt stille, med unntak av en svak brumming.

Brummingen stammer fra maskinrommet til Normand Skipper. De har startet opp hovedmotorene, og denne gangen er det ikke for å unngå rust på maskineriet.

Normand Skipper var blant de første som ble sendt i opplag da oljeprisen stupte. Siden har den vært inn og ut av bøyene flere ganger.

Siden i mai i fjor har den drøyt 90 meter lange forsyningsbåten ligget i ro på Husøy.

Men nå er dagen kommet. Solstad Farstad-båten skal ut av opplag igjen.

– Det har gått i ett

– Endelig får vi gå fra kai, sier vikarmatros Bjarki Uglenes Petursson (23), den yngste om bord.

Mannskapet på 14 har vært våkne lenge.

Opplags-teamet, som har holdt båten ved like mens den har ligget i opplagsbøyene siden mai i fjor, er også i full sving.

Bjarki Uglenes Petursson og kollegaene på dekk håndterer trossene.

I flere uker har de vasket tanker, testet kraner, skrubbet og skrudd.

– Det har gått i ett. Vi har knapt hatt tid til kaffepauser, sier Petursson.

Én etter én slakkes trossene, og løftes av pullertene på land, før 23-åringen og de andre på dekk drar dem om bord i det 13 år gamle forsyningsskipet.

Alt må skje i riktig rekkefølge.

Petursson trykker inn knappen på walkie talkien, og gir beskjed opp til broen om at nok en trosse er løs.

Nå nærmer det seg.

Klikk her for å høre vår podcast-spesial om hva som er viktig å huske på når en legger offshore-skip i opplag – og når man skal ta dem ut igjen.

Det er offisielt

På broen freser kaffetrakteren seg ferdig med en ny ladning. En rød lampe i taket gir nok lys til å se hvor en går, uten å ta fra en nattsynet.

Offiserene går stille mellom konsollene. Kaptein Mads Rasmussen drar i en hendel, trykker på en knapp, stirrer lenge på en skjerm.

Kaptein Mads Rasmussen på broen til Normand Skipper. Nærmest kamera står overstyrmann Pål Roar Sandøy.

En ny alarm går, etterfulgt av en rask beskjed ned til kontrollrommet. Svaret kommer umiddelbart, og alarmen stilner.

Rasmussen setter seg i stolen, drar forsiktig i en spake. 5000 tonn offshore-båt beveger seg sakte sidelengs, vekk fra kaien.

Klokken er litt over 8. Det er offisielt. Normand Skipper er ute av opplag.

– Det er fantastisk. Dette er første gang jeg tar en båt ut av opplag, sier Rasmussen.

Nesten alle har gått ned i stilling

Mens det lysner utenfor tar mannskapet fatt på de siste testene, før kursen settes nordover opp gjennom Karmsundet, til tørrdokken hos Aibel i Haugesund.

Av de 14 mannfolkene på dette skiftet, er det bare 2 som har jobbet om bord på båten tidligere.

Som kaptein er Rasmussen en av få som ikke har gått ned i stilling.

Overstyrmannen gikk tidligere som kaptein. Førstestyrmannen var overstyrmann. Vikarmatros Petursson har papirer til å jobbe som andrestyrmann. Kollegaen hans på dekk har jobbet som kranfører.

– Det har vært tungt de siste årene, sier Thore Thoresen.

Thore Thoresen styrer daviten og får de siste av mannskapet om bord.

62-åringen har ikke lang tid igjen før han kan gå av med pensjon.

– Jeg skal holde ut litt til. Så håper jeg markedet bedrer seg, så der blir jobb til de unge, fremadstormende, sier han.

Kalte fusjonen et bakholdsangrep

Thoresen har mange år bak seg i Karmøy-rederiet Solstad.

Flere av kollegaene hans om bord på Normand Skipper, hadde nok aldri forestilt seg at de skulle jobbe på en båt med et navn som begynner med Normand, slik alle Solstad-skipene gjør.

For få år siden konkurrerte båtene til Farstad, Rem, Solstad og Deep Sea Supply om de samme kontraktene. Så falt bunnen ut av markedet, og inntjeningen stupte, mens gjelden forble skyhøy.

Det førte til noen endringer i norsk offshore-næring få hadde forestilt seg.

Den mest dramatiske og vidtrekkende, er sammenslåingen som kulminerte i rederinavnet Solstad Farstad.

Det startet da Solstad, med Kjell Inge Røkke og Aker i ryggen, slukte Fosnavåg-rederiet Rem sommeren 2016.

Ett år etter fikk de John Fredriksen med på laget, som la Deep Sea Supply-flåten sin i potten, og bidro med penger til å ta over Ålesund-rederiet Farstad.

Nå er de fire selskapene, og sjøfolkene deres, bokstavelig talt i samme båt.

Vondt blod på toppen

Det har ikke skjedd uten brudujler. Verken Rem eller Farstad ønsket dette utfallet.

Rem-gründeren kalte manøveren et bakholdsangrep. Farstad-eieren ba om å få fjernet Farstad fra rederinavnet bare få måneder etter avtalen var signert. Han mente Aker-sjefene ga lovnader de ikke holdt, noe Aker selv benekter.

