I februar i år ble tre av de nyeste losbåtene lagt til kai, etter at verneombudet påberopte seg  § 6-3 i Arbeidsmiljøloven: Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid.

Helt siden to personer omkom i en ulykke med en lignende båt i Finland i fjor, har losene bedt om at båtene måtte legges i ro.

Klikk på faktaboksen under for å lese mer om bakgrunnen for saken

Dette er saken

  • Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom.
  • Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland.
  • Været i Østersjøen da ulykken skjedde, skal ha vært cirka 2 meter sjø og 15 sekundmeter vind.
  • Ifølge avisen Øyene viste de foreløpige rapportene etter ulykken at dragsuget fra en tankbåt som skulle bordes kastet losbåten rundt idet den lå i sving for å skape le for losbåten ved bordingen.
  • Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at båtene skulle legges i ro, men ble ikke hørt da.
  • I februar i år fant en ny hendelse sted med denne typen losbåter, denne gangen i Norge.
  • Hans Martin Sand, som er ansvarlig for losbåtene i Bukser og Berging, sier at hendelsen som utløste at båtene nå blir lagt i ro, fant sted fredag med båten Los 129.
  • Losbåten, som er stasjonert i Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyser Sand.
  • Etter ulykken i Finland ble det innført som fast praksis at losbåtene ikke skal komme nærmere akterenden av et skip enn 50 meter.
  • Losdirektøren beodrer nå båtene tilbake i drift, men legger visse kriterier til grunn.

 

Først etter at en av losene opplevde det som beskrives som en dramatisk hendelse i Korsfjorden 15. februar i år, og verneombudet grep inn, etterkom losdirektøren kravet.

Les også: Beordrer tre losbåter ut av drift

Siden har lostjenesten i Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland vært betjent av erstatningsbåter.

Trosser verneombud

Men nå beordres losdirektør Erik Blom dem tilbake i drift.

Det går frem av et brev han sendte til losoldermennene, tillitsvalgte og verneombud 5. juni.

«Det er Losdirektørens klare oppfatning at ved å sette en vær- og operasjonsbegrensning for båtene fjernes den økte risikoen båtene kan gi», skriver han.

Klikk her for å dele denne saken på Facebook

Det skjer på tross av at verneombudet bekrefter overfor Sysla at han står fast ved sin beslutning fra februar i år.

Blom sier til Sysla at de har jobbet for å komme i dialog med både vernetjenesten og tillitsmannsapparatet etter at båtene ble lagt i ro.

– Vi har jobbet med å finne begrensninger på når båtene kan brukes som alle er fornøyde med, men det har ikke lyktes, sier han.

Klikk på faktaboksen under for å lese mer om de aktuelle losbåtene

Dette er losbåtene

  • De tre båtene som inntil videre ligger i ro, ble alle levert av det finske verftet Kewatec i 2016.
  • Båtene er 14,9 meter lange, bygget av Kewatec, og blant de korteste i flåten som brukes til å frakte loser ut til skipene.
  • I fjor bygget det finske verftet Kewatec tre nye losbåter til for Bukser og Berging, som ble levert i fjor og i år.
  • Disse er to meter lengre enn de tre båtene av modell Kewatec 1600 P, som nå ligger fortøyd på ubestemt tid.
  • 15. februar i år ble det kjent at det finske verftet skal levere ytterligere to båter til Bukser og Berging i slutten av 2018.
  • Disse båtene blir enda større – 18,2 meter lange og med en vekt på cirka 23 tonn.

Kontaktet Arbeidstilsynet

Ifølge Blom toppet det seg i mai i år.

Da erstatningsbåten på Korsfjorden – Viksøy fikk havari, anmodet losdirektøren verneombudet om å få sette inn den nesten splitter nye losbåten som var tatt ut av drift som erstatning.

– Korsfjorden lå speilblank, og vi ba om å bruke den i en ukes tid. Det ville de ikke, sier Blom.

Ifølge losdirektøren konkluderte han sammen med verneombudet med at de da skulle sende saken over til Arbeidstilsynet.

– Vi fikk muntlig tilbakemelding, fulgt opp i skriftlig form derfra om at de ikke ville se på saken, siden losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven, sier Blom.

Losene i Kystverket er nemlig ikke underlagt verken denne eller annen vernelovgivning.

– Men vi som arbeidsgiver har forholdt oss til det som om de var omfattet av arbeidsmiljøloven, sier Blom.

Inntil nå.

Steile fronter

– Da Arbeidstilsynet ikke ville involvere seg, blir det arbeidsgivers ansvar å fatte en beslutning i saken. Og vi har konkludert med at vi anser det som forsvarlig å benytte disse båtene, sier Blom, som altså anser det slik at saken faller inn under arbeidsgivers styringsrett.

– Dere overkjører både verneombud og tillitsmannsapparatet med dette vedtaket. Hvorfor gjør dere det, når de som skal bruke båtene mener så bestemt at de er farlige?

– Det er min overbevisning at båtene er trygge. Når verneombudet har bedt om stans i arbeidet, er det enten verneombudet selv eller Arbeidstilsynet som kan oppheve det. Siden Arbeidstilsynet ikke vil gå inn i saken, må jeg som arbeidsgiver fylle det tomrommet, sier Blom.

– Men verneombudet har jo ikke endret mening her?

– Vi hørte på verneombudet 12. februar, da vi la båtene til kai. Det gjorde vi selv om verneombudet egentlig ikke hadde myndighet til å be om dette, da losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven. Vi har gjentatte ganger forsøkt å finne frem til en løsning, og komme frem til hvilke begrensninger som skal legges til grunn. Men losene er av den oppfatning at båtene er usikre – punktum.

Saken fortsetter under bildet

Foto: Andreas Askildsen

Strenge værkriterier

Blom sier de ikke tar lett på sikkerheten til verken losene eller losbåtførerne.

– Det primære er at de som bruker båtene skal ha en sikker arbeidsplass. Det sekundære er å få båtene tilbake i drift.

Det er Bukser og Berging som drifter tilbringertjenesten for losene, etter at tjenesten ble privatisert fra Kystverket med virkning fra 1. juni 2016.

Blom understreker at det er lagt strenge kriterier for når båtene skal brukes.

Som det fremgår av brevet til verneombudene og de tillitsvalgt i lossystemet er de som følger:

  • hekkbølge skal krysses så nær 90 grader som mulig
  • passeringsavstand minimum 100 meter fra hekken på lossøkende fartøy
  • vindstyrke maks 17 m/s
  • bølgehøyde på maks 3 meter, signifikant bølgehøyde.
  • Losbåtfører og los er begge ansvarlig for å vurdere om det er forhold til å benytte båtene. Instruks LOS 09.02 – Bording av skip underveis eller til ankers med båt vil uansett være gjeldende.
  • I realiteten betyr dette at alle som skal benytte Kewatec 1620 for et gitt oppdrag skal være enige om at båten kan benyttes også om vind og bølgehøyde tilsynelatende er innenfor maks begrensningene. «Godt sjømannskap» skal utøves og ved uenighet vedrørende værbegrensninger skal alternativ båt benyttes.

– Det siste vil si at vi legger opp til en skjønnsmessig vurdering. De to losbåtførerne og losen må alle være enige om at operasjonen er trygg for at den skal gjennomføres, sier Blom.

Dermed får i praksis losene veto i hvert oppdrag.

– Overkjører verneombudet

I tillegg skal det monteres nødluker på de tre båtene. Jobben skal gjøres av representanter fra byggeverftet Kewatec, som kommer til Tananger for å bistå med jobben.

Losforbundet slår seg ikke til ro med dette.

– Losforbundets posisjon i denne saken er den samme som den har vært hele tiden. Disse båtene burde ikke brukes.

Det sier formann i Norsk losforbund, Johannes Sivertsen, til Sysla.

Klikk her for å dele denne saken på Facebook

– Her bruker arbeidsgiveren styringsretten sin og overkjører verneombudet, sier Sivertsen.

Han mener Kystverket burde respektere verneombudets beslutning i saken, selv om Arbeidsmiljøloven ikke gjelder for losene.

– Det stemmer at i prinsippet så hadde nok aldri verneombudene rett til dette. På en annen side så har alltid Kystverket oppført seg ansvarlig og behandlet losene som at de ligger under arbeidsmiljøloven.

Opp til høyeste hold

Sivertsen har meldt saken inn til Arbeidsmiljøutvalget i Kystverket.

Der skal saken opp på virksomhetsnivå torsdag, bekrefter losdirektør Blom. Det vil si at direktøren i Kystverket blir involvert.

– Kan beslutningen din bli omstøtt?

– Det tror jeg ikke, sier Blom.

Les også: Verftet som bygget ulykkesbåten skal levere to nye losbåter

Han sier han har vært i kontakt med svenske og finske sjøfartsmyndigheter, som bekrefter at tilsvarende båter der er i drift med like begrensninger som det han nå vil legge til grunn.

– I Finland installerer de også nødutganger, men foreløpig ikke i Sverige, sier han.

– En tung sak for medlemmene

Når rapporten etter hendelsen i Finland foreligger til høsten, vil losdirektøren ta en ny vurdering av saken, går det fram av brevet han sendte forrige uke.

Sivertsen i losforbundet håper at båtene blir lagt i ro en gang for alle.

– Dette har vært en tung sak for våre medlemmer. Vi er uenig i losdirektørens beslutning og støtter våre verneombud i denne saken, sier han.