Lars Ursin

Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.

Mellomvalget kan få klimapolitikk på dagsorden igjen: At demokratene vant flertallet i Representantenes hus kan påvirke USAs klimapolitikk neste to år. I alle fall hvis vi skal tro analyser fra blant andre Greentech Media og Forbes. Blant republikanerne som måte vike plassen for demokrater sin var både klimafornektere og moderate republikanere med tydelige klimapolitiske standpunkt. Dette kan på den ene siden gjøre det enda vanskeligere å oppnå noe bredt forlik om klima i USA i fremtiden. Samtidig kommer temaet nå i det minste på dagsorden. New York Times melder at demokratene vil gjenopplive en komité om global oppvarming. Bloomberg melder at demokrater i Husets forsknings- og teknologikomité sier de vil gå Trumps energi- og miljøpolitikk nøye etter i sømmene.

I amerikanske valg må velgere også ta stilling til ballot measures. Altså folkeavstemninger om lovforslag på delstatsnivå. Flere av årets berørte fossil og fornybar energi. Men ikke alle ble like godt mottatt. Et forslag om CO2-avgift falt i delstaten Washington. Forslag om å øke andelen fornybart i Arizona og begrense oljeboring i Colorado falt også. I Nevada, derimot, stemte velgerne for at strømleverandører må garantere minst 50 prosent fornybarandel innen 2030. Washington Post har en oversikt over forslagene og resultatene. En bra fem-punkts-analyse av mellomvalget og klimapolitikken finner du i New York Times. Ett viktig poeng til slutt: Flere av USAs nye guvernører lovet tiltak for klima og fornybar energi i valgkampen, påpeker Washington Post. Les også vårt ekspertintervju om mellomvalget med Guri Bang fra CICERO.

Spår batteri-bonanzaBloomberg New Energy Finance (BNEF) spår kraftig vekst i energilagringsmarkedet, i den ferske rapporten Long-Term Energy Storage Outlook. Frem mot 2040 tror analytikerne i BNEF at dette markedet vil vokse med 1,2 billioner dollar, eller 10 billioner kroner. Lavere produksjonskostnader kombinert med økende etterspørsel vil være drivere, mener BNEF. Les mer også i Los Angeles Times. BNEF teller for øvrig ikke pumpekraft med i regnestykket over energilagring. En annen teknologi som ikke telles er denne patenten som nå skal testes ut i India. Sveitsiske Energy Vault har utviklet et lagringssystem for fornybar energi. Enkelt fortalt går det ut på å bruke overskuddsenergi til å heise tunge betongblokker opp i kraner. Siden gjør tyngdekraften jobben når man trenger energien igjen. Les pressemeldingen fra Energy Vault her.

Plug-in-hybrider verre enn sitt rykte: Det danske Klimarådet skriver i et nytt notat at plug-in-hybrider knapt slipper ut mindre enn effektive dieselbiler. Klimarådet har gått gjennom livsløpsanalyser av biler med ulik drivlinje basert på faktiske forbruksmønstre. Da kommer ladbare biler nokså dårlig ut. Hvor lite plug-in-hybridene slipper ut avhenger nemlig av hvordan man kjører og lader dem, påpeker forskere overfor Ing.dkUndersøkelser fra Nederland viser for eksempel at kun et fåtall plugin-eiere lader bilen mer enn én gang i døgnet. Den andelen er til og med synkende. Andre plugin-eiere kjører på ren bensin og lader bilen aldri.

Diesel-boomen hadde null klimaeffekt: Fra 1995-2005 økte antallet nyregistrerte dieselbiler drastisk i Europa. Boomen ble drevet av reduserte dieselavgifter. Ordninger som fra 2014 til 2016 i representerte på 63 milliarder euro, eller 600 milliarder kroner i lettelser. En ny tysk studie viser at diesel-boomen neppe hadde noen positiv klimaeffekt. Forskerne bak studien har simulert hvordan utslippene ville vært hvis dieselbilsalget forble konstant, mens salg av bensin- og hybridbiler økte. Utslipp målt i CO2-ekvivalenter var i simulasjonen omtrent de samme, ifølge pressemeldingen fra IASS, som står bak studien (tysk, her). Økte dieselavgifter er imidlertid upopulært. I Frankrike, for eksempel, har økt dieselavgift møtt kraftig motstand, fra både dieselbiliester og miljøbevegelsen. Fordi inntektene fra avgiften ikke øremerkes klima- og miljøtiltak. Franske bilister planlegger nå en blokkade 17. november for å protestere mot de økte avgiftene.

Kjøttskatt redder liv, sparer penger, kutter utslipp: I en ny studie i tidsskriftet PLoS One har forskere beregnet hvor hardt rødt kjøtt må beskattes for å dekke helsekostnadene kjøttspisingen har. I snitt må ubearbeidet kjøtt beskattes minst 20 prosent for å dekke inn sykehusregninger og andre utgifter som i dag påløper alle skattebetalere. Bearbeidet kjøtt, altså alt fra wienerpølse til fenalår, må beskattes med 110 prosent. Globalt kan endrede matvaner som følge av dyrere kjøtt redde 220.000 liv, kutte 109 millioner tonn CO2 og gi 170 milliarder dollar (1,4 billioner kroner) i økte skatteinntekter hvert år, ifølge The Guardian. Forskerne viser i artikkelen til at med en kjøttskatt vil utgiftene kun belastes de som faktisk spiser kjøttet, proporsjonalt med risikoen de utsetter seg for. Det vil være mer rettferdig, og samtidig mer klimavennlig, hevder de. For flere argumenter for kjøttskatt, sjekk Grønn skattekommisjonCivita og MDG.