– Det var et høydepunkt å se at skipstegningene faktisk har blitt til et verktøy, sier kaptein Karl Robert Røttingen fra Havforskningsinstituttet.

Han er sjef på det nye polarskipet Kronprins Haakon. I slutten av juli fikk Røttingen endelig testkjøre det kommende forskningsskipet.

– Jeg gleder meg som en unge til å ta henne i bruk.

Siden 2013 har Røttingen fulgt prosjektet. Han har et stort eierskap til båten.

Om Havforskningsinstiuttet / “Kronprins Haakon”

  • Havforskningsinstituttet har ca 750 ansatte på land og sjø, og hovedkontor i Bergen.
  • Flåten er på havet over 1600 døgn i året. Forskningsfartøyene er de viktigste redskapene for innsamling av data innen marine resurser og miljø.
  • Instituttet har ansvar for driften av fem store forskningsfartøy, og leier i tillegg kommersielle fartøy med nærmere 1000 toktdøgn i året.
  • Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy. Polarskipet Kronprins Haakon har en kostnadsramme på ca. 1,4 milliarder kroner og bygges i Italia. Det anslås at rundt 70 prosent av utstyret på det norskdesignede skipet er fra norske leverandører.
  • Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet. Norsk Polarinstitutt er formell eier, på vegne av den norske stat.
  • Skulle opprinnelig leveres i 2015, men ble forsinket. Målet er nå høsten 2017, og klart for vitenskapelige tokt i begynnelsen av 2018.

Fra 2015 har arbeidsplassen vært på det italienske verftet Fincantieri i Genova. For en sjømann blir det lenge på land, og savnet etter sjøen har vært der hele tiden.

– Det var en befrielse å få komme ut og kjøre båt. Det er hovedsaklig verftet som har testkjøringen, men jeg fikk både manøvrert og testet kreftene.

Se testkjøringen av polarskipet “Kronprins Haakon” from Sysla on Vimeo.

– Et råskinn

Det over 100 meter lange skipet i Rolls-Royce-design har kostnadsramme på 1,4 milliarder kroner.

I februar rullet skroget ut av byggehallen og kom i vår på vannet.

– Etter planen settes kursen mot Norge i oktober for sluttesting av båt og utstyr.

Skipet blir ett av verdens mest avanserte forskningsfartøy, og kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is. Røttingen har tidligere kalt polarskipet for et råskinn.

– Testkjøringen endret ikke inntrykket mitt. Skipet var imponerende. Veldig stabil og overraskende stille, siden det ofte er mye støy med thrustere. Uten at vi har gjort målinger er mitt inntrykk at båten er veldig stille.

I 65 dager kan polarfartøyet seile uten å bunkre. Skipet har en maksfart på 15 knop, mens testene viste over 13 knop akterover.

– Dette sier noe om kreftene som er i sving .

Saken fortsetter under bildet. 

Nybygg_krompne

Fra 30 pluss til 30 minus

Når forholdene egner seg skal det til vinteren sjekkes hvordan “Kronprins Haakon” oppfører seg i en isbrytertest.

– Under testkjøringen hadde vi tredve plussgrader, mens jeg fikk melding om at det på Troll-stasjonen i Antarktis var minus 32 grader. Det er altså helt andre forhold vi skal operere i. Men det er flott med en testperiode i varmen for å åpenbare eventuelle kondensproblemer, sier Røttingen.

Skipet blir Havforskningens andre flåtetilskudd i år, etter at nye Dr. Fridtjof Nansen kom fra det spanske verftet i januar.

“Kronprins Haakon” er eid av Norsk Polarinstitutt, med Universitetet i Tromsø som største bruker. Inntil 40 forskere skal bruke fartøyets femten laboratorier.

I rundt tre-fire måneder skal mannskapet teste alt utstyret før forskerne kommer om bord. Mye må sjekkes før det bærer langt av gårde på tokt i polare strøk.

– Vi vil enten være helt nord eller langt, langt sør. Hvert tredje eller fjerde år vil vi dra til Antarktis.

Bemannes opp

Forskningskipet kan huse 55 personer i 38 lugarer. For å operere selve fartøyet skal det bemannes av 16 sjøfolk på hvert skift.

Havforskningsinstituttet måtte opprette egen “hotline” for å ta unna telefonstormen fra interesserte. Det har vært søkerrekorder for å sikre seg jobb om bord.

Mye av mannskapet er på plass, men det blir fortsatt ansettelser utover høsten.

– Vi fordeler det slik ikke at ikke alle starter samtidig. Det er jeg glad for fordi det er mye å holde styr på.