Fusjonen som ble til SolstadFarstad

  • Det har gått over et halvt år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
  • Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
  • I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
  • Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
  • Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.

Heller ikke i toppledelsen var stemningen kjempegod.

Det var ingen fra det øverste nivået i Farstad som ble med over i den nye organisasjonen, og knapt noen på de to neste nivåene i landorganisasjonene.

Disse grepene er gjort med landorganisasjonen

Det vonde blodet som ligger i kjølvannet av fusjonen til verdens fjerde største offshore-rederi, synes imidlertid å stoppe der.

De siste fortøyningene tas om bord.

Om bord på Normand Skipper er det ingen tegn til feider, fraksjoner eller dårlig stemning. De 14 på dette skiftet skal ta en båt ut av opplag, komme i jobb, seile, fremfor å ligge ved kai. Få kollegaer i arbeid.

– Det ser ut som det bedrer seg

For dem har de mistet mange av.

Bare i Solstad forsvant 500 ansatte fra 2014 til 2016. Men ingen skal anklage mannskapet på Normand Skipper for å være pessimister. Markedet bedrer seg. Det blir bedre nå. 2018 blir et bedre år. Det er mantraene som går igjen.

Og i alle fall på noen punkter, kan det se ut som de har rett. Etterspørselen etter forsyningsskip og ankerhåndteringsskip har bedret seg måned for måned siden i fjor høst, hvis en sammenligner med samme måned året før.

De fleste rederiene er ferdige med restruktureringer av gjelden, som skal gi dem pusterom frem til cirka 2020, med mindre det går fullstendig åt skogen.

Ratene er fortsatt ikke mye å skryte av. De dekker driftsutgiftene og litt til. Men ting kan tyde på at de i det minste har nådd bunnen.

Tidligere denne uken kunne en av konkurrentene lenger nord, Eidesvik, fortelle at de faktisk ansetter folk igjen, etter å ha halvert staben til 400 ansatte.

I vinter ble det fryktet nok en storstilt nedbemanning i Solstad Farstad. Det endte med at 25 ansatte fikk beskjed om at jobben deres sto i fare – langt færre enn de mange hundre en fryktet kunne bli arbeidsløse.

For litt over ett år siden, i februar 2017, lå over 180 norskkontrollerte offshore-båter i opplag.

Det ble den foreløpige rekorden. Nå er det cirka 145, av en total flåte på i underkant av 600 skip.

– Det ser ut som det bedrer seg nå, sier kaptein Rasmussen.

Smått poetisk

På et tidspunkt lå så mange båter i opplag på Husøy at det knapt var mulig for fiskebåtene å passere.

Det ligger fortsatt Solstad-oransje båter langs kaiene, men langt fra så mange som det har vært.

Sjekk opplagsregisteret her!

Nå forsvinner de bak oss mens vi seiler opp gjennom Karmsundet. Passerer fire Solstad-båter i opplag noen hundre meter fra kirkegården til Olavskirken utenfor Avaldsnes.

 

Passerer to oransje båter i opplag ved Storasund på vei inn til Aibel.

 

Mens vi nærmer oss den gigantiske tørrdokken utenfor Haugesund, fyller den gigantiske Johan Sverdrup-plattformen brovinduet.

Det er smått poetisk, egentlig:

Til sommeren skal Solstad Farstad-fartøyet frakte rør som skal knytte nettopp denne plattformen til mottaksanlegget på Mongstad, nord for Bergen.

Flere millioner liter

Normand Skipper er en stor supply-båt, men alt er relativt. Kaptein Rasmussen har ingen problemer med å holde god klaring mot sidene av den 45 meter brede dokken på vei inn.

Store treblokker står klare på bunnen. De skal holde 5000 tonn båt oppe og på plass når dokken er tømt.

Kastelinene til seks trosser hives på land. Etter litt slakking og stramming ligger fartøyet akkurat der det skal.

En dykker går i vannet for å dobbeltsjekke at blokkene treffer rett i forhold til spantene.

Mannskapet går i messa for å spise middag, mens millioner liter sjøvann pumpes ut.

I dag serverer kokken svinekoteletter og stekt fisk.

Han har nettopp fått tilbud om fast jobb, etter å ha jobbet frilans hos forskjellige rederier i åresvis.

Praten går om hvem som skal i land i Haugesund, hvem som er med på kino. Dette blir rolige dager, sammenlignet med de siste ukene.

5000 tonn supply-båt i tørrdokk.

 

Tilbake i jobb

Når Normand Skipper forlater dokken en drøy uke senere, med gjennomgåtte sertifikater, nymalt og fin, settes kursen etter hvert nordover.

Den første oljeinstallasjonen som betjenes, er Transocean Arctic, ut fra Florø.

Frem til Statoil-kontrakten begynner, skal båten jobbe i spot-markedet.

Snittratene der ligger på noe over 60.000 kroner dagen, knapt nok til å dekke driftsutgiftene på en slik båt.

Fortsatt ligger 50 av 147 Solstad Farstad-båter i opplag.

Men ikke Normand Skipper.

Normand Skipper er ferdig i dokken i Haugesund. Foto: Knut Jarle Ytreland