Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse. Foto: Eivind Sennetset

– Vi må akseptere vindkraft i norsk natur

– Vi må tåle å se vindkraftverk også her i landet, sier lederen for Norsk klimastiftelse.

Debatten om vindkraftutbygging i norsk natur har tatt fyr de siste månedene, både innad i partiene og aller mest i mange av kommunene der utbygging er aktuelt.

Sist helg var det en rekke markeringer mot vindkraftutbygging rundt om i landet. Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, har merket seg et stemningsskifte mot vindkraft på land. Han er kritisk til mange av motstandernes argumenter.

– Vi kan ikke sette foten ned for all vindkraft på land. Situasjonen krever at vi aksepterer utbygging også i norsk natur. Det trengs en omfattende satsing på fornybar energi når vi skal erstatte fossilt brensel. Å si nei til vindkraft kan forsinke elektrifiseringen av Norge, sier Michelsen.

Store anlegg fremfor flere små

Han viser til beregninger fra Statnett som sier at det må bygges ut 30–50 TWh med fornybar kraft i Norge hvis vi skal erstatte to tredjedeler av den fossile energibruken. Den norske kraftproduksjonen er i dag på nær 150 TWh.

Michelsen mener Norge også må bidra til det grønne skiftet i Europa.

– Hvor mye norsk natur bør bygges ut for å hjelpe andre europeiske land til å nå sine klimamål?

– Hvert enkelt prosjekt må vurderes for seg. Jeg har ikke noe fasitsvar, men det er klart det finnes gode vindområder som ikke er i konflikt med DNTs rutenett eller truede arter, sier han.

– Skal Norge bidra?

Michelsen mener vi må se utover Norges grenser når vi skal vurdere behovet for bygging av vindkraftverk.

– Min frykt er at vi i Norge vender oss inn mot oss selv. Situasjonen i Europa er helt annerledes enn her i landet. Tyskland skal fase ut kjernekraft og kull. Vil vi at de skal lykkes med en rask omstilling? Hvis svaret er ja, må vi ta diskusjonen om hvordan også Norge kan bidra i dette grønne skiftet, sier han.

Norsk klimastiftelse omtaler seg selv som Norges grønne tankesmie, og har som mål å skape et samfunn uten utslipp av klimagasser.

Midtfjellet vindpark i Fitjar ble nylig utvidet med nye turbiner. Norsk klimastiftelse mener det trengs flere slike anlegg for å møte den forestående elektrifiseringen av Norge. Arkivfoto: Eirik Brekke

– Vi kommer til å angre

Bygging av arealkrevende vindkraftverk på land har fått mange til å argumentere for å flytte anleggene ut på havet for å skåne naturen. En av dem som har engasjert seg for et norsk havvindeventyr, er direktøren på Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik:

– Hver gang det anlegges et vindkraftverk på land, ødelegges natur for fremtidige generasjoner. Vi kommer til å angre oss for den omfattende vindkraftutbyggingen, sa han til Adresseavisen tidligere i vår.

Klimastiftelsens leder er uenig med Furevik.

Ifølge Michelsen må vi ta det store bildet innover oss. Han mener det ikke er mulig å sammenlikne landbasert vindkraft med havvind.

– Vi kan ikke vente

– Forskjellen på vindkraft til land og til havs, er at sistnevnte krever mye offentlig støtte. Satsing på teknologiutvikling innen flytende havvind tar dessuten tid, og må derfor komme i tillegg til dagens utbygging på land. Prisene for havvind vil også gå ned, og kostnadsbildet er sikkert annerledes om ti år, sier Michelsen.

– Har vi ikke tid til å vente på at denne teknologien blir moden og dermed unngå store naturinngrep?

– Nei, vi kan ikke vente. Vi er nødt til å komme i gang med fornybarsatsingen nå hvis vi skal klare målet om å begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad. Mer fornybar energi er en absolutt forutsetning for å løse klimakrisen, men ikke den eneste. Vi må også redusere energiforbruket og bruke ressursene mer effektivt, sier Michelsen.

Demonstranter har de siste dagene forsøkt å stanse oppstarten av anleggsarbeidet til nytt vindkraftverk på Frøya. Foto: Ronny Teigås, NTB Scanpix

Europas batteri

Michelsen mener det er bra om Norge knytter seg tettere til det europeiske kraftsystemet gjennom de omstridte utenlandskablene.

– Jeg håper Norge skal være et batteri for Europa. Kraften blir dyrere om hvert land skal produsere den selv enn om vi deler på regningen, sier han.

Michelsen imøtegår argumentet om at vindkraft og annen fornybarproduksjon ikke bidrar til å kutte CO₂-utslippene.

– Jo mer sol- og vindkraft, desto mindre fossil energi i kraftmarkedet. Dette er ikke en diskutabel påstand, det er fakta, sier han.

Michelsen begrunner utsagnet slik:

– Når en vindturbin først er montert, koster det ingenting å produsere strømmen. Et kullkraftverk eller gasskraftverk må derimot betale både for råvarer og CO₂-avgift. På den måten skvises det fossile ut når fornybar er tilgjengelig. Energistatistikk fra Danmark, Tyskland og Storbritannia understøtter dette, sier Michelsen.

De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Gjester er   Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Programleder er Sigrid Haaland. Hør episoden her: