Karbonfangstanlegget, slik det er tenkt på Kollsnes. Illustrasjon: Multikonsult

Ett steg nærmere CO₂-lagring i Nordsjøen

Equinor og partnerne har avsluttet boringen av undersøkelsesbrønnen sør for Troll-feltet. De foreløpige resultatene tyder på at området er egnet for lagring av CO₂.

Publisert

Før jul gikk boreriggen «West Hercules» i gang med å bore prøvebrønnen sør for Troll-feltet i Nordsjøen.

Hensikten var ikke å finne olje eller gass, men å undersøke om reservoaret i den dyptliggende Johansenformasjonen er egnet som lager for CO₂.

Den 2500 meter dype brønnen er en del av prosjektet Northern Lights, som er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total.

Lovende resultater

Nå har Equinor og partnerne avsluttet boringen, og de foreløpige resultatene er positive. Med det er man et steg nærmere å realisere prosjektet som ordføreren i Øygarden har karakterisert som et «globalt miljøfyrtårn».

Boreresultatene skal nå analyseres nærmere før oljeselskapene tar en investeringsbeslutning. Konklusjonen er ventet i løpet av våren, opplyser Equinor.

– Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å realisere muligheten for et CO₂-lager på norsk sokkel, sier direktør for prosjektutvikling i Equinor, Geir Tungesvik i en pressemelding.

Også olje- og energiminister Tina Bru (H) uttrykker stor begeistring.

Mottaksanlegg i Øygarden

Dersom oljeselskapene velger å gå i gang med prosjektet, skal brønnen i første omgang brukes til injeksjon og lagring av CO₂ fra Norcems sementproduksjon i Brevik og Fortum Oslo Varme sitt energigjenvinningsanlegg i Oslo. Gassen skal så omdannes til flytende form og fraktes langs kysten i tankskip til Kollsnes i Øygarden.

Der skal den mellomlagres i store tankanlegg før den blir pumpet gjennom rør ut til brønnen i Nordsjøen. Den skadelige klimagassen skal så pumpes videre nesten tre kilometer under havbunnen. Her, under skiferlaget, regner geologene med at den vil bli til evig tid.

Brønnen vil også kunne brukes for lagring av CO₂ fra fangstanlegg i andre land.

På neset bak Kollsnes Næringspark er det satt av hundre mål til mottaksanlegget for CO₂-håndtering. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Dyrere enn planlagt

Kostnadene for brønnen er delt mellom staten, Equinor, Shell og Total.

CO₂-brønnen er allerede blitt dyrere enn planlagt for norske myndigheter. Før jul økte bevilgningen med 30 millioner kroner til 329 millioner kroner.

Vurderer driftsstøtte

Torsdag opplyser Olje- og energidepartementet at staten også er i forhandlinger med industrien om eventuell støtte til investering og drift.

I tillegg til at Equinor og de andre oljeselskapene må ta en investeringsbeslutning, må prosjektet vedtas i Stortinget

– Etter målrettet arbeid fra industrien og regjeringen gjennom flere år, begynner underlaget å falle på plass. Jeg jobber nå med å ferdigstille et fullstendig beslutningsunderlag for regjeringen og Stortinget, sier olje- og energiministeren i en pressemelding.

Første fase av utbyggingen av selve mottaksanlegget på Kollsnes er beregnet å koste 6,35 milliarder kroner, med en slingringsmargin på 30 prosent. Her skal det blant annet bygges en 100 kilometer lang rørledning fra mottaksanlegget til injeksjonsbrønnen i Nordsjøen.

Driftskostnadene er beregnet til 179 millioner kroner per år. Kapasiteten fra denne fasen planlegges til 1,5 millioner tonn CO₂ fra høsten 2023.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail