Rapporten Klimakur 2030 blir presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (t.v.) på Sentralen i Oslo. Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Klimakur: Skipsfart har stort potensial for klimakutt

Utslippspotensialet i skipsfarten er stort, men fordrer teknologiutvikling og overgang fra tradisjonelt drivstoff, ifølge Klimakur-rapporten.


  • NTB
Publisert

Utredningen Klimakur viser at det er mulig å kutte halvparten av kvotepliktige utslipp innen 2020, men det forutsetter at virkemidlene kommer raskt på plass.

Skipsfarten er sektoren med nest størst potensial for CO2-kutt etter veitransportsektoren, ifølge rapporten, som anslår utslippspotensialet i sjøfart, fiske og havbruk til 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.

Det vil imidlertid kreve omfattende teknologiutvikling. Flere av de utslippsfrie teknologiene er i dag umodne og dyre, påpekes det.

– Mange ulike aktører må på banen for å få fortgang i utviklingen av nullutslippsfartøy, sier Einar Vik Arset, direktør for Kystverket.

Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm, understrekes det.

Foreslår kostholdsendringer og nullvekst i biltrafikken

Miljødirektoratet listet opp flere forslag til hva som kan kuttes, og det er i veisektoren det kan kuttes mest. De mener blant annet at det kan kuttes 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i veisektoren gjennom ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport, gjennomføring av nullvekstmålet og bedre tilrettelagt logistikk.

– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.

– Forutsetter at forbrukerne endrer vaner

De mener videre det er utslippsreduksjonspotensial i jordbruket på 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det største reduksjonspotensialet ligger i mindre matsvinn og endrede kostholdsvaner, ifølge utredningen.

– Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner, heter det.

Deretter må jordbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet.

I utredningen foreslås det videre at bønder gjennomfører ulike fôr- og gjødseltiltak, og at den største barrieren for mange av disse tiltakene er at de ikke er lønnsomme med dagens støttemidler.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail