Fred. Olsen Windcarrier installerer en turbin ved Block Island utenfor New York i USA. Foto: Fred. Olsen Windcarrier.

Har gått fra olje til vindkraft

Fred. Olsen tapte oljeriggene, men har vunnet en ledende posisjon innen fornybar energi.

Publisert

I 2014 bokførte Fred. Olsens investeringsselskap Bonheur oljeplattformer og boreskip til en verdi av 21 milliarder kroner. Fred. Olsen Energy, datterselskapet som eide og drev plattformene, hadde inntekter på rundt syv og en halv milliard kroner, og var Bonheurs viktigste eiendel.

Fem år og et oljeprisfall senere gikk oljeselskapet, nå omdøpt til Dolphin Drilling, konkurs. Mye av flåten hadde ligget passiv under oljenedturen. Etter hvert fikk kreditorene nok av sviktende innbetalinger, og tok kontroll over eiendelene i selskapet. Fred. Olsen ble sittende igjen med smuler av de tidligere riggverdiene, samt eierskap til et verft i Irland – i sin tid bygget Titanic og en gang var verdens største – som etter hvert også skulle gå under.

Men i den samme perioden steg Bonheur betydelig i verdi. Aksjekursen gikk fra 80 kroner per aksje i 2014 til over 140 kroner ved konkursen i april i år. Deretter har den bare fortsatt å stige, og ligger i skrivende stund på over 180 kroner. Så hva skjedde?

Grønn posisjon

Skipsrederkjempen Fred. Olsen sporer sin virksomhet tilbake til 1848. På slutten av attenhundretallet var de tidlig ute med å bytte fra seilskip til damp, og senere til diesel. De siste tiårene har familiebedriften tatt en definitiv sving i grønn retning.

Fred. Olsen Windcarrier installerer en turbin ved Block Island utenfor New York i USA. Foto: Fred. Olsen Windcarrier.

Gjennom Fred. Olsen Renewables eier selskapet helt eller delvis nå elleve vindkraftanlegg, hovedsakelig i Storbritannia, og planlegger utbygging av nye parker på land i både Frankrike, Storbritannia, Norge og Sverige, samt til havs i Irland og USA.

I tillegg har datterselskapet Fred Olsen Windcarrier tatt en ledende posisjon innen installasjon av havvind. Så langt i år har selskapet stått for installasjonen av rundt 44 prosent av den nye vindkraften til havs i Europa, opp fra en markedsandel på rundt 30 prosent i andre halvår i fjor. Av samtlige halvvindturbiner i Tyskland – en ledende nasjon på feltet – har selskapet så langt installert rundt halvparten.

Anette Olsen, eneeier av Fred. Olsen & Co og femte generasjon Olsen på toppen av selskapet, sier til Sysla at de nå opplever stor interesse for fornybar energi. Et tydelig politisk fokus, og en betydelig allokering av kapital fra store selskaper, driver utviklingen, sier hun.

Les også: Gigantbank struper fossile investeringer

– Prisen for elektrisk kraft basert på bunnfast havvind er blitt konkurransedyktig satt opp mot andre energikilder, i form av konkrete lange strømavtaler. I en verden som trenger mer ren energi er det en sterk driver for å bruke de enorme havvindsressursene som finnes, sier Olsen.

Olsen sier selskapet tidlig skjønte at fornybar energi ville bli viktig. Den første vindparkinvesteringen kom i 1994, mens havvind-selskapet Fred. Olsen Windcarrier ble grunnlagt i 2008.

– Når skjønte dere at havvind kom til å bli et attraktivt marked?

– Det så vi – og flere andre – omtrent i 2008, med bakgrunn i det politiske initiativet som ble tatt fra EU sin side, med de svært ambisiøse målsetningene som ble tatt i 2007, sier Olsen.

I 2007 vedtok EU at 20 prosent av energien i unionen skulle komme fra fornybare kilder innen 2020. I 2008 var andelen rundt 10 prosent.

Oppjekkbare skip

De største eiendelene til Fred. Olsen Windcarrier er fire såkalte jack-up-fartøy. Skipene kan heve og senke svære bein, som settes på havbunnen på opp til 55 meters dyp. Når skipet står trygt på bunnen, og har løftet seg selv opp av vannet, brukes en kran til å løfte vindmøllene på plass i sjøen.

Det oppjekkbare fartøyet Brave Tern, med en lengde på 132 meter og bredde på 39 meter. Beinene, som her er hevet, er 92 meter lange. Foto: Fred. Olsen Windcarrier.

To av disse oppjekkbare skipene fikk selskapet på slutten av 2012 og begynnelsen av 2013. Det tredje og fjerde har selskapet fått på plass siden desember i fjor. I tillegg eier selskapet mesteparten av Global Wind Services, et bemanningsselskap for installatører med rundt 1.000 ansatte globalt.

Stadig større

Trenden innen vindkraft er at møllene blir stadig større. En større mølle fanger både mer vind på grunn av sitt større vingespenn, og nyter også godt av at vindene er raskere høyere oppe.

Dermed trengs også stadig større skip til frakt og installering. Nederlandske Jan De Nul bestilte tidligere i år det som vil bli verdens største jack-up skip, med en løftekapasitet på 3000 tonn i hovedkranen mot Fred. Olsens 800.

Som en av seks ledende selskaper på turbininstallasjon er det naturlig for Fred. Olsen å følge utviklingen i markedet, sier Anette Olsen, men understreker at løftekapasitet bare er én dimensjon som spiller inn i vurderingen av skipene.

Hun slår imidlertid fast at havvind vil være et viktig område for selskapet fremover, og vil vurdere nye muligheter ettersom markedet utvikler seg.

Hub i Danmark

Skipene til Fred. Olsen Windcarrier har seilt mye ut fra byen Esbjerg på vestkysten av Jylland i Danmark. Byen huser blant annet vindturbinprodusenten Vestas sin offshore-virksomhet, og har utviklet seg til en slags hub for havvind.

Mulighetene er absolutt til stede for at Norge kan bli en stor aktør innen flytende havvind, mener Olsen, med både aktører, kompetanse og evne til å investere. Det mangler imidlertid et solid rammeverk fra myndighetene sin side, mener hun.

– Myndighetene må etablere et tydelig ambisjonsnivå for utbygging, og et konsesjonssystem som sikrer et bredt og mangfoldig aktørbilde, sier Olsen. Det kan skape et havvindmiljø fostret på et hjemmemarked, både til lands og til havs, mener hun.

Havvind har nylig vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:

Del på
facebooktwitterlinkedinemail