For fem år siden jobbet rundt 900 på motorfabrikken i Åsane i Bergen. Maskinene gikk døgnet rundt for å ta unna bestillingene.

Kundene var nesten utelukkende offshorerederier, som bestilte motorer til nye båter som skulle håve inn penger fra oljeselskapene.

Pilene pekte mot himmelen, og ledelsen belønnet de ansatte med bonuser.

Så skar alt seg. Oljeprisen stupte.

Plutselig var det for mange offshorebåter, og i hvert fall ingen som ville bygge nye.

Rolls-Royce på Hordvikneset hadde lagt nesten alle eggene i én kurv. Nå fikk de svi for det.

– Det har vært tungt, sier viseadministrerende direktør Jon Erik Røv.

Full gass eller bom stopp

Siden 1946 har det som i dag heter Bergen Engines, og eies av Rolls-Royce, produsert godt over 7000 motorer.

Spesialiteten til fabrikken, som har ligget på Hordvikneset i Åsane helt nord i Bergen siden 1971, har vært motorer til skip.

Det er en svært ustabil bransje å operere i. Shipping er en av verdens mest sykliske næringer: det er enten bånn gass, eller bom stopp, for å sette det på spissen.

Og det gjelder minst like mye for bedriftene som bygger og leverer delene som fartøyene består av.

Hver av disse motorene har en verdi på rundt 20 millioner kroner. Foto: Tor Høvik

Brant seg på offshoreskip

Få har kjent denne ubalansen mer på kroppen enn de ansatte ved motorfabrikken i Åsane.

Både børskrakket på midten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008 ble etterfulgt av masseoppsigelser hos Bergen Engines. Men så har det alltid gått opp igjen.

De aller fleste Bergen Engines-motorene løftes om bord i frakteskip med denne kranen, som står på kaien utenfor produksjonshallen. FOTO: TOR HØVIK

Bergen Engines

  • Den eneste gjenværende, norske produsenten av skipsmotorer og større industrimotorer.
  • Den første motoren ble levert fra det som seinere skulle hete Bergen Mekaniske Verksted (BMV) i 1855.
  • I 1946 begynte BMV å bygge dieselmotorer.
  • Siden den gang er det bygget ny fabrikk på Hordvikneset i 1971, og den første gassmotoren ble levert i 1991.
  • I 1999 ble selskapet en del av Rolls-Royce og fra 1. juli 2013 et datterselskap av Rolls-Royce Power Systems AG med tyske Daimler inne på eiersiden.
  • Siden 1946 har Bergen Engines bygget over 7000 motorer, hvorav over 5000 fortsatt er i drift.
  • Bedriften leverer gass- og dieselgeneratorer som gir en effekt på mellom 1400 og 12.000 kW.
  • I fjor ble Rolls-Royce Marine solgt til Kongsberg for 5,6 milliarder kroner, mens Rolls-Royce beholdt Bergen Engines i sin portefølje.
  • Salget av motorer til det maritime markedet skjer nå gjennom Kongsberg Maritime, mens salgene til landmarkedet skjer fra Hordvikneset.

 

Det gjorde det i høyeste grad frem mot oljekrisen i 2014 også.

Det året løftet kranen på Hordvikneset 156 nye motorer ut til verdensmarkedet. Det er riktignok 50 færre enn rekorden i 2007, men til gjengjeld var størrelsen på motorene gått betydelig opp i løpet av disse årene.

Så svingte pendelen igjen.

Kaien utenfor testhallen fyltes sakte, men sikkert opp med presenningkledde maskiner som ingen ville ha.

– På motorsiden merket vi det før nesten alle andre. Båtene bygges rundt vårt utstyr, sier Røv.

Én av fire fikk sparken

Høsten 2014 var ingen av de ansatte på Hordvikneset i tvil om at dette kom til å bli mørkt.

Fire av fem motorer de solgte ble montert på skip, og offshoresegmentet var totalt dominerende.

Økonomien var allerede presset. Selv under den siste oppturen hadde ikke Rolls-Royce klart å skvise ut overskudd i Bergen. Nå var etterspørselen i fritt fall, og underskuddet truet med å bli uhåndterbart.

Skulle Bergen Engines overleve, måtte de få kontroll over utgiftene. Når et stort industriselskap sier det, betyr det nesten alltid én ting: Masseoppsigelser.

De første som måtte gå var 71 midlertidig ansatte. Så fikk administrasjonen styrets velsignelse til å kutte inntil 200 stillinger.

2016 startet med en ufrivillig forlenget juleferie for nesten alle ansatte, mens ledelsen fikk lønningene kuttet med ti prosent.

Fra gulvet til sjefsstolen

Etter 20 år på gulvet hos Bergen Engines, satt Jon Erik Røv nå i sjefsstolen, som viseadministrerende direktør, og skulle ta disse beslutningene.

Det var ikke lett, forteller han.

– For meg personlig var det veldig annerledes. Istedenfor å sitte og ta imot informasjon om hva som skulle skje, var det vi som tok beslutningene som påvirket skjebnene til våre ansatte.

Det gjør noe med en å la folk gå, sier han.

– Jeg måtte bare prøve å tenke at det er bedre å ta valg som gjør det ubehagelig for noen, enn at alle skal miste jobben. Vi visste at hvis vi ikke nedbemannet, ville alle bli rammet til syvende og sist.

Omtrent en tredjedel av staben var til enhver tid permittert. Nedbemanningen fortsatte gjennom 2016.

– I den andre runden fikk vi mulighet til å tilby sluttpakker, og gode ordninger for dem som nærmet seg pensjon. Så det ble en litt mildere prosess, sier Røv.

På fabrikkgulvet monteres motorer til fiskebåter, hurtigruter, kraftverk og drivhus. FOTO: TOR HØVIK

– La hodet på blokken

To år etter at krisen slo inn, hadde hver fjerde ansatte mistet jobben. På bunnpunktet i 2016 var det bare 636 igjen på lønningslisten i Bergen Engines.

Da vi kom til 2017 hadde eierne tapt nesten en milliard. Bak dem lå ti blodrøde kvartaler, ifølge resultatene som ble meldt inn til Brønnøysundregistrene.


Disse tallene viser ikke hele bildet, da de ikke inkluderer datterselskapene, så i Rolls-Royce sin internrapportering var tapet lavere. Likevel var det ingen tvil om at utsiktene var dystre.

Nok en gang kalte Røv og resten av ledelsen de tillitsvalgte inn til samtaler. Temaet var nye permitteringer.

Men det slapp de.

– Han la hodet på blokken, sier Idar Bruvik, hovedtillitsvalgt i den største fagforeningen hos motorgiganten, og viser til sjefen.

Bruvik har sittet på klubblederkontoret siden mars 2016

Både han og Røv synes enige om at motparten har opptrådt ryddig under nedturen.

– Jo da. Vi kan være rykende uenige. Men vi har det jeg vil kalle en sunn uenighet, og når avgjørelsen er tatt snakker vi godt sammen, sier Bruvik.

Flyttet salgsavdelingen til Åsane

Hvis man skal peke ut tidspunktet for når det snudde for Bergen Engines, er mai 2017 svaret.

Da falt avgjørelsen i det vi må kalle høyt spill fra Bergen.

Etter påtrykk fra fagforeningen og ledelsen, gikk konsernledelsen i Rolls-Royce med på å la dem flytte salgsorganisasjonen for landmarkedet fra MTU i Tyskland til Hordvikneset.

Få uker etter fikk de napp på to gigantkontrakter i et marked ingen hadde forestilt seg for bare få år siden.

To kraftverk i Rangpur i Bangladesh – et av verdens fattigste land – trengte motorer for å lage strøm til industrien og lokalbefolkningen.

Den ordren ville Røv ha.

– Vi presset ingeniørene våre til det ytterste for å få den ytelsen av motorene markedet krevde av oss, sier han.

Fra 2014 til 2016 ble antallet motorer solgt fra Hordvikneset mer enn halvert. I fjor solgte de 75 motorer, med i gjennomsnitt 13,5 sylindere. FOTO: TOR HØVIK

– Gjorde eksepsjonelle ting

På to dager ble kontrakter på til sammen 39 av de største motorene i sortimentet signert. Ordren hadde en samlet verdi av 1,3 milliarder kroner.

Røv slapp et lettelsens sukk, men det varte ikke lenge før spørsmålene kom krypende.

Hva hadde de gjort? Hvordan skulle de klare å levere dette?

– Det var bare å krumme nakken. Det finnes ikke mange hvileskjær i denne bransjen, sier Røv.

Det som fulgte beskriver han som en enorm dugnad.

– Det er mange som har gjort helt eksepsjonelle ting for å få dette til.

Snuoperasjonen var i gang på Hordvikneset.

– Jon Erik sa at vi skulle klare å selge, og det klarte vi. Så da ble det ingen permitteringer, sier hovedtillitsvalgt Bruvik.

I stedet begynte de å ansette igjen.

Tok sluttpakke og begynte igjen

En av de første som ble kontaktet var Helge Remme.

64-åringen takket ja til sluttpakke og gikk av med avtalefestet pensjon i 2017.

– De ringte og spurte om jeg ville komme tilbake igjen, sier Remme, som takket ja etter kort betenkningstid, et drøyt halvår etter sin siste arbeidsdag.

Montør Helge Remme satt sammen de fleste motorene uten tegninger om han ville. – Nå blir jeg her til de kaster meg ut, sier han. FOTO: TOR HØVIK

– Jeg var lei av å være hjemme, så jeg ble faktisk glad. Og konen ville ha meg ut av huset, sier Remme og ler godt.

Minst 20 tidligere ansatte fikk samme henvendelse. I tillegg fikk lærlingene tilbud om jobb, og sakte, men sikkert begynte parkeringsplassen utenfor fabrikkhallen å fylles opp igjen hver morgen.

Land større enn sjø

Nå er det 781 ansatte på Hordvikneset, i tillegg til cirka 200 i heleide datterselskaper rundt omkring i verden.

– Nå er det våre underleverandører som ikke klarer å holde tritt med etterspørselen fra oss, sier Røv.

Etter litt overtalelse gikk visedirektøren med på å vise oss den nye motoren til Bergen Engines, som prøvekjøres i testhallen. Motoren er den største dieselmotoren som noensinne er bygget i Norge, men er fortsatt et stykke bak de største i verden, som leveres fra Tyskland. FOTO: TOR HØVIK

Regnskapstallene for 2018 er fortsatt ikke offentlige, men ifølge Røv er de konsoliderte tallene for Bergen Engines positive for første gang siden 2012.

Omsetningen i fjor var opp 32 prosent siden 2016, og ordreinngangen økte med 68 prosent i samme periode, ifølge visedirektøren.

De neste to-tre årene skal konsernet investere inntil 400 millioner kroner i nytt utstyr, ny produksjonslinje og produktutvikling, forteller han.

– Vi føler virkelig at Rolls-Royce satser på oss, sier Røv.

Og denne gangen ligger ikke alle eggene i samme kurv.

For første gang i Bergen Engines’ historie, er salgsvolumet til det landbaserte markedet større enn det maritime.

– Det gjør oss mye mindre sårbare, sier Røv.

Det gir også mer penger i kassen per leveranse.

– På land leverer vi nesten komplette kraftanlegg, som er mye mer enn en motor.

De merker også økt etterspørsel etter gassmotorer, som nå utgjør cirka 40 prosent av salgene.

I 2016 fikk de en portalfresemaskin til 90 millioner kroner på Hordvikneset. I 2021 får de enda en, som er hakket større, til 100 millioner. Fresene brukes til å lage motorblokker – det ytterste skallet i stål som holder motorene sammen. FOTO: TOR HØVIK

Det såkalte ettermarkedet – service på utstyr som er levert – sikrer inntekter også etter at motorene har forlatt Hordvikneset.

– Jeg sitter med følelsen av at vi har bygget et fundament som setter oss i stand til å gjøre noe enda større. Vi har innsett at vi må spre risikoen bedre, og ha flere markeder å spille på, sier Røv.

Han er på ingen måte fornøyd ennå.

– Vi ser hele tiden etter muligheter for å slå gjennom med motorene våre i nye markeder. Vi har tenkt å bidra til å betale tilbake de pengene moderselskapet har investert i oss gjennom den vanskelige tiden.

Selv om han mener ledelsen gjorde mye riktig i den kritiske fasen, er det innsatsen til de ansatte som har gjort dem i stand til å levere på kontraktene som er inngått.

Det skal de belønnes for.

– Vi er sponsor for Tall Ships’ Races, da blir det fest. Jeg ser frem til å gi litt tilbake til de som har vært med og bidratt.

Den nyeste dieselmotoren er 14 meter lang og 5 meter høy, har 20 sylindre og veier 125 tonn. Det er den største som noensinne er produsert i Norge. Her står den i testhallen hos Rolls-Royce i Åsane. FOTO: TOR HØVIK