– Vi mener solenergi har store fordeler også i Norge. Får vi mer solenergi på plass i byggsektoren, frigjøres elektrisitet som kan brukes på andre områder, for eksempel i transportsektoren, industri og eksport til utlandet, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, genrealsekretær i Norsk Solenergiforening til Aftenbladet.

Totalt utgjør strømproduksjonen fra solceller i Norge i dag 10 gigawattimer per år. Dette tilsvarer årsforbruket til mellom 600 og 700 eneboliger.

Økte med 300 prosent

Fra 2015 til 2016 økte den akkumulerte effekten fra solceller med 75 prosent. For eneboliger økte kapasiteten med 300 prosent, mens den for næringsbygg økte med 793 prosent, ifølge en rapport som er utarbeidet av Multiconsult.

– Veksten er veldig god, men skjer fra et lavt utgangspunkt. Fortsatt er det norske markedet veldig lite, sier Bjelland-Hanley.

– Er solceller først og fremst for idealister og spesielt interesserte?

– De fleste vanlige huseiere er nok drevet av teknologi- og klimainteresse. Men prisene går nedover i anleggene for boligmarkedet, og blir bedre og bedre sett fra en forbrukers ståsted. Tatt i betraktning at levetiden for solcelleanlegg er 30-40 år, kan de aller fleste regne med å få tilbakebetalt investeringen godt innenfor levetiden av anlegget.

– Men for at flere skal synes at en solcelleinvestering skal bli akseptabel, bør nok nedbetalingstiden ligge på mellom 10-12 år eller litt under, tror Bjelland-Hanley.

Vil ha mer støtte

Norsk Solenergiforening jobber for at myndighetene skal bedre støtteregimet. Bjelland-Hanley skulle gjerne sett at Enova-støtten var bedre enn dagens støtte på 10.000 kroner for et produksjonsanlegg, pluss 1250 kroner ekstra per kilowatt installert effekt opp til 15 kilowatt. Totalt kan Enova-støtten beløpe seg på drøyt 28.000 kroner.

– Vi mener at Enova-støtten bør ligge på 40 prosent av investeringskostnadene. Da kommer folk inn på den mer behagelige tilbakebetalingstiden, hvor de kan se innen relativt kort tid at investeringen lønner seg. Dette ville gjort at markedet hadde vokst raskere, og økt volum ville også gitt rimeligere installasjonskostnader, sier Bjelland-Hanley.

Les hele artikkelen på Aftenbladet.