Simon Møkster-skipet Stril Explorer lever opp til navnet sitt. Med maritime arkeologer om bord dro fartøyet i fjor høst på oppdagelsesreise i Svartehavet.

– Jeg har sett skipsvrak på tv, men det var utrolig spennede å få være med selv, oppdage nye og bruke skipets tekniske utrustning til å skape historie, sier kaptein Frode Gilje i Stavanger-rederiet.

44-åringen har jobbet på sjøen siden han var 19 år, men ekspedisjonen ble en helt unik opplevelse.

På havbunnen fant forskere fra det maritime arkeologiprosjektet “Map Black Sea” over førti eldgamle skip. Målet var å avdekke tusenvis av år med historie dypt under havoverflaten av Svartehavet.

Skipsvrak fra den osmanske periode med godt bevart treutskjæringer. De tredimensjonale bildene er tatt ved hjelp av kamera montert på det fjernstyrte undervannsfartøyet med avstandsmålinger produsert av sonarer. Foto: Kroum Batchvarov / Black Sea Map

Med to fjerstyrte undervannsfarkoster (ROV) har de undersøkt hvilke mysterier havbunnen rommer. Oppdagelsene ble fulgt direkte på skjermer på skipet.

– Med ROV’en filmet vi både kjente skipsvrak og jaktet på nye. Samtidig ble det tatt mye bunnprøver som forskerne skal analysere for å kunne gå bakover i historien.

Foto: Black Sea Map

“Undervanns-lab”

På grunn av det lite oksygenrike vannet bevarer Svartehavet gjenstander bedre enn andre marine miljø, og er derfor regnet som et av verdens fineste “undervanns-laboratorier”.

Aldri før har bulgarske farvann i Svartehavet blitt undersøkt i dette omfanget. Maritime arkeologer og marine geofysikere har samarbeidet om opptak, datering og forstå de historiske funnene.

I alder spenner fartøyene over et årtusen, fra det bysantinske til det osmanske imperiet, fra det niende til det 19. århundre.

Forskningsleder Kroum Batchvarov forteller at ekspedisjonen vil undersøke hvordan befolkningen ble påvirket av endrede havnivåer på slutten av forrige istid. Den vil også forsøke fastslå hva som var havets laveste nivå, og når Svartehavet ble forent med Middelhavet igjen.

– Oppdagelsen av skipsvrakene er egentlig utenfor ekspedisjonens oppgave, men likevel uhyre spennende. De gir mye informasjon om koblingen til fortiden, sier Batchvarov.

Foto: Frode Gilje

Hektisk i byssa

På Stril Explorer var skipets maritime mannskap på atten stykker sammen med forskere, prosjektmedlemmer, filmteam og seks norske ROV-piloter.

– Sytti personer er maksgrensen om bord, og stort sett var det mellom seksti og sytti stykker. Vi hadde blant annet grupper av britiske skoleelever med i korte perioder. Det ble spesielt hektisk for byssedepartementet, som serverte mat døgnet rungt, vasket lugarer og skiftet på senger. De gjorde en fantastisk jobb.

Hele mannskapet stod på for at oppdraget skulle bli vellykket, og oppdraget hadde en litt mykere profil enn kapteinen er vant til.

Til neste år kommer dokumentaren fra ekspedisjonen. Å ha et filmteam om bord er ikke dagligdags for kapteinen.

– Det er litt krevende for oss som ikke er vant til å ha et kamera i fjeset eller en mikrofon over hodet døgnet rundt.

Gilje er spent på resultatene av funnene. Men først skal forskningsteamet ut på ny ekspedisjon.

– Vi er opptatt på andre oppdrag, så prosjektetteamet skal ha annet fartøy. Men jeg skulle gjerne vært med.

Fjernet krigsminer

I øyeblikket brukes Stril Explorer til gassrørinspeksjon i Østersjøen.

Skipet er på langtidsleie hos svenske MMT, og har hatt flere litt uvanlige oppgaver.

For vindindustrien har fartøyet vært med å rydde havbunnen for gamle krigsminer.

I fjor vinter skaffet svenskene jobb til Stavanger-rederiets skip i Karibien, for undersøkelser knyttet til etablering av offshore-kraftverk for energiproduksjon til franske Martinique.