Administrerende direktør i Aas Mekaniske Verksted, Halvard Aas. Arkivfoto: Bjørn Brunvoll.

Dette verftet har ridd laksebølgen

Mens de største verftene opplevde et milliardras under oljekrisen har Aas Mekaniske Verksted ikke opplevd annet enn oppturer.

Publisert

En stigende oljepris og økende aktivitet i oljenæringen gjorde at Norges største skipsverft spesialiserte seg tungt på offshorefartøy. Aas Mekaniske Verksted (Aas Mek.) på Vestnes, utenfor Molde, lot seg imidlertid ikke lokke utpå, men valgte en annen næring som har opplevd stor vekst de siste årene.

Det har de tjent godt på.

– Vi har aldri satset mot offshorenæringen, selv om vi har såvidt vært inne på tanken. Vi har vært tro til spesialiseringen på brønnbåter og det har vært vår styrke, sier Halvard Aas til Sysla, som er daglig leder og tredje generasjon i familie-verftet som Halvard eier sammen med Frode Johan Aas (38), Hans Inge Aas (35), Bjørn Inge Aas (37) og Kim Andre Kirksæther Aas (38).

Brønnbåter er fartøy bygget for å transportere levende fisk og smolt til og fra fiskeoppdrett, samt utføre avlusing og andre støtteoppgaver.

En gjennomgang Sysla har gjort, viser at Norges største verft har tapt 7,6 milliarder kroner på oljekrisen. En analytiker ser mørkt på lønnsomhetsutviklingen og mener det ikke er noen selvfølgelighet at verftene overlever.

246 millioner kroner

Mellom 2014 og 2018 har Aas Mek. hatt et akkumulert resultat før skatt på 246,6 millioner kroner. I samme periode hadde Norges største verft til sammen et resultat før skatt på minus 7,6 milliarder kroner.

På Syslas oversikt over hva Norges største skipsverft har tjent under oljekrisen, kommer Aas Mekaniske Verksted klart best ut.

– Perioden 2014 til 2018 har vært en god periode med bra aktivitet. Aktiviteten har gått opp og ned, som det gjør i skipsbygging, men vi er fornøyde, sier Aas.

Det høyeste resultatet var i 2017. Da hadde verftet en omsetning på 366 millioner kroner og satt igjen med et overskudd før skatt på 114 millioner kroner.

– Årsaken til det høye resultatet i 2017 var en konsekvens av flere ekstraordinære faktorer, selv om det året selvsagt var et bedre år enn vanlig, forklarer Aas.

Aas Mek. Verksted. Foto: Aas Mek.

Ridd laksebølgen

Årsaken til suksessen kommer som en konsekvens av deres satsing på brønnbåter til lakseoppdrett.

– Vi har investert jevnt og trutt for å tilpasse oss utviklingen i brønnbåtnæringen, sier Aas.

Verftets desidert største kunde i over 20 år, Sølvtrans, har bygget seg opp til å bli verdens største brønnbåtrederi. 15 av rederiets 21 båter kommer fra Aas Mek.

– Sølvtrans er en kunde som har betydd veldig mye for vår aktivitet ved verftet og utvikling av stadig nye brønnbåt-design og løsninger, sier Aas.

Lakseoppdrett i Norge har tatt seg opp gradvis fra 737 tusen tonn i 2008 til 1,28 millioner tonn i 2018, og prisene begynte å stige kraftig fra 2012. Aas Mek. har imidlertid sett mot laksenæringen lenger enn det.

– På slutten av 80 tallet leverte vi vår første brønnbåt, og siden 2000 har det omtrent vært det eneste vi har holdt på med, utenom en del tankbåter.

Produksjonen av brønnbåter har imidlertid spredt seg, som følge av bortfallet av etterspørsel fra offshore-segmentet.

– Vi har merket økt konkurranse etterhvert som de andre verftene mistet oppdrag mot offshore og flere verft har begynt å bygge brønnbåter.

De høye profittmarginene i brønnbåt-rederiene er tema i den siste episoden av Det vi lever av. Hør den her, eller der du ellers hører podkaster:

Opp mot 300 ansatte

Antall tilsatte ved verftet varierer i takt med aktiviteten på verftet, og Aas forteller at når aktiviteten er på topp, er de opp mot 300 folk.

– Sysselsettingen varierer selvsagt med aktiviteten. I dag er vi 60 ansatte, og når vi har høy aktivitet er vi opp mot 250 til 300 folk innenfor gjerdene. Vi er helt avhengige av å kunne leie inn ekstra mannskap fra underleverandører lokalt og utenlandske for å ta toppene.

Innleie av arbeidskraft har vært gjenstand for en rekke offentlige diskusjoner, og høsten 2019 fikk debatten nytt bensin på bålet etter at Fellesforbundet vedtok et krav om å si opp EØS-avtalen, som tilrettelegger for innleie av arbeidskraft.

Halvard Aas er nestleder i bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft, som i sin tid gikk til sak mot statens foreslåtte krav om økte vilkår for utenlandsk arbeidskraft, som de fikk medhold i EØS-organet ESA.

Rekordstor ordrebok

På spørsmål om fjorårets resultat vil svarer Aas noe beskjedent.

– 2019 blir et greit år, ikke noe voldsomt, men relativt akseptabelt.

Selv om fjoråret ikke blir noe rekordår, ser Aas lyst på fremtiden. Oppdrett til havs vil av all sannsynlighet øke med årene som kommer, og Aas mener de allerede er rustet for den utviklingen.

Les også: Se kart: Her kan det bli oppdrett til havs

– Fremtiden ser lys ut for vår del. Selv med vekst innen oppdrett til havs, så kommer de brønnbåtene vi produserer nå til å være etterspurt i mange år fremover. Båtene våre høy sjø, så det vil ikke være store endringer fra de beskyttede områdene de er i dag til havet, sier Aas.

Verftet har i hvert fall de kommende årenes arbeid allerede planlagt, med en rekordstor ordrebok.

– Vi har i dag en ordrereserve på godt over to milliarder kroner, den høyeste noensinne, i en tidsperiode på tre til fire år frem i tid, sier Aas.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail