– Må vi dette. Kan du ikke bare bli ferdig, si hvilket bilde du vil ha og så få det gjort?

Den bilinteresserte fotografen vil ha Stig Bakke til å vise ham rundt i den imponerende samlingen av sportsbiler oppe i gründerens lokaler like ved Figgjoelva på Ålgård.

Fakta

Stig Erling Bakke (54)

  • Bosatt på Ålgård i Rogaland.
  • Involvert i flere utviklingsprosjekter og daglig leder i X-Rig AS, Motorteknikk AS og Norway Energy & Drilling Centre AS.
  • Mest kjent som gründer i suksessbedriften Bakke Oil Tools som i 2002 ble solgt til Weatherford for 150 millioner kroner.
  • Svært motorinteressert med en særlig forkjærlighet for raske biler, båter og helikopterflyging.

Bakke ønsker på sin side å få fotoseansen overstått så raskt som mulig.

Han trives ikke veldig godt i rampelyset. Liker best å jobbe i bakgrunnen. Se muligheter, skape noe, og få det til å fungere.

Nå i høst er et større oljeprosjekt i Saudi-Arabia noe av det som opptar ham, men det kommer vi tilbake til.

Bakkes ekstreme evner til å forstå hvordan utstyr virker gjorde ham økonomisk uavhengig da han i 2002 solgte livsverket sitt, Bakke Oil Tools, til Weatherford, for 150 millioner kroner. Bakke selv cashet inn rundt 100 millioner for sin andel på to tredjedeler av selskapet og rundt 30 patenter. Leif Inge Slethei eide resten.

– Jeg ville egentlig ikke selge, sier han i dag.

Men så gikk det for mye politikk i virksomheten.

«Hvis vi skal kjøpe verktøy av deg, får du ikke handle med Halliburton», sa en kunde.

– Jeg ble lei av alle vilkårene og bindingene, sier Bakke.

Så solgte han likevel. Og brukte de neste tre årene på å gjennomføre guttedrømmen; å bygge en Chevrolet fra bunnen.

Ni av ti som starter for seg selv er ikke i nærheten av å skjønne hvor mye arbeid som skal til. De ser bare resultatene når noen lykkes, men ikke all innsatsen som ligger bak, sier Stig Bakke.

Ni av ti som starter for seg selv er ikke i nærheten av å skjønne hvor mye arbeid som skal til. De ser bare resultatene når noen lykkes, men ikke all innsatsen som ligger bak, sier Stig Bakke.

Da det hele startet hadde Stig Bakke en fast, godt betalt jobb i oljebransjen. Gjennom mange år hadde han jobbet med servicearbeid, pumpesystemer, med sementering, og ikke minst med ansvar for utvikling av utstyr innen såkalt coil tubing; boreoperasjoner med rør som er kveilet sammen på en stor spole.

Bakke erfarte at mye utstyr var i dårlig forfatning. Eller at det var laget av teoretikere, og bare virket i arbeidsbenken med ren olje, men ikke ute i brønnene, noe som skapte mye frustrasjoner.

Men det var dette selskapene hadde å forholde seg til offshore.

Stig og kona Oddny fikk tvillinger. Da ungene var ett år valgte Stig Bakke å si opp jobben og starte for seg selv. Stemningen sto ikke akkurat i taket hjemme hos kona, og i dag betegner han avgjørelsen som bortimot galskap.

Jobbing fra tidlig morgen til langt på natt, og en kone som måtte bidra med fakturering og merking av produkter etter at ungene var lagt om kvelden.

– Jeg hadde drevet noen virksomheter sammen med andre, og erfaringene mine var at jeg etter ett år eller halvannet ble uenig med mine medgründere om hva som var riktig. Folk vil ofte forskjellige ting, og de har ulike måter å gjøre det på. Sånn er det bare.

Å fly helikopter gir Stig Bakke en sterk frihetsfølelse.

Å fly helikopter gir Stig Bakke en sterk frihetsfølelse.

Arbeidsdagene gikk greit, men ikke greit nok for Stig Bakke.

Han måtte videre. Alene.

– Jeg var besatt av tanken på å skape det jeg drømte om helt på min egen måte, uten å måtte ta hensyn til andre. Det høres kanskje egoistisk ut, men når jeg gjør det jeg selv mener er riktig kan jeg i hvert fall ikke skylde på noen hvis det går ræva.

Den samme tanken og egoismen skulle nesten ta livet av ham en vårdag 15 år seinere.

Men i 1994 hadde han bare en tanke i hodet: Å få utviklet en ny utstyrsflåte for norsk oljeindustri.

– Jeg var i det minste gjeldfri, og fikk kjøpt en brukt PC. Så rigget jeg meg til i loftstua hjemme.

Bakke hadde merket seg at det var et virvar av ulike gjenger som ble brukt offshore, og nå brukte han de neste fire månedene på å tegne gjengekoblinger i et system som gjorde det enkelt for ham å sette dette sammen etter kundenes behov.

Stig Bakke skulle erobre verden, i det minste norsk sokkel, med et flunkende nytt og revolusjonerende verktøysett.

Starten ble ikke god.

Verktøyet fra Bakke Oil Tools var flott det, sa alle han gikk rundt og viste det til. Problemet var bare at det ikke var så mye bedre enn det de hadde fra før. Det ble ikke oppfattet som unikt. Og ingen ville bytte til en leverandør som holdt til mutters alene på et loft, uten backupløsninger og serviceavdeling.

Fire måneder gikk og Stig Bakke hadde ikke solgt noe verktøy. Men i stedet for å gi opp, tok han ny sats.

Bakke1-ny

Faksimile fra Stavanger Aftenblad 24. september 1997 (klikk for større bilde).

– Jeg kjente jo masse folk, så da laget jeg et spørreskjema og dro rundt for å kartlegge hvor skoen trykket.

Hos en oljeservicebedrift fikk Bakke høre at hvis han bare fant opp et frakoblingsverktøy uten spenngaffel, så skulle de glatt kjøpe av ham.

– Svarene jeg fikk fra kartleggingsrunden indikerte at det var dette verktøyet som feilet mest. Det koblet seg fra når det ikke skulle, og spenngaflene knakk for ofte.

Stig Bakke dro tilbake til loftstua, satte seg ned og tegnet til langt på natt.

Han fikk god hjelp av et maskinselskap på Bryne, patentsøknad ble levert, og før en måned var gått kunne Bakke sette en ferdig testet prototype på pulten til sjefen i servicebedriften han hadde kontaktet.

– De var smått sjokkerte over tempoet, og kjøpte utstyret som fortsatt er i bruk i dag, sier Bakke.

Denne første prototypen ble gjennombruddet, og kundebasen økte.

– Jeg fikk en ordre fra Aberdeen, hentet kundene på flyplassen og tok dem med hjem til loftet. De bare kikket rart på hverandre da de tråkket over tvillingene i stua og Oddny som skiftet bleier, men jeg tenkte ikke så mye over det den gangen. Det var sånn vi jobbet.

Stig Bakke traff en nisje med coil tubing-verktøyet, og bedriften vokste så raskt at han allerede etter ett år gikk med overskudd og kunne kjøpe tomta hvor forretningsvirksomheten holder til i dag.

6. juni 2009 kunne alt ha vært over. Stig Bakke deltok i et båtrace utenfor Stavanger. Ikke en helt vanlig båt, men et fartsmonster som han hadde bygget selv. I 80 knop, rundt 150 kilometer i timen, traff Bakke og hans mannskap hekkbølgen på båten foran og ble kastet rundt i Høgsfjorden.

Bakke og en annen deltaker, ble sittende fastspent under vann. Tre andre havnet i sjøen.

bakke3

Rogalandsavis.no, 7. juni 2009.

Rallykjører Petter Solberg kastet seg i sjøen for å hjelpe til med redningsaksjonen. Det samme gjorde en tidligere marinejeger som gjennom en kraftanstrengelse av en dykkeoperasjon fikk hentet Bakke og den andre mannen opp på land.

