Fredag legger Havarikommisjonen frem sin rapport om «Helge Ingstad»-kollisjonen. Arkivfoto: Geir Martin Strande

Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte

Alle involverte parter får kritikk i Havarikommisjonens rapport om hva som skjedde da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS».


  • Adalheidur Audardottir Oldeide og Gerhard Flaaten
Publisert

I nøyaktig ett år har Havarikommisjonen gransket kollisjonen mellom krigsskipet KNM «Helge Ingstad» og det 250 meter lange tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden.

Her er noen av hovedpunktene i rapporten:

  • Sjøforsvarets mangel på kvalifiserte navigatører til å bemanne fregattene førte til at nye vaktsjefer ble klarert raskere og hadde mindre erfaring som vaktsjef enn tidligere.
  • «Sola» TS seilte nordover med den fremovervendte dekksbelysningen påslått. Dette gjorde det vanskelig for besetningen på fregatten å identifisere tankskipet som et fartøy.
  • Kystverket hadde ikke etablert menneskelige, tekniske og organisatoriske barrierer med hensyn til tilstrekkelig trafikkovervåking.
  • Fregatten seilte med AIS i passiv modus.

Slik mener Havarikommisjonen ulykken skjedde. Videoen inneholder nye overvåkningsbilder fra «Sola TS» som viser kollisjonen:

[video src="http://webnodesvideostorage.blob.core.windows.net/asset-385ba345-b2cf-4118-b59d-a819b87a6d2c/001-RAPPORTFILM-HELGE-INGSTAD-HAVARIKOMMISJONEN-LANGVERSJON-NORSK_H264_3000kbps_AAC_und_ch2_128kbps.mp4" /]

Ingen enkelthendelser forårsaket ulykken alene

– Vi er ikke ute etter å finne syndebukker, men å bedre sikkerheten, sier direktør William J. Bertheussen i Havarikommisjonen.

Han understreker i innledningen av pressekonferansen at dette ikke er en sjøforklaring, og at havarikommisjonen ikke tar stilling til om loven er brutt eller fordeling av skyld etter ulykken.

– En rekke faktorer, alt fra operative til systemiske, medvirket til at denne situasjonen kunne oppstå, sier avdelingsdirektør for sjøfartsavdelingen i havarikommisjonen, Dag S. Liseth på pressekonferansen.

– Hendelsen er kompleks og detaljene mange, sier han.

Havarikommisjonen påpeker samtidig at ingen oppfattet kollisjonsfaren før det var for sent.

– Vaktsjefen var en ung offiser med begrenset erfaring, sier leder fagstab Ingvild K. Ytrehus i en video som vises på pressekonferansen.

Vaktsjefen ledet et team med vaktsjef under opplæring og fem menige på KNM «Helge Ingstad» da ulykken skjedde. På fregatten skal vaktsjefens forståelse ha vært at situasjonen var under kontroll.

– Ingen i brobesetningen oppfattet kollisjonsfaren før det var for sent, sier organisasjonspsykolog Jan Thore Mellem i videoen.

Kritikk av alle parter

I Havarikommisjonens rapport får alle involverte parter kritikk:

  • Organisering, samarbeid og ledelse var ikke hensiktsmessig på broen på fregatten.
  • Tankskipet «Sola TS» gikk med dekklysene tent. Dette gjorde det vanskelig for fregatten å se lanternene på tankskipet og signallampen som tankskipet prøvde å varsle med.
  • Sjøforsvaret hadde gitt vaktsjefer med begrenset erfaring ansvar for å drive opplæring. Årsaken var mangel på kvalifiserte navigatører. Kapasiteten på broen var dermed for dårlig.
  • Sjøtrafikksentralen på Fedje var for dårlig organisert. Trafikklederen hadde ikke god nok oversikt, og for dårlig forståelse av situasjonen.

