– Kan være et godt tidspunkt å komme inn i bransjen på

De seks norske sisteårselevene ved Southampton Solent University i England forteller om hvordan de ser på fremtiden for seg selv og Norge som maritim nasjon.

Publisert

– Hva har du gjort før du endte opp i Southampton?

– Jeg tjenestegjorde ett år som skipsdykker og båtfører ved dykker og froskemannsskolen på Håkonsvern Orlogsstasjon. Jeg fant ut at jeg ville jobbe innen den maritime næring og valget falt på en bachelor i shipping og logistikk ved Høyskolen i Ålesund. I løpet av studietiden forsøkte jeg å skaffe meg relevant erfaring blant annet gjennom sommerjobb hos utstyrsleverandøren Jets Vacuum på Hareid og sporadiske jobber på Statoils landanlegg rundt i Norge som assistent ved virvelstrøm inspeksjon. I løpet av bachelor studiet hadde jeg muligheten til utplassering og fikk da praksisplass hos rederiet Myklebusthaug Management på Fonnes nord for Bergen. Her var jeg heldig og fikk jeg være delaktig i en rekke prosesser som inngår i rederidrift. Målet mitt har vært å ta en mastergrad innen shipping management og jeg så linjen i Southampton som en god mulighet.

helt klart ekstra konkurranse rundt utlyste jobber på grunn av økt ledighet

– Hva har gjort sterkest inntrykk på deg gjennom studiet?

– Hva har du skrevet masteroppgave om, og hvorfor?

– Jeg har skrevet masteroppgave om IMOs polarkode i forhold til Norges strategi for regulering av skipsfarten i Arktis, og hvor jeg undersøker i hvilke grad koden vil påvirke operasjon av offshore-fartøy. Jeg valgte dette emnet på bakgrunn av interesse rundt økende shipping-aktivitet i Arktis og for offshore-fartøy spesialbygget for krevende forhold.

– Jeg vil påstå at IMOs regelverk som kategoriserer fartøy etter egnethet for polare strøk i fremtiden vil øke etterspørselen etter fartøy med høyere isklasser og skape et større skille mellom fartøy som er forsterket for sjøis og de som er spesialbygget for å operere i polare strøk. Selv om oljeprisen har satt sine spor, er trenden i Arktis økt olje og gass virksomhet og en minkende sjøis. IMOs Polar kode vil øke kravet for rederier til å dokumentere planlegging, tenkelige risikoer og scenarier og sertifisering av utstyr. Med tanke på Norske rederiers erfaring med å operere under krevende forhold og å forholde seg til omfattende regelverk i Nordsjøen mener jeg de er godt plassert til å lede an utviklingen i Arktis.

– Hvordan ser du på mulighetene for å få jobb?

– Det er helt klart ekstra konkurranse rundt utlyste jobber på grunn av økt ledighet den siste tiden. Dette gjør det mer utfordrende for en nyutdannet å komme seg inn på arbeidsmarkedet, særlig når bedrifter vektlegger arbeidserfaring høyt. Samtidig tror jeg det kan være en styrke å komme inn i bransjen på dette tidspunktet i stedet for å ri på en bølge. Dette mener jeg fordi det er en syklisk bransje og ved å komme inn i bransjen på dette tidspunktet blir man kanskje mer bevisst på hva som ligger bak svingningene og hvordan bedrifter i ulik grad lykkes med å overkomme en nedgangsperiodene. Samtidig kan man trøste seg med at det forhåpentligvis bare kan gå oppover. Generelt er jeg positiv og tror det er muligheter, det er jo i nedgangstider bedrifter må satse og da trenger de folk som ikke er limt fast i tapetet.

– Hva vil du jobbe som når du er ferdig, og hvor?

– Målet er å jobbe direkte knyttet til drift av fartøy eller med salg av skipsutstyr. Jeg vil helst finne en jobb med base i hjembyen min Bergen.

– Hvordan ser du på fremtiden for Norge som shipping-nasjon?

– Vi har et godt utgangspunkt. For fremtiden mener jeg det er viktig å sørge for at kunnskap og erfaring som er bygget opp i Norge over tid ikke går tapt, selv om rederier har behov for å redusere kostnader. I løpet av studieåret i England hadde jeg et internship ved IMOs hovedkontor i London hvor jeg opplevde at Norge har en sterk rolle som bygger på bidrag fra den norske maritime næringen. Siden vi har en vid maritim næring betyr det at mange aktører er avhengig av hverandre som igjen skaper store ringvirkninger hvis aktivitet flyttes til utlandet.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail