Foto: Fred. Olsen Windcarrier.

Vil konkurrere om 50 milliarder i havvind de neste fire årene

Norske offshoreaktører vil kunne konkurrere om rundt 50 milliarder havvind-kroner i Europa frem til 2023, tror Rystad Energy. Flere aktører har allerede posisjonert seg.

Publisert

Havvind-investeringene i Europa de neste fire årene vil ligge på rundt 25 milliarder dollar, tilsvarende 230 milliarder kroner. Av dette vil norske aktører trolig kunne være med å kjempe om rundt en femtedel, tilsvarende i underkant av 50 milliarder kroner.

Det sier Audun Martinsen, analysesjef for offshore servicetjenester i Rystad Energy, til Sysla.

Det er foreløpig land som Tyskland, Storbritannia og Danmark som leder an i utbyggingen globalt. Etter hvert ventes også utviklingen i Asia skyte fart.

På norsk sokkel ventes investeringene å ligge på rundt ni milliarder kroner de neste fire årene, hovedsakelig fra Hywind Tampen-prosjektet, som skal gi strøm til oljeplattformene Gullfaks og Snorre.

20 prosent årlig vekst

Martinsen tror offshore vind vil vinne frem som energikilde i Europa. Etter hvert som volumene blir store vil veksttakten avta, men investeringsnivåene vil holde seg høye, sier han.

– Vi snakker nok om en årlig vekst på 20 prosent de siste årene. Jeg tror denne veksten vil holde seg oppe godt utover på 2020-tallet, sier Martinsen.

Det internasjonale energibyrået, IEA, venter at veksten vil ligge på 13 prosent per år, og tror det årlig vil bli installert mer enn 20 gigawatt ny kapasitet på verdensbasis innen 2030, opp fra 4,3 gigawatt i 2018.

Havvind-investeringene er imidlertid fortsatt små sammenlignet med investeringene i olje og gass. I samme periode venter Rystad investeringer i olje og gass på 657 milliarder kroner. Det gir en fornybarandel i investeringene på rundt 1,4 prosent i Norge, mens andelen ventes til rundt 15 prosent i Europa, ifølge Martinsen.

Understell og plattformer

Martinsen tror norske selskaper kan konkurrere særlig om kontrakter for understell og støtteplattformer, installasjon, samt strømkabler mellom turbinene og inn til land.

Blant norske aktører trekker han frem som eksempel Kværner, som leverer understell, og ABB og Aibel som leverer henholdsvis omformersystemer og plattformen denne står på. Blant subsea-seksapene trekker han frem Subsea 7-selskapet Seaways, som har spesialisert seg på å legge strømkabler under vann.

Ifølge IEAs anslag går rundt 15-20 prosent av kostnadene i hvert prosjekt til installasjonen, 20-25 prosent til fundamenter, 20-30 prosent til kabler og 30-40 prosent til selve turbinene.

Klar for oppgaven?

Martinsen har tidligere vært skeptisk til om norsk offshorenæring har gjort nok for å forberede seg til mulighetene som kommer innen havvind. Etter det ble kjent at Equinor samme med SSE Renewables skal utvikle verdens største havvindpark på Dogger Bank-området i den britiske delen av Nordsjøen, stilte Martinsen spørsmål ved om det norske miljøet var klar for oppgaven.

– Jeg tror det var uventet at det kommer en så stor mulighet. Mange i næringen hadde nok tenkt at vindkraft skulle være småskala litt lenger. Skal de ta en posisjon i dette markedet må de omstille seg mer, sier Martinsen.

Britiske Dogger Bank vil bli verdens største havvindpark, med investeringer på overkant av 100 milliarder kroner. Rystad Energy anslår at prosjektet vil være Equinors største på tvers av hele konsernet i perioden frem til 2026.

Kværner kan være aktuell for å levere understell til Dogger Bank, men Martinsen er i tvil om selskapet har omstilt seg nok i retning vindkraft for å kunne vinne anbudet.

Kommunikasjonsdirektør Torbjørn Andersen i Kværner svarer at selskapet allerede har levert nye løsninger for vindkraft, og har levert enheter til offshore vindutbygginger. Det er mange som planlegger nye offshore vind-prosjekter, og noen av disse er “svært aktuelle” for Kværner, sier Andersen.

Utvalgte aktører godt posisjonert

Mens det er den tradisjonelle vannkraften og landbasert vindkraft som står for størst omsetning innen fornybare næringer i Norge, er det havvind som dominerer på eksport til utlandet.

I en kartlegging gjennomført av Multiconsult på oppdrag av blant andre Olje- og energidepartementet beregnes eksportverdien for 2018 til 4,4 milliarder kroner. Det er en økning på hele 67 prosent fra året før.

Det er imidlertid fortsatt langt opp til eksportverdiene for olje og gass, som lå på 534 milliarder kroner i fjor. Det utgjorde rundt halvparten av den samlede vareeksporten fra Norge.

I rapporten fra Multiconsult fremheves det at norske selskap kan vise til betydelige internasjonale markedsandeler, til tross for et manglende hjemmemarked for havvind. Fred. Olsen Windcarrier trekkes frem som en ledende aktør for installasjon, og franske Nexans, med sitt produksjonsanlegg i Halden, som ledende på kabler til havvindmarkedet.

“Utvalgte norske aktører er godt posisjonert for vekst i det globale havvindmarkedt”, slår konsulentene fast.

Trillion dollar business

Veksten i det globale havvindmarkedet vil avhenge blant annet av klimapolitikken som føres. Gitt dagens politikk og investeringsplaner venter Det internasjonale energibyrået (IEA) at havvindkapasiteten globalt vil doble seg 15 ganger over de neste to tiårene, og bli en “trillion dollar business”.

Dersom verden skulle legge seg på et scenario som når klimamålene er imidlertid potensialet mye større, slår IEAs leder Faith Birol fast i en spesialrapport om havvind i år.

“Noen vil kanskje stille spørsmål ved hvorfor jeg vier så mye av IEA’s tid og ressurser til denne rapporten om havvind, en teknologi som i dag bare står for 0,3 prosent av verdens kraftproduksjon. Grunnen er at potensialet er nær ubegrenset”, skriver Birol i rapporten.

Havvind er tema i den nyeste episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:

Del på
facebooktwitterlinkedinemail