Begge vaktsjefene så lysene fra «Sola TS»

Både påtroppende og avtroppende vaktsjef på KNM «Helge Ingstad» så lysene fra «Sola TS» da tankskipet lå ved kai ved Stureterminalen. De var ikke sikre på kvar lysa kom fra, står det i rapporten:

«Objektet» ble observert både visuelt og på radar med radarekko og AIS-symbol. De to vaktsjefene diskuterte hva «objektet» kunne være, men dette ble ikke avklart. Begge vaktsjefene hadde en klar forestilling om at «objektet» lå i ro nært land, og følgelig ikke tilsa noen fare for fregattens seilas», heter det i rapporten.

Ideen om at lysene kom fra et objekt som lå i ro gjorde at det senere ble vanskelig å skjønne at de faktisk kom fra et tankskip på kollisjonskurs.

Dette skjedde på broen

Broteamet besto av syv personer natten da ulykken skjedde. Vaktsjefen hadde ansvar for all aktivitet på bro da de nærmet seg Sture-terminalen, forklarer organisasjonspsykolog Jan Thore Mellem i SHT.

Han forklarer videre at styrbord utkikk på bro så det lysende objektet, men trodde det kunne være en kai siden vedkommende ikke så noen lanterner. Styrbord utkikk oppdaget ikke kollisjonsfaren før det var for sent.

Babord utkikk hadde sveipet over objektet med kikkert, men så ingen lanterner, og antok derfor at det var en kai. Vedkommende konsentrerte seg om de møtende fartøyene.

Rormannen forsto før de andre at det var et fartøy ved Sture-terminalen. Han antok at vaktsjefen og hans assistent hadde kontroll på dette, og var bevisst på at hans primæroppgave, som var å bemanne roret.

Da fartøyet kom nærmere trodde rormannen det ville bli en grei passering styrbord mot styrbord. Så oppdaget han at det ikke ville gå, men han rakk ikke å varsle vaktsjefen.

En av grunnene til at ulykken skjedde er at KNM «Helge Ingstad» seilte uten posisjoneringssystemet AIS, som viser andre fartøy dets posisjon. Ifølge Dag Liseth i Havarikommisjonen burde en når en seiler uten AIS sette inn kompenserende tiltak, uten at det ble gjort i tilstrekkelig grad.

Etter 2014 har Sjøforsvarets fartøy som hovedregel ikke sendt ut AIS-signal, av sikkerhetshensyn.

– Havarikommisjonen ber Forsvaret se på dette, sier seksjonsleder for sjø i SHT, Kristian Haugnes.

STORE SKADER: Tankskipet «Sola TS» rev opp en stor flenge i skutesiden på KNM «Helge Ingstad». Foto: Eirik Brekke

Sentralen på Fedje varslet ikke om «Sola TS»

På «Sola TS» hadde de god kontroll på situasjonen. Sikten var god, og brobesetningen så fartøyene de hadde rundt seg.

Leder Håkon Sitre i SHT, påpeker imidlertid at det også er forbedringspotensialer hos «Sola TS»:

– Det er forbedringsområder også når det gjelder Sola TS sin praksis, spesielt i samarbeidet mellom los og mannskap, sier han.

Sjøtrafikksentralen på Fedje får kritikk for ikke å ha varslet skikkelig til de andre skipene i området om at «Sola TS» hadde lagt fra kai ved Stureterminalen.

«Som følge av manglende trafikkinformasjon gikk brobesetningen på KNM «Helge Ingstad» glipp av en mulighet til å fange opp at et tankskip forlot Stureterminalen», skriver Havarikommisjonen.

– Språk ikke en faktor av betydning

– Spesielt manglende erfaring mener vi har hatt betydning i denne hendelsen, sier Ingvild Ytrehus, leder fagstab i SHT.

To av bropersonellet oppfylte ikke kravet til syn for å være bropersonell, sier hun, uten at det påvirket oppgavene de gjennomførte på bro denne natten.

– Til en viss grad kan det ha påvirket, men vi kan ikke konkludere med sikkerhet, sier hun, og legger til at andre faktorer har vært av større betydning.

På broen var et amerikansk besetningsmedlem. Det at det ble gitt opplæring på engelsk hadde imidlertid mindre betydning, ifølge organisasjonspsykolog Jan Thore Mellem.

– Organiseringen var ikke god nok i og med at en oppgave falt utenfor: Å følge med på radarutstyret, sier Mellem.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail