Vraket av båten ble 21. august 2000 hevet opp fra sjøen med kranbåt. Arkivfoto: Alf Ove Hansen / NTB scanpix

20 år siden «Sleipner»-ulykken

«Sleipner»-ulykken preger fortsatt etterlatte og overlevende, 20 år etter. Tirsdag samles de for å minnes det som skjedde.


  • Gunnhild Hokholt Bjerve/ NTB
Publisert

– Du glemmer ikke en sånn hendelse. Det sitter i deg resten av livet. Det å treffe andre som forstår deg og har det på samme måte, er viktig. Det er veldig spesielt, sier Tove Følid.

Sønnen hennes var en av de 16 som omkom da hurtigbåten grunnstøtte og sank i løpet av kort tid i Bømlafjorden, ytterst i Hardangerfjorden.

Følid leder Støttegruppen etter Sleipner-ulykken og Nasjonalt Støttegruppenettverk og har jobbet med å organisere tirsdagens minnestund. Hun anslår at rundt 100 personer vil ta turen til minnesmerket ved Ryvarden fyr i Sveio. Arbeidet med å organisere samlingen, skaffe talere og busser har tatt mye tid og er både fysisk og psykisk slitsomt, forteller Følid.

– Verdifulle erfaringer

At det har vært vanskelig og tatt tid å få økonomisk støtte til selve arrangementet, er noe av det som sliter, forteller hun. Hun etterlyser i det hele tatt mer støtte til nettopp støttegruppene etter store ulykker og hendelser, og en respekt for hva man kan lære av dem.

– Vi har førstehåndserfaringer som er mye verdt. Man får mye skryt for arbeidet man gjør, men de er ikke noe flinke med å benytte seg av erfaringene våre, sier Følid, som også er med i det nasjonale nettverket for støttegrupper.

Selv har hun jobbet mye med å forsøke å få kartlagt senskadene for de overlevende og etterlatte etter ulykken, men fikk ikke penger til det fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Feilnavigering og feil på utstyr

Det var uvær og høye bølger da «Sleipner» sank. Feilnavigering var den direkte årsaken til at hurtigbåten mellom Stavanger og Bergen gikk på grunn, og kapteinen ble senere dømt for uaktsomhet.

Men kommisjonen som undersøkte ulykken, fant også at mange andre feil bidro til at ulykken ble så omfattende. Redningsutstyret fungerte ikke som det skulle, og nødstrømmen sluknet slik at det verken var lys eller mulig å gi beskjeder over høyttaleranlegget. Båten var dessuten ikke testet i tøffe værforhold. Den var ikke godkjent for bruk under de forholdene som den havnet i på sin siste tur. Kraftig vind pisket opp fjorden, og bølgene gikk høye denne kvelden 26. november 1999.

Et minnesmerke med navnene på de 16 som mistet livet i «Sleipner»-ulykken, ble avduket i november 2000 like ved Ryvarden fyr i Sveio. Avdukingen, som skjedde på ettårsdagen for ulykken, ble foretatt av statsråd Grete Knudsen og sykehusprest Gro Steensnæs Håvås. Arkivfoto: Alf Ove Hansen / NTB scanpix

Nye regler

Ulykken har ført til flere nye sikkerhetskrav, både internasjonalt og nasjonalt.

– Det har skjedd ganske mye etter undersøkelseskommisjonens rapport, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet til NTB.

Det er kommet nye krav til hurtigbåter, blant annet at mannskapet skal ha egen opplæring i krisehåndtering. Kravene til sikkerhetssystemer og øvelser er blitt skjerpet.

Direktoratet fikk imidlertid ikke internasjonalt gjennomslag for strengere krav til redningsflåtene, men ifølge Aarhus har produsentene selv sørget for bedre løsninger. De fikk heller ikke gehør for at nye passasjerferjer skal teste evakuering i dårlig vær.

Bedre redningsvester

På noen områder har Norge innført særkrav, uten internasjonal støtte. Derfor må norske ferjer som går i kalde farvann, ha redningsvester som må festes med stropper for å fungere. De skal tas på som en badedrakt, noe som gjør at det blir lettere å holde varmen og dessuten sikrer riktig oppdrift i vannet.

Også Kystverket har gjort endringer, blant annet er det merket egne hurtigbåtleder, og det er bedre systemer for å måle bølger sånn at det er lettere for mannskapet å vurdere om det er trygt å legge ut.

– Vi mener sikkerheten er blitt bedre ut fra alle tingene som er gjort på hurtiggående fartøy, men også andre typer fartøy. Antall ulykker med både ferjer, hurtigbåter og lasteskip har gått ned, selv om trafikken har økt, sier Aarhus.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail