– Prosjektet er per nå ikke økonomisk lønnsomt, og vi er avhengig av økonomisk støtte for at prosjektet kan realiseres. Derfor har vi søkt om støtte fra Enova, sier Eskil Eriksen, pressekontakt i Equinor, til Aftenbladet.

Han påpeker videre at mulighetene innenfor flytende havvind er store, men at det er behov for teknologiutvikling for at dette markedet skal kunne realiseres.

– Hywind Tampen vil bli det største flytende havvindprosjektet i verden og vil gi oss mulighet til å utvikle teknologi for større skala havvindprosjekter. Flytende havvind samsvarer mye med kompetansen vi har i norsk olje- og gassnæring. Her er det fremtidige muligheter for norsk leverandørindustri, sier Eriksen.

Halvparten i støtte

I konsekvensutredningen, som Equinor leverte i mars, skisserer selskapet at investeringsbeslutning vil bli tatt i september i år, mens fabrikasjon kan starte i oktober og varer ut 2021. Uttauing anslås til mellom mai og juni 2022, mens produksjonsstart er tredje kvartal 2022.

Går dette etter planen vil det skje en vindkraftutbygging av 11 vindmøller med 8 MW turbiner som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm – en såkalt delelektrifisering.

Equinor planlegger å investere rundt 5 milliarder kroner i utbyggingen. Prosjektet er tildelt støtte på 566 millioner kroner fra industriens NOx-fond. Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostnadene, altså rundt 2,5 milliarder kroner.

3000 arbeidsplasser

Ringvirkningene av en Hywind Tampen-utbygging anslås til å gi mellom 1550 til 3000 arbeidsplasser, de fleste i utbyggingsfasen.

I utredningen som Multiconsult har gjort i forbindelse med PUD og konsekvensutredning heter det at om hvorvidt Hywind Tampen er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, avhenger av levetiden for prosjektet og hvilke framtidige CO₂-priser som legges til grunn, men det vil også være samfunnsøkonomisk gevinst som ikke er mulig å fastsette.

– Selv om kostnadene går nedover inne offshore havvind, vil det kreve støtteordninger i en overgangsfase for å utvikle havvindsparker. Storbritannia etablerte støtteordninger for bunnfaste havvindsutbygginger. Det har realisert prosjekter som har gitt industrien viktig prosjekterfaring og muligheter til å utvikle nye løsninger for å redusere kostnader, forklarer Eskil Eriksen i Equinor.

Norge kan bli storleverandør

Det er nettopp dette poenget SV-politiker Lars Haltbrekken er opptatt av når han er tydelig på at om Hywind Tampen ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener han det er viktig med et prosjekt som drar i gang utvikling og produksjon av norsk havvind.

– Den store fordelen er at Norge kan bli en storleverandør for fornybar energi for vindkraft. Vi er nødt til å gå inn med subsidier for havvind for å få i gang den satsingen, vi har ikke tid til å sitte og vente på at det skal bli lønnsomt. Vi trenger store prosjekter for å komme i gang og utvikle produksjonen. Må satse langt mer på offshore vind framfor landbasert vindkraft, sier Haltbrekken.

NB: I en tidligere versjon av saken sto det at det skal bygges fem vindmøller med kapasitet på 6MV. Riktig er 11 vindmøller med kapasitet 8 MW.