– Vi ønsker ikke å gå ut med tall fordi vi anser det som en lite aktuell problemstilling nå. Vi avventer og ser hva som skjer med de norske rammevilkårene.

Det sier konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen.

Color Line har siden 2004 vært det eneste norskeide rederiet med utenriksferger på norsk flagg.

I mange år har de hevdet at de har tapt beløp i hundremillionersklassen på å forbli norske, fremfor å flagge ut til Danmark.

Deres argeste norske konkurrent, Fjord Line, går i dag ut i Sysla og hevder at tallene til Color Line umulig kan stemme.

Les hele saken her

Konsernsjef Rickard Ternblom hevder de ville tjent titalls millioner i året på å flagge skipene fra Danmark til Norge i dag, og at regnestykket har pekt i norsk favør siden 2015.

– Ønsker ikke å spekulere

Mathisen i Color Line bekrefter at selskapet har nytt godt av lavere bunkerspriser, og det han kaller en utilsiktet virkning grunnet utsatt implementering av muligheten for å flagge Kiel-fergene til NIS (se fakta).

Dette har skjedd

  • Konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, holder fast ved at selskapet i 2014 forholdt seg til konkurranseulempen mellom norsk og dansk flagg som beskrevet i Fartsområdeutvalget.
  •  Dette var i 2014, og konkurranseulempen var da anført til cirka 150 millioner norske kroner årlig.
  • 2014 var året da daværende næringsminister Monica Meland (H) satte ned det såkalte fartsområdeutvalget, som skulle komme med anbefalinger til regjeringens maritime strategi.
  • Majoriteten i det bredt sammensatte utvalget anbefalte en oppmykning av fartsområdet for utenriksfergene i NIS for å hindre at Color Line skulle flagge hele flåten sin til Danmark, slik de har truet med i mange år dersom norske rammebetingelser ikke bedres.
  • I 2016 ble nettolønnsordningen lovfestet, som for Color Line medfører at alle sjøfolkene på deres ferger får full nettolønn.
  • Det vil si at rederiet får refundert fra staten det de betaler i arbeidsgiver- og trygdeavgift for hver sjøansatt, inkludert catering-besetningen. I tillegg får de refundert det sjøfolkene betaler i skatt.
  • Det såkalte taket ble også fjernet. Det innebærer at den tidligere maksgrensen på 202.000 kroner i året per sjømann er vekk: det er ikke lenger begrensninger på hva rederier (unntaket er offshore-rederier) kan motta i refusjon fra staten for å ha norske sjøfolk i arbeid.
  • I 2017 mottok Color Line som følge av at ESAs godkjenning av fartsområdet i NIS ble forsinket over 290 millioner kroner gjennom denne ordningen – som den største mottakeren i landet, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet.
  • Samtidig har den norske kronen svekket seg mot den danske gjennom de siste årene. Nå ligger kursen på om lag 130 norske kroner for 100 danske, som er det høyeste på mange år.
  • Fallet i oljeprisen har ført til at drivstoffutgiftene til rederiene har falt.
  • Alt dette har ført til at det økonomiske resultatet til Color Line har bedret seg betraktelig de siste årene.
  • Årsrapporten til Color Group for 2017 bekrefter langt på vei at selskapet går godt. Inntektene har gått opp til 4,97 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 440 millioner. Det gjør at selskapet nesten har gått en milliard i pluss før skatt de siste to årene.

I tillegg har valutasvingninger slått heldig ut i norsk favør de siste årene.

Men han vil ikke tallfeste hvordan de økonomiske betingelsene under henholdsvis dansk og norsk flagg ser ut for rederiet i dag.

– Utelukker du at norsk flagg er gunstigere enn dansk flagg per i dag, slik Fjord Line sine beregninger viser?

– Vi ønsker ikke å spekulere i andre løsninger enn det som foreligger. Når Stortinget fatter et vedtak vil vi ta hensyn til det.

– Men du sa i fjor at forskjellen i rammevilkår mellom Norge og Danmark ikke hadde endret seg nevneverdig?

– Vi forholder oss til det som var grunnlaget i 2014. Så vil dette endre seg over tid. Det er åpenbart at noe fluktuerer her, og at full nettolønn har slått positivt ut. Men vi er helt avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet og at rammevilkårene ikke endres år for år i takt med oljepris, valuta og andre eksterne forhold, sier Mathisen.

– Har fortsatt ikke stabile vilkår

Sjømannsorganisasjonenene hevdet allerede for ett år siden at Color Line ville tape på en utflagging.

– Har dere fremstilt de danske betingelsene som bedre enn de i realiteten er, slik Fjord Line nå hevder?

– Fjord Line må gjøre det de mener er riktig. De valgte å gå ut av Norge og inn i Danmark fordi rammebetingelsene var bedre. Vi deler oppfatningen til Fjord Line om behovet for forutsigbare rammevilkår – der er vi enige med dem. De fant det i dansk flagg. Vi håper å finne vår fremtidige løsning under norsk flagg.

Les også: Fjord Line-sjefen: – Vi ville tjent millioner på å flagge til Norge

– Nå er nettolønnsordningen lovfestet, uten tak, og som dere selv har sagt har det slått gunstig ut for dere. Har dere ikke da langsiktighet og forutsigbarhet i det gjeldende regelverket, med skipene registrert i NOR?

– Jeg vil ikke si det. Disse reglene har endret seg hyppig helt siden de ble innført første gang i 2002. Vårt utgangspunkt er at dagens gjeldende ordning kom til ved en tilfeldighet, da prosessen i ESA tok lenger tid enn forventet, sier Mathisen.

Jublet i 2015

ESA er EFTAs kontrollorgan, som skal sikre at medlemslandene ikke lager lover som bryter med EUs konkurranseregler. I 2016 reagerte de på den daværende versjonen av forskriften.

Regjeringen besluttet i 2017 å imøtekomme ESA, ved å fjerne forbudet mot at NIS-skip kan føre passasjerer i fast rute mellom de nordiske landene utenfor Norge.

I april i år godkjente ESA ordningen – tre år etter at Mathisen jublet over at regjeringen sa de ville innføre den.

Regjeringen vedtok forskriften som skal la passasjerferger som har overnatting og har minst 300 nautiske mil mellom siste norske havn og første utenlandske flagge til NIS i februar i år.

I praksis vil det si at et rederi som vil seile passasjerferger under NIS-flagg fra Norge, må seile til havner utenfor Norden.

– Reglene har blitt endret mange ganger

Innføringen av den lar imidlertid vente på seg. Arbeiderpartiet foreslo i mars å utsette innføringen av forskriften, og først utrede konsekvensene for de andre nordiske landene.

Saken ligger nå hos næringskomiteen, som skal levere sin innstilling 22. mai, før saken skal opp i Stortinget.

Mathisen er altså ikke trygg på at de bedrede betingelsene i NOR-registeret vil vedvare.

– For at de skal være det må noen stå opp og gi en garanti for at denne ordningen vil vedvare. Du må spørre dem med makt og myndighet om dette er en varig ordning. Siden Fjord Line flagget ut i 2004 har reglene blitt endret mange ganger, Historien står ikke akkurat på langsiktighetens side.

– Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og dens innretning er hjemlet i lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs og i Stortingets årlige budsjettvedtak, er statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) sitt svar til Mathisen.

Les hele svaret fra Nærings- og fiskeridepartementet her

– Vi trenger langsiktighet

Mathisen er ikke enig i Fjord Lines påstand om at muligheten for å flagge til NIS, om den innføres, er konkurransevridende.

– Rammevilkårene er allmenngyldige. ESA har godkjent dette nettopp fordi det skal sikre konkurranse.

– Men det er kun dere som opererer ruter som faller innunder en slik regelendring i dag?

– Hvem som helst kan åpne nye ruter hvor som helst. Vi har hatt en konkurranseulempe i mange år. Den eneste garantien for norske sjøfolk er norsk flagg. Det er ingen utenom norskflaggede skip som ansetter norske sjøfolk.

– Forstår Fjord Line

Mathisen sier han har forståelse for begrunnelsen til Fjord Line for å flagge ut til Danmark i 2004.

– Vi er enige med Fjord Line i behovet for langsiktighet. DIS har en reell nettolønnsordning som ikke er gjenstand for årlige budsjettvurderinger i Folketinget i Danmark, dermed er den forutsigbar og god.

Mens den norske ordningen for NOR-skip ligner på en nettolønnsordning, er den i realiteten en refusjonsordning, siden rederiene her til lands får refundert utgifter og at rammene for tilskuddsordningene vedtas årlig i statsbudsjettet.

I Danmark, og andre land som har en reell nettolønnsordning, betaler aldri rederiene inn disse pengene.

– Vårt enkle krav, som vi har fått gjennomslag for, og som et flertall i fartsområdeutvalget vedtok, er at Color Line må sikres langsiktighet og forutsigbarhet i en ordning som er internasjonalt konkurransedyktig. I den maritime strategien til regjeringen, som bygger på Fartsområdeutvalget, åpnes det for NIS på ruter utenfor Norden med mulighet for ansettelse av deler av hotellbesetningen på utenlandske vilkår sammen med en tilskuddsordning, samtidig som øvrig virksomhet for ruter innen Norden beholdes i NOR som i dag, sier Mathiesen.