Om det ikke hadde vært for at selskaper kjøpte tilbake sine egne aksjer kunne S&P 500-indeksen ha ligget 19 prosent lavere i første kvartal, ifølge en analyse Ned Davis Reaserch har gjort.Det melder CNBC.Analysebyrået har sett på utviklingen for den brede indeksen mellom første kvartal i 2011 og i samme periode i 2019, og subtrahert summen som selskapene har kjøpt tilbake aksjer for.I analysen kommer det også frem at S&P 500 kunne vært 10 prosent lavere dersom overflødige kontanter hadde gått til utbytte i stedet for tilbakekjøp.– Selskapene har brukt tilbakekjøp fordi det gjør det mulig for dem å ta i bruk kapitalen og levere det tilbake til investorene uten å måtte forplikte seg til å langsiktige utbetalinger, sier investeringsstrateg Kate Warne ved Edward Jones til nyhetskanalen.– Vi liker tilbakekjøp, men foretrekker utbytte, legger hun til.articlearticle

Fiat Chrysler er i gang med samtaler om å skape omfattende bånd til franske Renault, skriver Financial Times med henvisning til kilder.Noen av kildene sier at en eventuell avtale kan ende med at Fiat Chrysler blir med i Renault-Nissan-Mitsubishi-alliansen i fremtiden. De legger imidlertid til at et slikt utfall være en komplisert vei å ta, og at det vil innebære å vinne over Nissan.Samtalene er ifølge avisen fokusert på et potensielt omfattende samarbeid mellom de to bilprodusentene, med mål om å møte strukturelle utfordringer som den globale bilindustrien står overfor.Samtalene er pågående, og det er ikke garantert at partene vil nå en avtale.Det er foreløpig uklart i hvor stor grad Nissan har vært involvert, men en av avisens kilder sier at den japanske bilprodusenten så langt ikke har vært en del av forhandlingene.articlearticle

Verdien til den kinesiske yuanen har svekket seg mer enn 2,5 prosent mot dollaren siden handelskrigen mellom USA og Kina eskalerte for noen uker siden, skriver Reuters.Etter nedgangen koster én dollar like over grensen på syv yuan, som har blitt ansett som det laveste yuanen bør ligge på mot dollaren.Xiao Yuanqi, talsperson for den kinesiske bank- og finansmyndigheten CBIRC, sier ifølge Reuters at kortsiktig fluktuasjon i valutaen er normalt. Men på lengre sikt kommer yuanen til å styrkes, spår han.– Den som spekulerer og shorter yuanen kommer helt sikkert til å rammes av store tap, sier Xiao ifølge Reuters.Nyhetsbyrået henviser til anonyme kilder, og skriver at Kinas sentralbank planlegger å bruke pengepolitiske verktøy for å stanse yuanens fra å falle under grensen på syv per dollar.articleLes også:article

Toppsjefstillingen i et av Sør-Afrikas største og mest trøblete selskaper er ledig for ellevte gang på et tiår.Strømforsyningselskapet Eskom forsyner 95 prosent av strømmen til Sør-Afrika, og står uten leder etter at Phakamani Hadebe bestemte seg for å gå av bare 16 måneder etter at han begynte å jobbe der.Han forteller at stillingen kom med «utenkelige krav» og at jobben begynte å gi han helseproblemer, ifølge Bloomberg.Eskoms neste leder vil administrere en haug med dårlig vedlikeholdt kraftverk, 48.628 ansatte og 260 milliarder kroner i gjeld, samtidig som selskapet ber om støttepakker myndighetene ikke har råd til.– Jeg kan ikke nevne en eneste person i selskapet som har den politiske erfaringen og tekniske kunnskapen nødvendig for å være toppsjef i Eskoms, eller nevne en person som engang har lyst på jobben, sa Peter Attard Montalto, leder av kapitalmarkedsavdelingen til analyseselskapet Intellidex.– Det er en umulig jobb.article

Investor og milliardær Øystein Stray Spetalen har år etter år sett Oslo Børs bykse oppover, uten å ha vært med på moroa.For av balanseverdien til det Spetalen-eide investeringsselskapet Ferncliff Holding på 2,3 milliarder kroner, sitter 1,7 milliarder kroner i banken, en andel på hele 75 prosent, skriver Finansavisen.Det har ført til at Spetalens formue har steget med 23 prosent i løpet av de siste ti årene, mens Oslo Børs har mer enn firedoblet sin verdi.Dersom Spetalen hadde investert formuen sin i Oslo Børs i 2009, ville han vært god for 11,5 milliarder kroner i dag, ifølge Finansavisen.Dermed kan milliardæren ha gått glipp av hele 8 milliarder kroner i gevinst.article

Oslo Børs-noterte BW Offshore, som driver med flytende produksjonsskip, steg nær 20 prosent til kurs 57,6 kroner på Oslo Børs denne uken.Det var godt nytt for BW Offshore-sjef Carl K. Arnett.Han eier samlet 2,28 millioner aksjer i selskapet han leder, ifølge en oversikt på BW Offshores hjemmesider. Papirverdien på disse aksjene økte med 21,5 millioner kroner til 131 millioner kroner i løpet av ukens fem dager med handel.BW Offshore-hoppet denne uken kom etter fremleggelse av sterke resultater for årets tre første måneder, samt varsel om en børsnotering av energiselskapet BW Energy.Også Folketrygdfondet og investor Tore Aksel Voldberg gjennom Skøien as er blant de største aksjonærene i BW Offshore.articlearticle

Nyopprettede teknologiselskaper som har fått millioner i frisk kapital av venturekapitalister i tek-hovedstaden Silicon Valley sliter med å selge seg til skeptiske Wall Street-investorer.Verdsettingen i seks av de ti mest kjøpte tek-oppstartselskapene som har gått på børs siden 2015 nådde en topp før de børsnoterte, viser en analyse av Wall Street Journal.Uber-investorer betalte like under 50 dollar i snitt per aksje mellom desember 2015 og oktober 2018. I år gikk selskapet på børs, og aksjekursen ligger på rundt 40 dollar.Videre er aksjekursen i selskaper som Snap, Dropbox og Cloudera lavere nå som de er på børs, enn den var da de hentet penger i privatmarkedet.– Det er et helt annet spill å få offentlige investorer komfortable med slike verdsettinger noen tek-selskaper har, sier tek-analytiker Daniel Ives hos Wedbush Securities til WSJ.Blant unntakene er Uber-konkurrenten Lyft, som er verdt mer nå enn da selskapet var privat-eid. Men enda har børsnoteringen skuffet investorer, med en utvikling så langt på minus 19 prosent.– Det er ingen overskudd å se selv med kikkert, og det har vært en bitter pille å svelge for investorer, legger han til.articleLes også:article

2019 har ikke vært lett for Tesla-investorer. Siden årsskiftet har aksjekursen falt med omkring 40 prosent, og en etter en har de store meglerhusene kuttet kursmålet sitt på elbilprodusentens aksje.Nylig kuttet investeringsbanken Morgan Stanley sitt «worst case»-kursmål på aksjen fra 97 til 10 dollar.Men analytiker i investeringsfondet Ark Invest, Tasha Keeney, mener Wall Street overser «det store bildet».– Wall Street misforstår Tesla-aksjen, sa hun til CNBC fredag.Fondets mest pessimistiske scenario er at kursen stiger til 560 dollar per aksje innen fem år.I deres mest optimistiske prognoser ser fondet en aksjekurs på hele 4.000 dollar, og venter flere store emisjoner.– Folk liker åpenbart bilene til Tesla av veldig gode grunner. I tillegg har de en programvare-fordel ingen andre kan matche, sa hun, og la til at toppsjef Musk «har oppnådd det umulige hittil».Tesla-aksjen stengte ned 2,49 prosent på fredag, til 190,63 dollar per aksje.articleLes også:articlearticle