VINGESPENN: Det er store dimensjoner på komponentene til vindturbinene som i fjor ble transportert fra fjordbasen i Florø til Hennøy vindkraftverk i Bremanger. Rotorbladene har en lengde på 67 meter. Foto: Tor Høvik (arkiv)

Ordførere frykter økt vindkraftpress

Equinors planer om elektrifisering i Nordsjøen skaper uro i kommuner som sier nei til vindkraftutbygging.


  • Atle Andersson / Bergens Tidende
Publisert

Equinor varslet nylig at selskapet vil kutte CO₂-utslippene med fem millioner tonn innen 2030, og mesteparten av utslippsreduksjonen skal skje gjennom elektrifisering av oljeinstallasjoner på norsk sokkel.

Samtidig uttalte NHO-sjef Ole Erik Almlid at det er nødvendig å tåle noen naturinngrep for å løse klimautfordringen.

Deretter gikk lederne for ungdomspartiene til H, V, KrF og Frp ut i NRK og krevde fortgang i vindkraftutbyggingen.

Vindkraftbransjen mener også at Equinor-planene aktualiserer behovet for flere vindkraftverk på land.

Hudfletter retorikken

– Det bør ikke komme overraskende på noen. Vi har ikke nok kraft til å nå våre egne klimamål. Det har mange advart mot i lang tid, sier Andreas Thon Aasheim, spesialrådgiver i Norwea, interesseorganisasjonen til vindkraftbransjen.

Høyanger-ordfører Petter Sortland (Ap) er én av ordførerne som sier han nå frykter økt utbyggingspress, også mot kommuner som allerede har erklært vindkraft for uønsket.

IRRITERT: Høyanger-ordfører Petter Sortland er provosert over retorikken til vindkrafttilhengere i hovedstaden. Foto: Paul S. Amundsen (arkiv)

– Jeg finner meg ikke i retorikken fra folk på andre siden av Langfjella, som sier at vi som bor i distriktene må tåle disse inngrepene. De mener tydeligvis at vi ikke vet vårt eget beste, men det vi ønsker er å bevare de siste urørte naturområdene våre, sier Sortland.

– Nasjonalt B-lag

Ap-ordføreren i industrikommunen mener NHO-sjefen og andre vindkrafttilhengere ser på distriktene med Oslo-briller, uten å ta innover seg det sterke engasjementet mot utbygging mange steder i landet.

– Det de sier er egentlig at «distriktene bare kan glemme naturen». Vi oppfattes som gode nok til å levere fornybar kraft til kongeriket, men hva er premien? Høyere nettleie enn sentrale områder av landet. De deler landet inn i et A-lag og et B-lag, sier Sortland.

MOBILISERTE: Lokale motstandere i gule vester møtte opp da vindkraftselskapet Zephyr inviterte grunneiere til informasjonsmøte i Fjaler sist høst. Foto: Tor Høvik

I Høyanger har fire nasjonale vindkraftselskaper meldt interesse for å bygge vindkraftverk. Selskapene Fred. Olsen Renewables og Zephyr er kommet lengst i planleggingen, men kommunestyret i Høyanger har sagt nei. Sortland hevder lokalbefolkningen mange steder føler seg overkjørt og maktesløs i vindkraftsaker.

Venter på avgjørelse

Sortland mener mye av kraftbehovet kan dekkes gjennom fornyet satsing på vannkraft – både ved å ta ut hele potensialet i eksisterende anlegg og nye prosjekter som kombinerer kraftproduksjon med flomsikring, slik det er planer om i Voss og Flåm.

Gulen-ordfører Hallvard Oppedal (Sp) forventer også økt utbyggingspress, ikke minst etter at Equinor lanserte sine storstilte elektrifiseringsplaner.

– Det blir nok et økt press, og jeg merker meg at regjeringens ungdomspartier er en ivrig tilhengerskare for utbyggingsinteressene, sier Oppedal.

Stoler på Listhaug

Den nye olje- og energiministeren Sylvi Listhaug (Frp) skal snart avgjøre om det blir vindkraftverk på Dalsbotnfjellet i Gulen.

Oppedal og hans ordførerkollega i Masfjorden, Karstein Totland, skal i slutten av februar møte Listhaug. Her vil de argumentere mot prosjektet til vindkraftselskapet Zephyr, som de folkevalgte i Gulen alt har sagt nei til.

BUNADSKRAFT: Motstandere av Dalsbotnfjellet vindkraftverk i Gulen hadde bunadsaksjon på fjellet da Olje- og energidepartementet var på befaring i fjor sommer. Foto: Tor Høvik

– Jeg velger å stole på uttalelser fra Listhaugs forgjenger og partikollega, Kjell-Børge Freiberg, om at standpunktene til berørte kommuner, fylker og grunneiere skal veie tyngst, sier Oppedal. Han mener Equinors kraftbehov må dekkes gjennom utbygging av havvind.

Listhaug gjorde seg bemerket i valgkampen i fjor med å kalle vindmøller for «noe svineri».

Vindkraftbransjens interesseorganisasjon Norwea frykter ikke at utnevnelsen av Listhaug vil gjøre det vanskeligere å få ja til nye kraftverk.

– Vi oppfatter dagens regjering som svært opptatt av at Norge skal være et land med ryddige, politiske prosesser, uten politisk risiko. Politisk risiko er som vannkopper i en barnehage: Får én næring politisk risiko, får alle det. Og det er ikke Norge tjent med, svarer spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim.

Høyere strømpris?

Norwea mener Norge mangler 45 TWh kraft for å nå de nasjonale klimamålene, og at 25 TWh av behovet kan dekkes av vindkraft. I fjor var den norske kraftproduksjonen fra vann og vind på 134 TWh.

Aasheim deler oppfatningen til flere økonomer som har uttalt at elektrifiseringen i Nordsjøen vil gi økt kraftpris, hvis det ikke bygges ut mer vindkraft.

– Akkurat som mer vindkraft isolert sett vil senke strømprisen, vil økt etterspørsel heve strømprisen. Men dette skjer jo ikke i et vakuum. Vi skal bygge mer kraftproduksjon i takt med at forbruket øker, sier han.

HØYDEN: Illustrasjonen viser størrelsen på turbinene som kommer på Guleslettene vindkraftverk som nå er under bygging i kommunene Kinn og Bremanger

Mer attraktivt

Aasheim kommenterer motstandernes frykt for økt utbyggingspress slik:

– Det er fristende å spørre: Hva er alternativet? Skal vi la være å gjennomføre klimatiltak fordi det kan gjøre det mer attraktivt å bygge ut fornybar kraft? Vi skal finne gode prosjekter med lokal støtte og akseptable naturinngrep, sier han.

– Kommer Equinor-planene betimelig for vindkraftutbyggerne som opplever stor motstand mange steder?

– Vi har i årevis sagt akkurat det samme som vi sier nå, nemlig at vi har ikke nok kraftproduksjon til å møte våre egne, lovfestede klimamål, sier Aasheim.

TELLER NED: Selskapet Norsk Vind AS har montert en svær nedtellingsklokke på Høg-Jæren vindkraftverk. Klokken teller ned til 2030, året da klimagassutslippene må kuttes med 40 prosent hvis målet i Parisavtalen skal nås. Foto: Norsk Vind AS

Lanserer vindkraft-kampanje

Selskapet Norsk Vind AS setter nå i gang en storstilt PR-kampanje i sosiale medier og i TV-reklamer for norsk vindkraftutbygging.

Selskapet opplyser i en pressemelding at de nå vil forsøke å snu stemningen, etter at fjoråret ble dominert av det selskapet kaller «høylytte vindkraftmotstandere».

Daglig leder Per Ove Skorpen mener det haster å komme i gang med utbyggingen.

– Vindkraft er helt avgjørende for å løse klimakrisen, sier han.

Prosjektleder Espen Borgir Christophersen i selskapet sier til BT at Equinor-satsingen er et nytt eksempel på utfordringene Norge står overfor i kraftforsyningen.

– Størsteparten av behovet for ren, fornybar strøm i fremtiden må dekkes av mer vindkraft. Satsing på solkraft og økt vannkraftproduksjon kan også bidra, men på langt nær så mye som vind, sier han.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail