Illustrasjonfoto: Wikipedia Commons

Dette er fellene som gjør at styremedlemmer bryter loven

Som styremedlem kan du forsikre deg mot søksmål, selv om du handler grovt uaktsomt. Styreansvarsforsikring er blitt mer populært i Norge, men dekker ikke alt.

Publisert

Dette er de vanligste feilene styremedlemmer gjør, som fører til at de blir anklaget for å ha forsømt sitt styreansvar, og dermed brutt aksjeloven:

• Informerer ikke kredittleverandører og långivere om svak økonomi

• Manglende styring og kontroll av selskapet

• Begjærer oppbud for sent, det vil si drifter selskapet på kreditors regning

• Feilinformasjon til eiere og investorer

Det skriver Branch Manager Eli-Anne Kolberg i den internasjonale forsikringsgiganten AIG i Norge i en e-post til Sysla, via kommunikasjonsavdelingen i selskapet.

Krever 35 millioner av tidligere Bergen Group-topp

Forrige uke skrev Sysla at Ingolf Midttveit i selskapet Maritime Construction Solutions går til søksmål mot tidligere styreleder Asle Solheim i Bergen Group Hanøytangen.

Les også: Saksøker tidligere Bergen Group-topp for inntil 35 millioner kroner

Bergen Group-selskapet gikk konkurs i 2015.

Midttveit, som var underleverandør på prosjektet som førte til konkursen, mener Solheim brøt loven blant annet ved ikke å informere godt nok om selskapets økonomiske situasjon.

Solheim aviser at det foreligger noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig.

Den sivile saken starter i Stavanger tingrett i dag, mandag, etter å ha vært utsatt en uke.

Hadde styreansvarsforsikring

Som Sysla har skrevet tidligere har det vært en kraftig økning i antallet såkalte styreansvarssaker, slik som denne, som havner for retten siden årtusenskiftet.

Andelen som blir dømt øker også: De siste tre årene har 32 av 44 saksøkere fått medhold (klikk på lenken under for å lese mer om dette).

Les også: – Sakene som havner i retten, er bare toppen av isfjellet

Samtidig blir det vanligere for styremedlemmer, i alle fall i større selskaper, å tegne såkalt styransvarsforsikring.

Solheim uttalte for eksempel i forbindelse med den kommende sivile saken at han anser dette som en forsikringssak.

Han hadde nemlig styreansvarsforsikring da han satt som styreleder, og dermed er det et forsikringsselskap som i utgangspunktet bærer kostnadene hans i forbindelse med saken.

Finnes ikke oversikt

Hvor vanlig styreansvarsforsikring er i Norge og størrelsen på det norske markedet, er vanskelig å få oversikt over.

Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen her til lands, samler ikke noen statistikk over styreansvarforsikring.

– Mitt inntrykk er at her er det mange utenlandske tilbydere. Trenden har jo vært at styret får stadig mer ansvar, og at det da også er naturlig å forsikre denne typen ansvar. Men hvem som tilbyr dette, og utviklingen på dette området, det kan jeg dessverre ikke hjelpe med, skriver kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne til Sysla.

Partner Olav Fr. Perland i advokatfirmaet Wiersholm, som behandler mange slike saker, er imidlertid klar på at det blir vanligere å forsikre seg.

– Det kan være en del av trenden, at hyppigere styreansvarssaker gjør det lettere å tegne forsikring, og at flere forsikringer gjør det lettere å gå til sak, sa han forrige uke.

Perland tror imidlertid ikke at forsikrede styremedlemmer tar større risiko enn de som ikke har forsikring.

– Det er ikke min erfaring at styremedlemmer har forsikringsdekningen i bakhodet når de tar beslutninger. Men at det kan ha betydning for at det blir flere søksmål, utelukker jeg ikke, sa han til Sysla (klikk for å lese hele saken).

6000 kunder i Norden

Styrensvarsforsikring har eksistert her til lands i minst 30 år.

Kolberg i AIG, som uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken, skriver at hennes selskap er blant de første som tilbød et slikt produkt på det norske markedet.

– Vi lanserte styreansvarsforsikring her allerede i 1986.

Hun forteller at AIG er markedsledere innen styreansvarsforsikring for multinasjonale bedrifter, samt store og mellomstore nasjonale virksomheter.

– Hvor vanlig er det å ha styreansvarsforsikring?

– Etter vår erfaring har nesten samtlige av børsnoterte selskapene styreansvarsforsikring. For selskaper som ikke er børsnoterte er tallene lavere, noe som nok skyldes at styrene er mindre profesjonelle og mindre bevisst den risiko som er forbundet med å inneha et styreverv. I Norden forsikrer vi i dag rundt 6000 kunder, og målet er fortsatt vekst. Vi ser at behovet øker, også for selskaper i segmentet for små- og mellomstore bedrifter (SMB).

Slik fungerer det

– Er man forsikret på individnivå eller som styre som helhet?

– Vanligvis tegnes styreansvarsforsikringen for å dekke ansvaret til alle styremedlemmene og lederne i selskapet. Forsikringen vil også normalt dekke ansvaret man pådrar seg i eksterne styreverv gitt at man er blitt instruert eller bedt om å sitte der av selskapet.

– Hvem trenger en slik forsikring?

I utgangspunktet har alle aksjeselskaper (AS), borettslag og alle typer selskaper som har et styre behov for styreansvarsforsikring, da man som styremedlem i ethvert selskap og organisasjonsform kan holdes personlig økonomisk ansvarlige for feil man gjør. Et styreansvarkrav er også forbundet med store kostnader også til juridisk bistand.

I Norge var det i 2015 registrert drøyt 260 000 aksjeselskaper, ifølge Store Norske Leksikon.

Økt pågang

– Hvordan utvikler etterspørselen seg i Norge?

– Vi opplever en stabil økning i etterspørselen. Den er fortsatt størst blant de større selskapene, sammenliknet med selskaper i SMB-segmentet.

– Hva skyldes økningen, tror dere?

– Etterspørselen etter styreansvarsforsikring øker i takt med at lovgivningen blir mer kompleks og de juridiske kravene til selskapene øker. Vi ser at bevisstheten har økt blant styremedlemmene, eiere og kundene selv, blant annet som følge av at flere saker er slått opp i media.

Prøver å unngå rettssalene

– Hvor mange benytter seg av forsikringen?

– En del av disse sakene havner i rettssystemet, men ikke veldig mange.

– Når blir dere koblet inn?

– Styreansvarsforsikringen trer i kraft så snart de sikrede styremedlemmene mottar et erstatningskrav eller man mottar varsel om at dette kan bli aktuelt.

– Hvor mange av forsikringssakene ender med forlik før de havner i retten?

– Med juridisk rådgivning tidlig i prosessen, kan de fleste tilfellene løses uten at man ender i rettssystemet. Mange krav er ubegrunnede og et tidlig og godt juridisk forsvar kan hindre saken i å utvikle seg.

– Dekker all uaktsomhet – også den grove

– Av de sakene som havner i retten, og hvor en som er forsikret hos dere blir dømt. Hender det at det blir uenighet i ettertid mellom dere og den forsikrede om hvorvidt dere skal dekke de økonomiske kravene i saken?

– Dette skjer veldig sjelden. Hva forsikringen dekker er normalt veldig tydelig. Dette er en dekning med relativt få unntak og den dekker all uaktsomhet, også grov uaktsomhet. Det vil likevel være unntak for erstatningskrav som bygger på forsettlige handlinger.

– Hva kjennetegner de tilfellene hvor et forsikret styremedlem blir dømt, og dere ikke dekker utgiftene?

– Forsikringen trer i kraft når krav meldes og dekker erstatningskravet og løpende saksomkostninger. Dette med mindre domstolen fastslår at det var begått en forsettlig handling.

Prisen kommer an på

– Hvor mye koster en slik forsikring?

– Prissettingen vil avhengig av type selskap, og faktorer som blant annet industri, omsetning, størrelse og bedriftens generelle omdømme.

– Hender det at dere avviser å tegne en slik forsikring?

– Ikke såfremt vi har all nødvendig informasjon om selskapet, at det ikke avdekkes særskilte risikofaktorer og selskapet ellers finansielt fremstår som stabilt.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail