I maskinrommet er hjertet til det store skipet. Slutter det å fungere her nede så stopper Kronprins Haakon opp. Ingen strøm, ikke lys, ikke vannproduksjon, ingen varme.

– For et skip som skal operere i lange perioder i totalt isøde, er det livsnødvendig at alt fungerer, sier 1. maskinist Knut Tarberg på det nye forskningsskip.

Sammen med maskinsjef Kjell Hufthammer, 2.maskinist Katrine Husebø og elektriker Espen Grasdal har han kontrollen i maskinen under kaptein Johnny Hansens kommando. 

65 dager uten å bunkre

Skipet har marsjfart på rundt 15 knop og kan seile 65 dager uten å bunkre.

Nede i Kronprins Haakon er det 120 tanker med ballastvann, drivstoff og ferskvann. Vannet produseres om bord. Alt som trengs av forsyninger må tas med.

Kronprins Haakon skal med den kraftige motoren og de svære thrusterne nærmest tygge seg gjennom isen. Med alt av maskineri og aggregater har skipet 20080 hk.

Rolls-Royce sikret seg 2015 kontrakten på levering av fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering.

Norges nye milliardskip driftes av Havforskningsinstituttet og skal benyttes som forskningsskip av universiteter og Polarinstituttet.

Siste innspurt

Det italienskbygde skipet er fortsatt i verftets eie, men kom til Norge på nyttår for siste utrusting.

Et knapt år etter Kronprins Haakon rullet ut av byggehallen og så dagslys for første gang, som verftets tyngste skipsløft noensinne. Hele ekvipasjen veide 8000 tonn, fordelt over fire vogntog med til sammen 1360 hjul.

Selv om skipet fortsatt seiler med Fincantieris innleide besetning, har mye av det faste mannskapet kommet om bord for å gjøre seg kjent.

I maskinrommet kan de med to trykk på skjermen startet motoren hvis de hadde ville. Alt av tradisjonelle knapper er byttet ut med touchskjermer. Her overvåkes trykk, tanker og motor.

I maskinrommet. Foto: Sigrid Haaland

Ingen pusling

Skipet skal videre til Vard Langsten. Her står trekkkraft-prøver for tur.

Kronprins Haakon er ifølge førstemaskinisten ingen pusling.

– Vi skal kunne være en slepekraftkapasitet i isødet. Trenger andre hjelp, skal vi kunne bistå.

Verkstedet utstyres også slik at alt kan repareres om bord hvis det trengs på tokt. Enkelte ganger blir det også med helikopter til bruk i forskningen.

Holder farta godt

27 år gamle Katrine Husebø skal seile på Kronprins Haakon som andremaskinist. Det var tiden på skoleskipet Gann at motorinteressen ble vekket i henne.

– Jeg har fartstid fra offshoreflåten og hurtigbåt. Nå gleder jeg meg til å håndtere motorene på polarskipet.

Det var likevel muligheten til å jobbe i is som trigget henne til å søke seg hit.

– Skipet holder farta veldig godt, forteller Husebø.

Lydløs

Ute på jobb skal det 100 meter lange forskningsfartøyet overvåke fiskebestander, utføre meteorologiske undersøkelser og ta prøver av havbunnen.

Ifølge kaptein Jonny Hansen er Kronprins Haakon svært manøvrerbart. Med Azemut-thrusterne kan skipet svinge rundt sin egen akse. Det er i tillegg svært stillegående. Kapteinen tror det blir gode resultater fra lydtestene som ble gjennomført i norske farvann.

– Du hører omtrent ikke motoren. Hvis du ikke ser ut, merker du knapt at fartøyet går fra kai, sier Hansen.

Han er imponert over hvor lydløst et så kraftig skip kan være.

– Det er også helt nødvendig for ikke å skremme bort fisken under tokt.