«Viking Energy» blir verdens første offshoreskip med nullutslipp, blant annet ved hjelp av Prototechs romfartsteknologi. Foto: Eidesvik Offshore

Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart.

Prototechs teknologi vil gjøre «Viking Energy» til verdens første offshorefartøy i sitt slag.

Publisert

Torsdag kom nyheten om at forsyningsfartøyet «Viking Energy» skal bygges om for å gå lange distanser på ren ammoniakk uten utslipp av klimagasser.

Offshorefartøyet skal være med på et fullskala-forskningsprosjekt hvor det skal benyttes en ammoniakkdrevet brenselcelle for å oppnå nullutslipp.

Hovedsamarbeidspartnere i det femårige forskningsprosjektet er næringsklyngen NCE Maritime Cleantech, Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore, Wärtsilä, Prototech og Equinor.

Det er bergensselskapet Prototech som skal levere brenselcelle-teknologien til prosjektet.

Bruker erfaring fra romteknologi

Selskapet, som har i overkant av 40 ansatte, har lang erfaring i å utvikle brenselcellebaserte energisystemer, deriblant fra romfartsteknologi.

– For å redusere utslipp fra skipsfarten er det et stort behov for nullutslippløsninger som er tilstrekkelig kompakte til å kunne brukes på store skip. Her vil vi dra nytte av vår kompetanse og erfaring fra romfartssektoren, sier Prototech-sjef Bernt Skeie til Sysla.

De siste 25 årene har blant annet Prototech samarbeidet med Den europeiske romfartsorganisasjonen (Esa), og landet nylig en kontrakt med Esa for energilagring på månen.

I 2026 planlegger Esa en ubemannet månelanding, hvor Prototech skal levere en brenselcellebasert energiløsning til romfergen Heracles.

Likevel trekker Skeie frem Eidesvik-samarbeidet som en stor milepæl.

– Dette er det største prosjektet vi har vært involvert i når det gjelder grønn energi, sier Skeie til Sysla.

Bernt Skeie (i midten) var på plass da nyheten ble lansert fra «Viking Energy» torsdag. Fra venstre: Teknisk direktør i Eidesvik Offshore, Vermund Hjelland, leder for Fremtidige verdikjeder i Equinor, Henriette Undrum, Bernt Skeie, sjef for teknologi og utvikling i Wärtsila, Ingve Sørfonn og NCE Maritime CleanTech-leder Hege Økland. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen.

Stor overføringsverdi

Vekt, tetthet og energieffektivitet er viktige faktorer til sjøs og i romfartsteknologi.

Skeie har tro på at ammoniakkløsningen som nå skal installeres på Viking Energy kan bli den første reelle løsningen på nullutslipp innen skipsfart, men presiserer at prosjektet først skal gjennomgå en testfase før det tas i bruk i 2023.

Han forteller videre at selskapet har gjort flere analyser av mulige drivstoffløsninger innen skipsfart.

– Disse har vist oss at ammoniakk er den eneste løsningen som egner seg for det såkalte deep sea-segmentet over lengre strekninger. Et av problemene med hydrogen er at det tar stor plass sammenlignet med ammoniakk. Ammoniakk gir dessuten nullutslipp dersom det produseres grønt, slik det skal her, sier Skeie.

Hvordan Norge skal halvere utslippene i innenriks skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:

Økende interesse

DNV GL anslo i en rapport nylig at ammoniakk kan stå for 25 prosent av drivstoffet til sjøs i 2050.

Det er særlig kostnadene ved de ulike drivstoffene og prisen på motor og fremdriftssystem som gjør at ammoniakk kommer bra ut i DNV GLs prognose, skriver Energi og Klima.

Christos Chryssakis, forretningsutvikler hos DNV GL, sier det har vært en økende interesse for ammoniakk de siste årene, og sier nyheten om verdens første brennselcelle med ammoniakk som drivstoff kommer «omtrent som ventet».

– Det siste året har mange selskaper vist interesse for dette, etter at det har vært diskusjoner i noen år. Utviklingen har vært ledet av av selskaper med ammoniakktankskip, ettersom de ikke er redd for å bruke det og vet hvordan det skal håndteres, sier han.

Ammoniakk er nemlig svært giftig og skadelig, selv i små mengder, dersom det ikke håndteres forsvarlig.

– Først og fremst for nybygg

Chryssakis sier ammoniakk også kan brukes som drivstoff i både vanlige forbrenningsmotorer, i tillegg til brenselcellemotorer.

Han tror imidlertid ikke man vil se utstrakt bruk før 2030, og mener løsningen først og fremst vil benyttes på nybygg.

På Eidesviks «Viking Energy» settes det imidlertid inn en ny motor i et gammelt skip, men generelt sett er dette en mye dyrere løsning, ifølge Chryssakis.

– Eidesvik har prøvd mange forskjellige teknologier. De er et innovativt shippingselskap, sier han.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail