Før, men ikke lenger: Ankerhåndteringsfartøy under bygging for Maersk utenfor Kleven Verft i Ulsteinvik. Foto: Gerhard Flaaten

De største skipsverftene i Norge har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen

Etterdønningene av oljekrisen har gitt milliardtap for Norges største skipsverft, viser en gjennomgang Sysla har gjort. Verftsanalytiker Anders Merckoll Helseth tror fremtiden kan bli mørk for flere verft.

Publisert

En gjennomgang Sysla har gjort av norske skipsverfts regnskaper mellom 2014 og 2018 bekrefter det som lenge har vært kjent: Oljekrisen har vært, og er, blytung for norske skipsverft.

– Det er ikke noen tvil om at verftene fremdeles er i en omstillingsprosess, men jeg er overrasket over at tallene er så røde, sier bransjesjef for maritim bransjeforening i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll.

Analytiker og seniorøkonom i Menon Economics, Anders Merckoll Helseth, er bekymret over tapene verftene har tatt og lønnsomhetsutviklingen etter oljekrisen.

– Lønnsomhetsutviklingen vil bli en utfordring for verftene og kan bli katastrofal og kroken på døren for mange. Alle de største, som Havyard, Ulstein, Vard og Kleven, sliter.

Administrerende direktør i Ulstein Group, Gunvor Ulstein, har tidligere uttrykt irritasjon over at mange for tidlig friskmeldte den norske verftsindustrien.

Kraftig omsetningsfall

Da oljeprisen stupte i 2014 og etterspørselen etter offshore-skip forsvant over natten, måtte mange verft ta store tap på påbegynte prosjekter.

– Mange av de største tapene verftene har tatt var på grunn av enkeltordre som bortfalt. Som for eksempel Kleven Verft, som tapte nærmere en kvart milliard kroner på én ordre, forteller Lars Gørvell-Dahll.

Lars Gørvell-Dahll er bransjesjef for maritim bransjeforening i Norsk Industri, og har fulgt med på verftsnæringen i mange år.

Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri. Foto: Gerhard Flaaten

Det akkumulerte tapet før skatt for perioden 2014 til 2018 er 7,59 milliarder kroner for verftene i Syslas liste (se listen lenger ned i saken). Det er imidlertid ikke tapene bransjesjefen er mest uroet over.

– Mer overraskende er det at omsetningen har gått såpass mye ned. Totalvolumet i antall ordre er ganske høye på skipsverftene, nokså lik hva den var i 2014.

Den totale omsetningen for verftene i listen falt 9,4 milliarder kroner fra 2014 til 2017. I 2018 gikk den noe opp igjen.

Les også: Dette er fjorårets mest leste saker

Sysla har, i samråd med Gørvell-Dahll, valgt ut de største skipsverftene i Norge som bygger skip over 40 meter. Verft som ikke har sammenhengende regnskap mellom 2014 og 2018, samt verft som ikke bygger, eller har bygget, nybygg, er ikke inkludert i oversikten. Verftene i listen bygger nye skip, men gjør også service, vedlikehold og ombygginger på eksisterende skip.

– Ingen selvfølgelighet at verftene overlever

Anders Helseth er analytiker og jobber med å kartlegge verftenes økonomiske situasjon og utvikling. Nylig har han gjennomgått verftenes regnskapstall og laget prognoser på tallene for 2019 og 2020.

Funnene hans er at verftene er at aktiviteten i verftene er på god vei oppover, men at utviklingen i lønnsomhet på kort sikt ikke vil være tilstrekkelig for å dekke under de tapene verftene har måttet ta.

Anders Merckoll Helseth. Foto: Menon Economics

– Det er ingen selvfølgelighet at verftene overlever denne krisen. Mange av verftene er helt avhengige av frisk egenkapital for å kunne høste fruktene av de læringskostnadene som har påløpt i omstillingen, sier Helseth.

Opplæringskostnadene Hefseth snakker om, er omstillingen fra offshore-skip til passasjerskip, fiskeskip og ferger.

Lavere lønnsomhet kan bety kroken på døren

Bransjesjef Gørvell-Dahll sier til Sysla at han har vært overrasket over verftenes raske omstilling til nye typer fartøyer. Men, omstillingen har kostet verftene dyrt, og blant annet Kleven Verft, Havyard Ship Technology og Vard Group har alle ingen eller negativ egenkapital.

– Omstillingen skjedde overraskende raskt, men det er ingen grunn til å friskmelde verftene av den saks skyld, forteller Gørvell-Dahll.

Helseth forklarer at verftenes nye fartøyer ikke vil være god medisin, ettersom lønnsomheten er lavere og kundene har større forhandlingsmakt enn hva offshore-rederiene hadde overfor verftene.

– Med offshore-fartøyene hadde verftene en bedre forhandlingsposisjon siden skipene var så lønnsomme for rederiene, men på de nye skipene har kundene et klart høyere prispress – lønnsomheten synker derfor, sier Helseth.

De store tapene, sammen med ingen, eller lav, egenkapital, og lavere lønnsomhet på nye skip, mener Helseth kan bli kroken på døren for flere av verftene dersom eierne ikke har vilje eller mulighet til å skyte inn frisk egenkapital.

Les også: Egenkapitalen er tapt i Havyards verft i Leirvik i Sogn

Italienerne har troen

Den største taperen av de norske verftene er Vard Group. I perioden 2014 til 2018 tapte den norske virksomheten i konsernet 5,2 milliarder kroner.

Slike tap går sjeldent uten konsekvenser. I år har Vard stengt ned to av sine fem norske verft, Aukra og Brevik. Totalt står 186 ansatte uten jobb når verftene nå legges ned, dersom ingen andre kommer inn på eiersiden.

Vard ble kjøpt opp under oljekrisen av det Italienske verftskonglomeratet Fincantieri. I 2018 tapte Vard 1,8 milliarder kroner og raderte all egenkapital i selskapet. Fincanteri måttet stille med kapitalsikring og Vard meldte i en pressemelding at eieren har stilt en trekkfasilitet overfor sitt norske datterselskap ved behov.

– Det er tydelig at Vards Italienske eier Fincantieri tror på fortsettelsen ettersom de stadig sprøyter mer penger inn i den norske driften, sier Helseth.

Les også: Slik ble familieverftet i Hyen ledende på karbonfiber

– Omstilling tar tid

Et av de flere familieeide skipsverftene i Norge, er Ulstein Group. Administrerende direktør, Gunvor Ulstein, har uttrykt irritasjon over at mange har friskmeldt den norske verftsnæringen ettersom de har klart å skaffe seg nye ordre etter oljekrisen.

I et intervju med Vikebladet forteller Ulstein om situasjonen i dag.

– Vår viktigste prioritering er å komme oss gjennom omstillingen. Allerede i 2016 var det noen som mente at store deler av den maritime klyngen var kommet gjennom omstillingsarbeidet. En ting er å komme dit at en klarer å få nye kontrakter i nye markeder. Men – en skal også klare å gjennomføre de. Omstilling tar tid, og det er kostbart, sa Gunvor Ulstein til Vikabladet.

I perioden 2014 til 2018 tapte Ulstein Group 1,2 milliarder kroner før skatt, og i utgangen av 2018 hadde selskapet 608 millioner kroner i egenkapital.

– Vi har navigert oss inn i nye markeder, gjort oss kjent med ny typer kunder, og vi har skapt nye produkter. Det sier seg selv at denne omstillingen har vært krevende, og vi må tilbake til 1980-tallet for å finne noe i nærheten. Den gangen falt også bygging av offshoreskip vekk, sa Ulstein.

Gunvor Ulstein. Foto: Ole-Ottar Karlsen Høgstavoll / Vikebladet Vestposten.

Samme ordrenivå som i 2014

Det har ikke blitt bygget noen, som Gørvell-Dahll eller Helseth er kjent med, offshore-skip på norske verft siden oljekrisen startet.

Aktiviteten i ordreverdi har imidlertid tatt seg gradvis opp, og per 1. juli 2019 var den omtrent det samme som ved inngangen til 2014.

– Utviklingen i ordrebøkene viser at nivået er klart lavere enn hva det var på 2000-tallet, men omtrent det samme som var i 2014. I starten 2017 var totalen på 23 milliarder kroner, i 2018 27,6 milliarder kroner, i 2019 på 40 milliarder kroner og per 1. juli 2019 var den på 33,5 milliarder kroner, sier Helseth.

Økningen i omsetning for norske skipsverft vil i 2019 være fire prosent i 2019 og 11 prosent i 2020, i følge Helseth og Menon Economics prognoser. Prognosene er basert på ordrebøker og verftenes inspill til analysebyrået.

Bransjesjef Gørvell-Dahll lysere på fremtiden.

– Min tro er at verftene nå har lært, de har kommet seg gjennom tøffe tak, og de vil gjennom tøff innsats få sorte tall om ikke lenge, skriver Gørvell-Dahll i en epost.

– De nærmeste årene vil gi masse arbeid for å bygge om og bygge nytt for å redusere klimautslipp. Det vil gagne både verft og utstyrsleverandørene, avslutter han.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail