Anne Jorunn Møkster. Foto: Jon Ingemundsen

Møksters dilemma: Hvordan få til dyr omstilling når kostnadene må kuttes?

Anne Jorunn Møkster vil levere fra seg familiebedriften i bedre stand enn da hun overtok. Da passer det dårlig at rederiet har tapt mer enn én milliard kroner de siste årene.

Publisert

– Det har vært vanvittig krevende. Markedet har brukt mye lengre tid enn ventet på å hente seg inn igjen.

Anne Jorunn Møkster (54), toppsjef i familierederiet Simon Møkster Shipping, tenker tilbake på de siste fem årene. I 2014 begynte den verste oljekrisen på mange år. Lavere oljepris og høye kostnader førte til at oljeselskapene strupet investeringene på norsk sokkel, og ringvirkningene ble store for de mange leverandørene i næringen.

Offshorerederiene var blant bedriftene som ble hardest rammet. Kombinasjonen av lavere aktivitet og svært høy gjeld har sendt mange rederier til kanten av stupet.

For Stavanger-rederiet Møkster har det blitt fire strake år med røde tall på bunnlinjen. Det samlede underskuddet er på over én milliard kroner. Også i år blir det negative tall, men neste år snus forhåpentligvis minus til pluss.

– Da krisen begynte, tror jeg veldig få forutså hvor langvarig og alvorlig den skulle bli, sier Møkster.

Oppturen uteblir

Den siste tiden har det gått betraktelig bedre for mange oljeleverandører, men offshorerederiene sliter fortsatt.

– Det er litt vanskelig når omverdenen tror at vi også er friskmeldt. Mange tror det går bedre med all leverandørindustri, men slik er det ikke. Det gjelder ikke oss. Det er viktig at vi forklarer det, og hvorfor situasjonen er sånn, sier Møkster.

Hovedårsaken til at oppturen uteblir, er at leieprisene for skipene er mye lavere enn det som trengs for en sunn økonomi. Det er fortsatt alt for mange fartøy i markedet sammenlignet med det oljeselskapene etterspør.

– Vi underbyr hverandre for å få jobber. Da forsterker vi krisen, mener Møkster.

– Hvordan kan det unngås?

– Det er ikke så lett, men alle rederiene burde tenke at det ikke hjelper oss å underby. Alle har et selvstendig ansvar for å bidra til at krisen ikke blir verre.

Hun medgir at også hennes eget rederi har takket ja til avtaler som var så dårlige at bedriften har tapt penger på dem. Møkster har tidligere kalt dette “sysselsettingskontrakter” – avtaler som skal holde hjulene i gang og sørge for at viktig kompetanse blir i selskapet.

– Vi mente det var bedre enn å legge skipene i opplag. Men det går jo ikke over tid.

Anne Jorunn Møkster ble administrerende direktør som 38-åring i 2004. Foto: Fredrik Refvem

Satser på havvind

Oljekrisen har sendt mange leverandører på jakt etter arbeid i nye markeder. Flere offshorerederier har funnet det i havvind, som er i sterk vekst. Det gjelder også Møkster Shipping. Havvind står fortsatt for en svært liten del av den totale omsetningen, men målet er at andelen skal øke i årene som kommer.

I jakten på nye bein å stå på har Anne Jorunn Møkster fått erfare et dilemma: Omstilling er svært dyrt, men samtidig må selskapets kostnader kuttes kraftig på grunn av krisen.

– Når markedet kollapser som i 2014 og 2015, er kostnadskutt det første man går i gang med. Kuttene skjer på alle tenkelige måter.

– Så kommer neste steg: Vi må omstille oss. Og er det noe som koster, så er det omstilling og det å gå inn i nye markeder. Så da skal man ha to motstridende tanker i hodet samtidig, sier Møkster.

Hun viser til verftsindustrien som en bransje som har lyktes med å gå inn i nye segmenter de siste årene. Da verftene innså at det ikke ville bli bygget nye offshoreskip på lenge, begynte de å bygge ferjer, cruiseskip og ekspedisjonsfartøy.

– Men når du ser på inntjeningen deres, skjønner man at det har kostet mye. Resultatene er ikke så lystige. Det er et konkret eksempel på at man er flinke på omstilling, men at det koster.

– Så når vi nå prøver å få fotfeste i havvind, må vi investere penger for å lære det markedet. Det var også sånn vi fant ut av offshoremarkedet da vi gikk inn i det, minnes Møkster.

I etterpåklokskapens lys ser hun at bedriften burde vært tidligere ute med å gå inn i nye segmenter.

– Det handler om å se trendene og komme seg inn i nye markeder når man har god kapasitet. Det er en lærdom. Det er en god idé å ha flere bein å stå på, men samtidig er det et spørsmål hvor mange bein det skal dreie seg om. Det er viktig at man er skikkelig god på noe.

Simon Møkster etablerte bedriften i 1968. Foto: privat/Møkster

Fra frakt til olje

Familierederiet ble etablert av Anne Jorunn Møksters far Simon i 1968. Han var utdannet skipskaptein og hadde i noen år jobbet for Stavanger-rederiet O.H. Meling da han 32 år gammel bestemte seg for å satse selv. Med hjelp fra forretningsmannen Johan Stangeland ble lastebåten «Mokstein» kjøpt.

Flåten vokste raskt, og de første årene handlet alt om frakt av last. Spesielt var strekningen mellom Odda og Rotterdam hyppig frekventert av Møkster-skip.

Først i 1981 ble det første fartøyet bygget om og tilpasset oljenæringen. Deretter ble offshoredelen stadig mer dominerende, og i 2000 ble det siste lasteskipet solgt.

– Maritim næring er en bransje med kontinuerlig omstilling. Mange rederier har nok startet i andre segmenter enn de er i nå. Det er positivt. Vi har ingen redsel for å gå inn i nye markeder. Samtidig er det ekstremt viktig å ta lærdom av slike overganger. Det er alltid fallgruver man kan gå i, sier Møkster.

Selv har 54-åringen jobbet i familiebedriften i over 30 år. Karrieren startet i regnskapsavdelingen, men da faren døde i 1992, fikk hun en mer sentral rolle i selskapet og jobbet utover 90-tallet i driftsavdelingen og som mannskapssjef. 38 år gammel overtok hun i 2004 jobben som administrerende direktør.

– Det var spennende å bli øverste leder, men samtidig er det vanskelig å forestille seg hvordan det blir før man sitter i stolen. Dette har hele tiden vært en veldig kjekk jobb, til tross for at situasjonen er litt annerledes nå enn for fem år siden.

Håper på neste generasjon

Selv om det lå i kortene at hun skulle ta over, måtte Møkster tenke seg nøye om før hun bestemte seg for å ta jobben.

– Definitivt. Det å være leder i en familiebedrift er en livsstil. Man må trives med å tenke at jobben er en del av livet hele døgnet, hele året, sier Møkster.

Etter farens død har søsknene Anne Jorunn, Alf og Astrid Simone eid familiebedriften. Nå er et nytt generasjonsskifte så smått i gang. Målet er at neste generasjon med tiden vil ta over både eierskap og drift.

– Ambisjonen er å være et familieeid rederi i et uendelig perspektiv, så da håper vi jo noen har lyst til det, sier Møkster.

De siste årene har altså endt med et et samlet tap på over én milliard kroner. Møkster legger ikke skjul på at det er leit å se familiebedriftens verdier forvitre.

– Det er jo trist å se at det man har bygget opp, skrumper inn. Du vil levere fra deg noe som er bedre og større enn da du overtok.

– Samtidig kan vi ikke henge fast i den følelsen. Vi må bare bygge stein på stein framover for å få dette til å vokse og blomstre igjen, sier hun.

Anne Jorunn Møkster med Stril Pioner i bakgrunnen. Foto: Jon Ingemundsen

Vanskelig å se langt fram

Hvordan finner man motivasjon når alle piler peker nedover? For Anne Jorunn Møkster har det vært viktig å prioritere å bruke tid på ting som gir henne energi – det er så mye som tapper krefter. Besøk på fartøyene er hennes beste avkobling.

– Det å være ute på båtene gir meg mye energi. Det er alltid givende. Å besøke fartøyene har vært veldig positivt, selv i denne pytonperioden, sier Møkster, som har satt seg mål om ett fartøybesøk i uken.

– Hva er det viktigste for at bedriften lykkes framover?

– Å få inn unge, friske øyne som kan se nye muligheter. Vi trenger en kombinasjon av unge og erfarne medarbeidere, og derfor må dette være en næring som er attraktiv å søke seg til.

De siste årene har det blitt mer nedbemanning enn rekruttering. De største kuttene ble gjort i 2016. I dag er det om lag 100 færre ansatte i bedriften enn før krisen. Møkster er klar på at det å si opp folk har vært det verste med oljekrisen.

– Hva gjør du som leder for at bedriften skal lykkes?

– Når markedet er som det er nå, er en stor utfordring at man blir veldig grepet av dagen i dag. Det som skjer akkurat nå, tar mye av energien, og da er det vanskelig å bruke nok tid på å jobbe langsiktig. Å løfte blikket og se fram i tid er noe av det viktigste, sier Møkster.

Seks spørsmål:

  • Hva var det viktigste du lærte i studietiden? Jeg har alltid jobbet ved siden av studier, så da blir det at jevn innsats lønner seg.
  • Hvilken bok var den siste du leste? «Søsterklokkene» av Lars Mytting
  • Hva er det beste med å være sjef? Gleden når vi oppnår mål. Muligheten til å treffe mange flotte mennesker. Å utvikle samarbeid.
  • Hvor mye tid bruker du i møter hver dag? Variere veldig, men det blir fort en del interne og eksterne møter i løpet av uken.
  • Hva ser du etter når du ansetter ledere? Personlige egenskaper og faglig kompetanse.
  • Hva gjør du for å holde deg faglig oppdatert? Leser en del om næringen og det som påvirker oss. Engasjerer meg i næringen gjennom ulike styrer og fora.
Del på
facebooktwitterlinkedinemail