Stig Bakke hadde brukket bekkenet, ryggen hadde fått brist tre steder, og han pådro seg etter hvert dobbeltsidig lungebetennelse, noe som en stund var kritisk på grunn av nedsatt immunforsvar. Ni dager i kunstig koma, og til sammen seks uker på sykehus ble resultatet av båtveltet.

– Jeg er ferdig med dette nå. Jeg har innsett at det var veldig egoistisk å holde på når det innebar så stor fare. Det gikk veldig galt, men likevel bra. Jeg får ikke to slike sjanser, og derfor måtte jeg bare kutte ut.

Båten var en del av den røde tråden som gjennomsyrer Bakkes liv og dermed også forretningsvirksomheten hans; bygge noe ekstremt og få det til å virke. Skru har han gjort siden 10-årsalderen.

I dag er det helikopterflyging og billøp som gir han den samme følelsen. Bakke sier det gir ham frihetsfølelse å fly.

– Er du spenningssøkende?

– Nei.

– Ikke?

– Det handler om følelsen av mestring, og det er dette som går igjen enten det er bil, båt eller helikopter. Å bygge noe, og så lære meg å bruke det.

– Er du rastløs?

– Ja.

– Er rastløshet en bra egenskap som gründer?

– Det er nok individuelt.

– Hva skal til for å lykkes da?

– Du må jobbe. Nesten alltid. Ni av ti som starter for seg selv er ikke i nærheten av å skjønne hvor mye arbeid som skal til. De ser bare resultatene når noen lykkes, men ikke all innsatsen som ligger bak. Hvis du må hjem til familien klokka halv fire, er det helt greit det, men da kan du ikke være gründer.

Bakke mener også at for mange gründere er for opptatt av produktutvikling og glemmer markedet.

– Jeg holdt på å gå i den samme fella selv, sier Bakke som synes det blir for mye fokus på tilsynelatende raske og store penger blant oljegründere.

– Det er et helt feil inntrykk som skapes. Snarveier finnes ikke. Og for meg har dette aldri handlet om å bli rik, det var aldri i tankene mine. Det er alt det andre som har drevet meg, å skape produkter og arbeidsplasser. Penger var bare et redskap for å kunne investere i mer og enda bedre utstyr, sier Bakke.



I dag blomstrer det opp gründermiljøer, gjerne i rustikke, tidligere fabrikklokaler, hvor oppstartere kommer sammen. Startkapital og mentorer er ofte en del av pakken.

Om ikke Stig Bakke akkurat fnyser av slike initiativer, skinner det gjennom at han er litt skeptisk til dem.

– Man må ikke komme for lett til det som gründer. Du skal være veldig tøff for å satse når du gir opp fast lønn og belaster familien så mye. Da må du være veldig skjerpet og rimelig trygg på å få det til. Lista må være høy. Hvis du ikke har det rette stoffet i deg er sjansene for å lykkes veldig små. Men for all del, noen er ikke så tøffe – eller skal jeg heller si; har mer mellom ørene enn andre – og da er fødselshjelp kanskje det som kan få dem i gang. Om de kommer i mål, er en annen sak.

– Kunne du ha blomstret i en gründerpark?

– For en særing som meg passet det best å være alene.

Etter Bakke Oil Tools-epoken har Bakke brukt noe av kapitalen sin på å investere i andre virksomheter. Sammen med datteren Monika startet han Wave Energy som ikke ble noen kommersiell suksess.

Monika Bakke Malmin, her fra 2010 da hun ledet Wave Energy. Nå er Bakkes datter sjef for den nye satsingen Target Intervention. (Foto: Fredrik Refvem)

Monika Bakke Malmin, her fra 2010 da hun ledet Wave Energy. Nå er Stig Bakkes datter sjef for den nye satsingen Target Intervention. (Foto: Fredrik Refvem)

– Vi var for tidlig ute med bølgekraftprosjektet. Vi fikk til teknikken, laget prototyper og gjorde alle testene vi skulle på universitetet i Ålborg. Men i Norge har vi så sinnssykt billig strøm og så mye vannkraft at politikerne ikke så tegningen. Vi ble tilbudt samme støtte som vindkraft som hadde vært utviklet siden 1970-tallet. I Portugal ville vi fått 50 ganger mer i tilskudd per kilowatt time enn i Norge hvis vi etablerte oss der. Vi kunne også ha fått det til i Spania eller i USA, men da måtte vi ha flyttet de ansatte med oss. Det var de ikke klare for.

– Er prosjektet dødt?

– På ingen måte. Jeg tror det vil lykkes til slutt. Men det er fortsatt for tidlig. Patentene ligger der, men en av de andre aksjonærene har kjøpt ut de andre, så dette er ikke noe som blir utviklet videre i vår regi.

 Stig og datteren Monika Bakke Malmin er derimot i gang med et nytt prosjekt, også her med Monika som sjef. Selskapet Target Intervention har utviklet en teknikk som skal få mer ressurser ut av eksisterende oljefelter.

– Hvis du tar for deg utvinningen av skiferolje i USA, så bruker de i dag 25 trucker på 25.000 hestekrefter for å pumpe vann vilt ned i brønnene, men de har liten kontroll med frackingprosessen, og vi har sett mange eksempler på miljøproblemer med for eksempel forurensning av drikkevannet. Med vår teknologi stimulerer vi hver sone akkurat nok og riktig til å gjøre det du skal, verken mer eller mindre, forklarer Bakke.

Selskapet er i full gang med prototyper og testing, og i vår fikk de napp hos Saudi Aramco Energy Ventures, et datterselskap til det statlige oljeselskapet i Saudi-Arabia. Et av verdens største operatørselskaper kommer inn på eiersiden, noe Bakke mener er bra for å utvikle selskapet videre.

– De trenger teknologien og stiller brønner til disposisjon for oss hvor vi i høst skal teste og utvikle utstyret videre.

 Ålgård har vært et arnested for noen oppsiktsvekkende forretningspåfunn i Rogaland. På 1980-tallet bygget gründer Gabriel Ålgård opp Kongeparken rundt en gigantisk Gulliver-figur som ble tettstedets landemerke. Nå er Gulliver borte selv om Kongeparken lever i beste velgående.

Stig Bakke, til venstre, Tor Line i Z Energi og Steinar Kragset fra IRIS foran Yme-riggen på Ålgård. (Foto: Jon Ingemundsen)

Stig Bakke, til venstre, Tor Line i Z Energi og Steinar Kragset fra IRIS foran Yme-riggen på Ålgård. (Foto: Jon Ingemundsen)

Like bortenfor, på den andre siden av elva, har Stig Bakke montert boreriggen fra Yme, skandaleplattformen som aldri tålte å bli satt i produksjon. Naboer protesterte mot støy fra riggen, men kommunen sa ja, og nå kan boreselskaper teste utstyr og nye metoder.

– En borerigg midt på Ålgård. Hvorfor?

– For oss handler det om å trekke til seg kompetanse, skape et miljø, noe som kommer alle virksomhetene her til gode. Min erfaring er at folk vil jobbe der hvor det skjer mye spennende.

– Har du nye, store planer på gang?

– Nå handler det om å videreutvikle det vi holder på med. De tøffe tidene vi går i møte vil kreve mye mer av hver enkelt bedrift. Du må være langt over middels god for å overleve.

– Har du noen gang følt deg utbrent som gründer?

– Nei. Jeg sørger for at jeg alltid får en god nattesøvn og at jeg gleder meg til neste dag. Da går det bra.

– Hvordan behandler du folk?

– Han du treffer i maskinhallen hos kunden, han som kjører truck. Neste gang er han kanskje avdelingsleder og skal kjøpe av deg. Det handler om å møte alle med respekt. Gjør du ikke det får du et kort liv som bedriftsutvikler.

Les flere saker i gründerserien:

 

«Sponset av»  er vår egen uavhengige journalistikk, som har ekstern finansiering.  Ideene og initiativene til disse sakene er alltid redaksjonens egne. Sponsor får  kun presentert ideene/temaene i stikkordsform. Sponsor har ingen innvirkning på innholdet, og får verken se noe av innholdet eller vite hvilke konkrete saker som kommer før de er publisert.