– Vi visste jo at blokkeringsmuligheten lå der, sier Havila-sjefen.

I 2009 sendte Sævik fire forsyningsskip til Brasil.

Havila-sjef Njål Sævik. Foto: Gerhard Flaaten

Det var fire år siden olje- og gassutvinningen i landet hadde eksplodert for alvor. Flåten til den nasjonale oljegiganten Petrobras hadde doblet seg på få år, og nærmet seg 400 fartøy.

Kun om lag halvparten av dem hadde brasiliansk flagg. Resten, som Havilas båter, bar utenlandske flagg i hekken.

Det innebar at de sto i konstant fare for å bli blokkert – erstattet av brasilianskflaggede båter – dersom markedet skulle falle.

– Vi grep sjansen

Brasiliansk lovgivning er nemlig slik at ethvert utenlandsflagget fartøy må gjennom en sertifiseringsprosess en gang i året. Dersom et Brasil-flagget skip er tilgjengelig på det tidspunktet, kan det blokkere det utenlandske fartøyet og overta kontrakten der og da.

Flåteutviklingen i Brasil. Tall fra Norges Rederiforbund.

Med andre ord: For en reder med skip som ikke bærer brasiliansk flagg, blir det svært risikabelt å operere i Brasil så snart Petrobras etterspør færre skip enn det finnes brasil-flaggede skip av den typen de etterspør.

Men i 2009 var det ingen som anså markedsfall som et særlig sannsynlig scenario.

– Det var et marked i vekst og behov for båter. Vi grep sjansen da den bydde seg, sier Sævik.

Petrobras var sultne

Havila valgte å flagge båtene sine i Norsk Internasjonalt Skipsregister og Bahamas.

– Vurderte dere å bygge i Brasil, for å være sikret å beholde kontraktene?

– Nei, vi så ikke veldig nøye på det.

Les også: Med denne båten sendte DOF konkurrentene hjem fra Brasil

Havila så på noen andre modeller for å få brasiliansk flagg, for eksempel samarbeid med andre som hadde brasil-flaggede skip, men slo det fra seg.

Offshore-markedet i Brasil

  • Brasils økonomi er verdens 10. største, og landet hører til blant den mer utviklede del av utviklingslandene.
  • Selv med halvering i investeringene de siste årene er Brasils offshoremarked ett av verdens største.
  • Petroleumsvirksomheten domineres av Petrobras.
  • Med høy gjeld, en en pågående korrupsjonssak og lav oljepris, har selskapet stått overfor store utfordringer i et par år.
  • Utlysning av nye lisenser i «pre-salt-området» har blitt blokkert på grunn av den finansielle krisen i Petrobras, og selskapet er fremdeles involvert i omfattende rettssaker både i Brasil og utenlands.
  • Både Statoil og Total kjøpte andeler av selskapets utvinningstillatelser i 2016. Selskapet har også solgt betydelige eiendeler midt- og nedstrøms i Sør-Amerika.
  • Med inntekter på 13 milliarder amerikanske dollar fra salgene i 2016 er selskapets likviditet klart bedret. Kredittratingbyrået Moody oppgraderte i oktober vurderingen av selskapet.
  • Regjeringen signaliserte i januar at det i år vil bli to runder med auksjon av lisenser for undersøkelse og utvinning i «pre-salt»-områder.
  • Utlysningene vil kunne innbringe 4,5 milliarder amerikanse dollar til myndighetene samt betydelige nye investeringer fra de aktuelle selskapene.
  • Selv om Petrobras vil være dominerende også fremover, spiller utenlandske selskaper stadig større rolle.
  • Utenlandske oljeselskapers andel av produksjonen økte i 2016 til drøyt 18 prosent. Shell er størst med 10 prosent av produksjonen, deretter kommer Petrogal, Repsol Sinopec og Statoil med 1 prosent.
  • Regjeringen arbeider for å redusere kravene om «lokalt innhold» i petroleumsindustrien.
  • Deregulering på dette område vil være godt nytt for de mange norske offshorevirksomhetene som har etablert seg i landet.
  • På invitasjon fra sin brasilianske kollega Fernando Coelho Filho var Olje- og energiminister Tord Lien i Brasilia i november for å fortelle om erfaringene med å legge til rette for konkurransedyktig norsk leverandørindustri.
  • Brasils regjering møter imidlertid motstand fra nasjonale leverandører, og en bevegelse som oppfordrer til «brasiliansk produksjon» er startet.
  • Geolo­giske undersøkelser særlig i «pre-salt»-områdene på flere kilometer dypt vann og under saltlag også på flere kilometr, viser potensiale for økt produksjon fra dagens 2,5 millioner fat til 4,5 – 5 millioner fat.
  • Tidsperspektivet er skjøvet frem til 2030, og vil avhenge av en oljepris over 50 USD.

Kilder: Norges Rederiforbund, Petrobras, Store Norske Leksiskon

Reglene er nemlig slik at du kan importere utenlandske båter til Brasil, og få brasiliansk flagg, dersom du enten bygger båter i landet eller allerede eier Brasil-flaggede skip.

Hør podcast med Havila-sjefen her

Sævik valgte å beholde ikke-brasiliansk flagg, og ta risikoen det innebærer for blokkering.

Det gikk bra lenge. Petrobras var fortsatt sultne på utenlandsk tonnasje, og etter hvert bygget Havila opp en landorganisasjon i Brasil for å organisere driften.

Den første perioden var en tredjedel av mannskapet om bord på båtene brasiliansk, så to tredjedeler, i henhold til brasiliansk lov.

Smatt unna blokkering i 2015

Men så inntraff to begivenheter som gjorde at horisonten mørknet betraktelig i Brasil.

Først ble det avdekket en svært omfattende korrupsjonsskandale i Petrobras. Og så falt oljeprisen.

Les også: 180 skip har forlatt Brasil

Plusetlig var blokkeringsfaren en realitet, ikke bare for Havila, men for alle som seilte på brasiliansk sokkel uten landets flagg i hekken.

Havila hadde reist ned på fireårskontrakter, og fikk fire nye år da disse utløp i 2013. Men da Petrobras gikk i gang med å redusere flåten sin med over 30 prosent, var disse kontraktene i praksis gjort om til ett-årskontrakter, på grunn av faren for å bli blokkert i neste sertifiseringsrunde.

– Da begynte det å bli utfordrende, sier Sævik.

Det første virkelige varselskuddet for Havila kom i 2015. En av båtene ble blokkert, men blokkeringen ble trukket igjen da den brasilianske båten fikk en annen kontrakt.

Så kom 2016, og det var game over.

10.000 kilometer hjem

I løpet av åtte måneder i fjor, mens konkursspøkelset truet Havila her hjemme, kom båtene tilbake til Fosnavåg én etter en.

Havila Favour seilte fra Brasil i september i fjor. Seilasen hjem til Fosnavåg er på litt over 10.000 kilometer. Kart: Vesselsvalue.com

Først fikk Havila beskjed fra myndighetene om at båtene var blokkert. Så terminerte Petrobras kontraktene, slik de er pliktige å gjøre etter brasiliansk lov.

– Vi tok båtene hjem igjen og la dem i opplag, sier Sævik.

Ligger fortsatt i opplag

Som det fremgår av bildet over, er det langt fra Brasil til Fosnavåg.

– Det koster penger å seile båtene hjem. Men når du vet det ikke er andre muligheter, er det bedre å få dem hjem, sier Sævik.

En av båtene er solgt til oppdrettsindustrien, mens de tre andre ligger i opplag i nærområdet rundt Fosnavåg på Sunnmøre.

Dyrkjøpt erfaring

Selv om Christina Pinho, en av sjefene i Petrobras, sier at hun forventer at markedet skal være tilbake på 2014-nivå innen 2021, rykker det ikke voldsomt i samba-foten til Sævik.

Utvikling i offshore-flåten i Brasil

  • Ifølge tall Sysla har fått fra Rederiforbundet, var den totale offshore-flåten i Brasil i desember 2014 på 500 skip.
  • 243 av disse seilte under brasiliansk flagg, mens størstedelen av flåten – 257 skip – var på utenlandsk flagg.
  • I mai i år var det 386 offshore-skip i Brasil.
  • Mens antallet skip på brasiliansk flagg har økt de siste årene, til 312, har antallet utenlandsflaggede skip rast.
  • Nå er det 74 – 183 færre enn for tre år siden.
  • Fra en andel på over 50 prosent av markedet i 2014, har de utenlandsflaggede fartøyene nå kun 20 prosent av det brasilianske markedet.
  • Petrobras har vært, og er, en svært viktig oppdragsgiver for flere norske offshore-rederier.
  • Brasil, hvor selskapet har nesten all sin virksomhet, er det tredje største markedet for olje- og offshoreindustri i verden.
  • Det på tross av at offshoregiganten har halvert investeringene sine de siste årene, som følge av fallende oljepris og den pågående korrupsjonssaken i Petrobras.

Kilde: Norges Rederiforbund

– Gikk dere i pluss totalt på Petrobras-kontraktene?

– Ja, vi tjente penger på å være der.

Les også: – Det kommer nye muligheter i Brasil

– Hvordan ser du på å seile ned igjen, dersom Petrobras skal øke flåten sin?

– Vi vil selvfølgelig vurdere det, i den grad det byr seg muligheter. Men vi vil ta med oss de erfaringene vi har gjort oss, sier Sævik.

Avventende til oppgang

Han tror ikke Brasil vil bli like lukrativt for ikke-brasilianske skip som det har vært.

Christina Pinho i Petrobras vil ha utenlandske fartøy tilbake til Brasil. Klikk på bildet for å lese mer. Foto: Gerhard Flaaten

Det kommer blant annet av at den Brasil-flaggede flåten har vokst, fra 243 skip i 2014 til 312 skip i år.

– Jeg tror ikke markedet for internasjonal tonnasje vil bli så stort, sier han.

Sævik tror nemlig de som sitter med muligheten til å flagge inn utenlandske skip, fordi de har bygget eller eier Brasil-flaggede skip, vil benytte seg av den.

Dermed vil Petrobras ha en stor brasiliansk flåte å velge fra, noe loven om lokalt innhold krever at de gjør, såfremt de kan.

– Derfor sier det seg selv at i den grad du får vekst, vil det gå en stund til den omfatter utenlandsk tonnasje, sier han.

Sysla Live: Spillet om offshore-flåten

Da det stormet som verst rundt Havila, truet Njål Sævik med å slå familieselskapet konkurs. Det slapp han.

Havila er skadeskutt, men rederiet med base i Fosnavåg består.

Hva har prisen vært for å holde livsverket flytende? Hva har han lært? Og hvorfor er ikke Havila en del av den nye rederigiganten Solstad Farstad?

Møt blant andre Njål Sævik i samtale med vår journalist Gerhard Flaaten.  

Meld deg på Sysla Live i Ålesund, onsdag 20. september nå, eller klikk her for å lese mer.

De 50 første plassene går til lavkonjunkturpris, kun kr 1500. Førstemann til mølla.