Lars Ursin

Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.

Biltrøbbel: Mot dieselkollaps? Dårlige nyheter står i kø for europeisk bilindustri. I forrige uke kunngjorde den høyeste forvaltningsdomstolen i Tyskland, Bundesverwaltungsgericht, at tyske byer lovlig kunne innføre restriksjoner som rammer dieselbiler spesielt. Avgjørelsen gjaldt i første omgang eksisterende planer for Stuttgart og Düsseldorf. Kun timer etter at dommen falt annonserte imidlertid også myndighetene i Hamburg at de ønsket å innføre tilsvarende restriksjoner på dieseltrafikk.

Dette skjer samtidig som det er blitt klart at mange nyere dieselbiler sliter med gjeldende utslippskrav. Flere uavhengige tester, blant annet en utført av TØI i fjor, har vist at nye personbiler med Euro VI-typegodkjente dieselmotorer sliter med å holde utslippene innenfor grensene. Dette gjelder spesielt nitrogenoksider, NOX, og under testforhold som tilsvarer normal veitrafikk, såkalte RDE-tester. Typegodkjenningstestene er så snille at bilene klarer å krype under, derfor har de sluppet unna så langt. Men siden september 2017 er kravet at nye biler også må passere en RDE-test.

Nå har Unearthed avslørt at mange av de nyeste modellene er langt fra å oppnå disse kravene også i bilfabrikantenes egne RDE-tester. Disse ville altså vært ulovlig å selge om de hadde kommet i butikkene først etter september 2017. Den tyske rettsavgjørelsen, de elendige NOX-testene og tidligere skandaler i sum har gitt europeisk bilbransje en kraftig hodepine. Salget svikter, omdømmet er ikke helt på topp heller, og de risikerer heftige bøter om de ikke klarer utslippsmålene for nye modeller. Mens for eksempel Toyota kan løse sine problemer ved å droppe dieselmodeller for salg i Europa, har europeiske bilfabrikanter rygget seg inn i et hjørne ved å satse hardt på dieselteknologi. For en grundig oversikt over alle dieselproblemene fra «Dieselgate» frem til i dag, les denne gjennomgangen på Cleanenergywire.org.

Subsidier på vei ned: Siden toppen i 2012 gikk offentlig støtte til fossile prosjekter kraftig ned globalt, fra 627 milliarder dollar til 373 milliarder i 2015, og trenden kan se ut til å ha fortsatt videre til 2016, viser en ny rapport fra OECD. Dette er altså følgerapporten til OECDs datasett over slike støtteordninger som utgis hvert annet til tredje år, forrige utgave kom i 2015. Nytt av i år er at OECD i rapporten har forsøkt å kombinere sitt datasett med det internasjonale energibyrået IEAs subsidieanslag. De to har ulike metodiske tilnærminger og dekker ulike land, men ideen er at kombinasjonen skal gi bedre oversikt over den globale utviklingen i offentlig støtte til fossil industri. Bakgrunnen for å bruke ressurser på slike oversikter er blant annet at IEA har anbefalt – og både G7- og G20-landene forpliktet seg til – å få slutt på «ineffektive» energisubsidier til fossilbransjen.

Problemet har vært å finne en brukbar definisjon på «subsidier» eller «støtteordninger». Hvorfor dette er komplisert, er forklart i denne CarbonBrief artikkelen. Årets oversikt viser uansett at mens fossilstøtten har stagnert i OECD-landene, har den sunket betydelig hos åtte av OECDs såkalte nøkkelpartnere: BRICS-landene samt Argentina, Colombia og Indonesia. Hovedårsaken til stagnasjonen i OECD-landene er at det er både teknisk komplisert og politisk utfordrende å gjøre noe med systemene, ifølge CarbonBrief. For eksempel i et land som Storbritannia har støtteordninger stått på stedet hvil i rundt fem år. Og det altså i et land som takket være nådestøtet mot egen kullindustri kuttet CO2-utslipp igjen i 2017 med 2,6 prosent. Storbritannias utslipp er nå 38 prosent under 1990-nivået. Faktisk har ikke britene hatt så lave CO2utslipp siden 1890. Det er imponerende, men det gjør det samtidig vanskelig å forstå de milliardene av pund i årlig støtte til fossilindustrien.

Biltrøbbel 2: El-revolusjon på vent: Elbil-salget er på opptur i mange land. Men veksten bremses eksempelvis i Storbritannia av at forbrukere ønsker seg større utvalg av modeller, ifølge The Guardian. Og slett ikke av for få ladepunkter, som bilindustrien selv liker å skylde på. Den tidligere nevnte satsingen på diesel kan forklare noe av bilbransjens treghet med å utvikle nye el-modeller, men det henger nok først og fremst sammen med at fossilt fortsatt går så det griner. Spesielt utenfor Europa. Der går salget av fossil-SUVer svært bra, drevet av blant annet velstandsøkning og en voksende middelklasse med uslokkelig tørst etter statussymboler med permanent firehjulsdrift. Det hjelper heller ikke at mens SUVer i luksussegmentet selges med typisk høy inntjening, er det betydelig knappere marginer for el-biler.

Typisk nok for avkarboniseringsårhundret er det imidlertid verdens største bilprodusent, Kina, som kan komme til å vise vei. Ifølge Forbes kan Kina – som i fjor produserte og solgte mer helelektriske tunge og lette kjøretøyer enn hele resten av verden til sammen – være det første landet med en fullelektrisk bilindustri. Men det gjøres også fremskritt i Europa. I Tyskland, for eksempel, har noen funnet ut at landet kan få 12.000 nye ladestasjoner ved å bygge om koblingsbokser.

Og, jada, elbil-salget går fortsatt bra i Norge, der halvparten av topp 10-plasseringene på salgslistene i 2017 var helelektrisk, og man måtte ned på 14. plass for å finne første hel-fossile bil. Annenhver solgte bil i 2017 ble imidlertid levert med fossilmotor – snaut halvparten av dem igjen diesel. 20,9 prosent var helelektrisk, resten hybrider og plug-in-hybrider.

Pingviner vs. klimaendringer: Kongepingviner kan bli nødt til å finne nye leveområder eller risikere å dø ut, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change. Artikkelen har vakt oppsikt, ikke minst fordi kongepingvinene, i motsetning til de litt større slektningene sine, keiserpingvinene, ikke er avhengig av is, men lever på isfrie øyer. Årsaken er heller at global oppvarming vil få polarfronten på den sørlige halvkulen til å bevege seg sørover. Dette er et biologisk svært produktivt område for flere arter. For kongepingvinens del betyr det at matfatet deres vil flyttes stadig lenger vekk fra øyene de lever og hekker på idag, så langt at de før slutten av århundret enten må finne nye habitat lenger sør eller dø.

Det er spesielt krillbestanden polarfronten er viktig for. Den er selv allerede truet av stigende havtemperatur og overfiske, viser en annen nylig publisert studie, noe som kan bli kritisk for en rekke arter i Sørishavet. Kongepingvinen spiser riktignok ikke krill, men lever av fisk som igjen spiser krill. Andre pingviner, som adeliepingvinene, spiser de små krepsdyrene. Nylig ble en koloni på 1,5 millioner slike pingviner oppdaget på øygruppen Danger Islands, i Weddellhavet nær tuppen av Antarktishalvøya. Derfor jobber nå både miljøvernorganisasjoner og flere stater for å opprette en vernesone på 1,8 millioner kvadratkilometer rundt Antarktishalvøya for å verne om bestandene av både krill, pingviner og andre utsatte arter.

Og til slutt – mer bilstoff: Vi kommer ikke utenom den 88. internasjonale bilutstillingen i Geneve, som åpnet torsdag. Selvsagt med noen elbil-nyheter. Den mest oppsiktsvekkende der, er nok Volkswagens I.D. Vizzion concept, en konseptstudie som utseendemessig ikke skiller seg fryktelig mye fra dagens biler – på utsiden. Inni er det noe annet. Bilen mangler ratt, pedaler, instrumentpanel, alt du trenger for å kjøre den. Helautonom kjøring, altså, der det eneste du bruker fingrene til er å styre volumet på den innebygde digitale assistenten. Renault har også vist frem sin helautonome konsetpstudie EZ-GO, en rullende stue med plass til seks passasjerer som i motsetning til I.D. Vizzion ser mer ut som en rekvisitt fra en science fiction-film.

Det er også en anledning til å sjekke løypemeldinger på biler mange elektriske SUVer nordmenn venter på: Audi e-tron testes for harde livet og later til å være i rute, altså leveringsklar innen utgangen av året, ditto med Jaguar I-PaceHyundai Kona – formodentlig noe rimeligere enn de to foregående – kan fortsatt komme allerede i dette halvåret. Den største batteripakken på Kona vil forøvrig være på 64 kWh – større enn noen av konkurrentenes, unntatt Tesla, da. Apropos Tesla: Porsche viste frem sin potensielle konkurrent til Model X – Mission E Cross Turismo, angivelig produksjonsklar, men fortsatt ikke bekreftet produksjonsmodell, ifølge Porsche Norges direktør Morten Scheel.

Ellers er bilutstillinger også en yndet arena for å vise frem biler med absurde spesifikasjoner som de færreste vil kunne kjøpe. For eksempel Rimac  C_Two, et absurd kroatisk leketøy for mangemillionærer med 1888 hestekrefter og en toppfart på over 400 km/t. Kun 150 utgaver skal bygges, hvis de noengang kommer så langt, da. Eller Lagonda Vision Concept, en gjennomdesignet luksuscruiser med et interiør delvis kledd i noe som ser ut som pels. Den skal angivelig være klar for salg i 2021. Pris: Høy.

Venter du på noe nytt, spennende, jordnært, elektrisk som kan kjøpes med en gjennomsnittlig årsinntekt? Det kommer nok. Bare ikke på bilutstillingen i Geneve, ikke i år, i alle fall.