Ved regelmessig polering sparer rederiet opp mot 11 prosent drivstoff. Foto: Odfjell SE

Slik kuttet Odfjell utslippene med 30 prosent

Sensorer og «big data», men også noe så enkelt som polering av propeller skal hjelpe Odfjell SE til å nå utslippsmålene.

Publisert

– Vi har den luksusen av å være et integrert rederi med flere team som følger opp båtene på energiforbruket, sier Erik Hjortland, visedirektør for teknologi i Odfjell SE.

Det Oslo-børsnoterte rederiet Odfjell SE er en av verdens største operatører av kjemikalietankskip med i overkant av 80 skip i flåten og 2300 ansatte på verdensbasis.

Potensialet var derfor stort da selskapet satt i gang med energisparende tiltak for litt mer enn ti år siden.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) ble enige i april i fjor om at shipping-industrien skal redusere sine utslipp med minst 50 prosent innen 2050.

30 år før fristen er Odfjell SE allerede godt på vei.

Før de satt i gang med det omfattende arbeidet måtte de få oversikten. Hvor mye slipper de ut, og hvor er det mest effektivt å sette inn tiltak?

– Vi lette med lupe etter forbrukstyver, sier Hjortland.

Skip for skip ble gjennomsøkt og økte fokuset på analyser av data fra skipene

Erik Hjortland, Vice President Technology Odfjell Management. Foto: Adrian Søgnen

– Men mengden informasjon vi satt på gjorde at vi lett mistet det store bildet, forteller Hjortland.

Selskapet tok etter hvert i bruk avanserte dataverktøy for å systematisere informasjonen. Blant annet utviklet rederiet flere «dashboards» som gir beskjed hvis skipene ikke opererer optimalt og sløser energi.

Men også noen enkle grep har gitt stor effekt.

1. Polering av propeller og vasking av skrog

– Bare det å polere propellen oftere med den riktige børstetypen gir en preventiv effekt på opp mot 10 prosent drivstoffbesparelse.

Et glatt skrog gir mindre friksjon som igjen gir store drivstoffbesparelser. Foto: Odfjell SE

Store deler av skipets skrog ligger under vannflaten og må inspiseres og vaskes regelmessig.

Et rent skrog skaper mindre friksjon og gir lettere fremdrift. Metoden som brukes for å fjerne belegget og hvor ofte man gjør dette påvirker hvor mye drivstoff rederiet sparer.

Blant annet har Odfjell jobbet med et pilotprosjekt for inspeksjon ved hjelp av undervannsdroner. Det viste seg imidlertid at konvensjonell inspeksjon foreløpig synes å være mer kosteffektiv.

– Ved å bruke en mer skånsom metode for vasking av skroget, i tillegg til at vi gjennomfører «rengjøringen» oftere gjør at vi sparer i snitt 3,5 tonn drivstoff i døgnet, forteller Erik Hjortland.

På det mest ekstreme har Odfjell sett besparelser på hele 10 tonn drivstoff per døgn.

Se hvordan polering av propellen skjer i videoen under:

2. Sjekk værmeldingen

– Vi kan spare mye på å velge den mest energieffektive ruten som fortsatt gir en sikker seilas, forteller Erik Hjortland.

Dårlig vær gir større friksjon mot skroget som igjen fører til økt drivstoff-forbruk. Blant annet har Odfjell klart å utnytte havstrømmene bedre for «gratis» fremdrift.

Odfjell styrer unna dårlig vær og har sett en stor nedgang i gjennomsnittlig bølgehøyde. Ill.: Odfjell SE

Fokuset på å tilpasse rutene etter vær og strøm har gitt resultater. I 2008 hadde flåten en gjennomsnittlig bølgehøyde på 1,9 meter og brukte opp mot 30 prosent av seilingstiden i dårlig vær. Ti år senere er bølgehøyden redusert til i snitt 0,6 meter og bare 12 prosent av seilingen skjer i dårlig vær.

– Dette gir sparte penger og utslipp, og en tryggere reise til mannskap og last, sier Erik Hjortland.

I tillegg blir risikoen for såkalte «hardt vær-skader» redusert betydelig. Bare i fjor reduserte Odfjell utslipp tilsvarende 6.100 tonn CO2, kun på dette tiltaket.

3. Ta ned farten

Helt siden 2007 har Odfjell kjørt skipene sine på lavere hastigheter enn de opprinnelig ble designet for.

På 19 av skipene har Odfjell re-optimalisert fremdriftssystemene til en lavere hastighet, som sparer rederiet tjue prosent av drivstoff-forbruket.

– Det tilsvarer fem til seks tonn med drivstoff per døgn. Investeringen per skip er betydelig, men er nedbetalt i underkant av to år, sier Erik Hjortland.

Et av Odfjell SE sine skip med høyeste energirating. Foto: Thomas Kohnle / Odfjell SE

Tiltakene har tilsammen sørget for at alle skipene har fått en vesentlig bedre utnyttelse av energien. Erik Hjortland sammenligner det med hvordan husholdningsprodukter blir klassifisert etter hvor energiøkonomiske de er.

– Du kan si at skipene våre har gått fra en D-rating til A+, forteller Hjortland.

4. Utnytt de eldre skipene bedre

Gjennom omfattende oppgraderinger gjør Odfjell noen av de eldste skipene i flåten til energi-gniere.

Oppgraderingen av de store kjemikalietankerne består blant annet av nye propeller med forbedret design, reduksjon av propell-omdreininger og nytt girsystem.

Resultatet av oppgraderingen viser en reduksjon i drivstoff-forbruk på 20 prosent, og tilsvarer totalt 63.000 tonn CO2 reduksjon hvert år for de 19 ombygde skipene.

I tillegg har rederiet investert i seks nye kjemikalietankere som bruker enda mindre drivstoff på samme jobb. Første skip blir levert allerede i 2019.

Odfjells nyeste supersegregatorer, «Bow Orion», som er bygget i Kina. Skipet bruker betydelig mindre drivstoff enn tidligere generasjoner. Illustrasjon: Odfjell SE

Ifølge selskapet har de siden 2009 forbedret energieffektiviteten på sin eide tonnasje med tredve prosent ved hjelp av alle tiltak de har satt inn. Rederiet måler utslippene etter gram CO2 per tonn last transportert èn nautisk mil.

Også shipping må digitaliseres

Fremover jobber Odfjell med hvordan ny teknologi kan tas i bruk for å effektivisere og forenkle oppgaver på skipene.

Et av prosjektene som arbeides med nå er hvordan de kan assistere skipene med å løse tekniske problemer når skipene er til havs, og det blir kostnads- og tidkrevende å sende eksperter ut for å løse utfordringene.

– Vi vil heller sende problemet til eksperten enn å sende eksperten til problemet, forteller Hjortland.

Dette kan oppnås gjennom utstrakt bruk av allerede eksisterende sensordata om bord på skipene.

Ved å koble sensordata med komplekse 3D-modeller og «virtual reality» kan ekspertene «være» på skipet, øke situasjonsforståelsen, og dermed mer effektivt kunne støtte skipet

– Vi digitaliserer ikke for å digitalisere, men for at det skal gi verdi på sikt, presiserer Hjortland.

Rederiet har ikke en egen digitaldirektør, men en egen tverrfaglig digital innovasjonsgruppe som møtes jevnlig.

– En digitaldirektør blir fort en general uten arme. Denne gruppen gjør samme jobben, men har muskler til å sette ting ut i live, mener Hjortland.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail