Foto: AP / NTB scanpix

Ingen jubel etter FNs klimakonferanse

Det ble ikke oppnådd enighet om et mer detaljert regelverk for kvotehandel under FNs klimakonferanse. Skuffelsen er stor blant både politikere og miljøorganisasjoner.


  • Nils-Inge Kruhaug/ NTB
Publisert

Etter to uker med intense forhandlinger om hvordan man best skal bekjempe global oppvarming, rundet utsendingene fra 196 land av FNs klimakonferanse med en vag slutterklæring søndag.

I erklæringen oppfordres verdens land til å øke kuttene i utslipp av klimagasser, samt øke samarbeidet seg imellom for at målene som er nedfelt i Parisavtalen skal kunne nås innen 2030.

Konkrete tiltak eller mål ble det derimot ikke oppnådd enighet om.

Utsetter

Klimakonferansen, kjent som COP25, skulle etter planen ha vært avsluttet fredag, men først ved lunsjtider søndag ble det satt punktum.

Delegatene erkjente da at det ikke lot seg gjøre å oppnå enighet om det som på forhånd ble sett på som ett av de viktigste spørsmålene – et mer detaljert regelverk for kvotehandel, basert på artikkel 6 i Parisavtalen.

Forhandlingene om dette blir nå utsatt til neste klimakonferanse, som skal holdes in Glasgow i Skottland om et års tid, ifølge AP.

Guterres og Solberg skuffet

Statsminister Erna Solberg (H) sier til TV 2 at hun er skuffet, men hun har store forhåpninger før neste års møte.

– Jeg hadde ønsket at vi hadde klart å bli ferdig med de gjenstående temaene som vi skulle ta i fjor i Polen, men det er vi ikke blitt. Vi har gått noen steg fremover, men det går for sakte, sier hun.

Også FNs generalsekretær António Guterres gir uttrykk for stor skuffelse.

– Verdenssamfunnet gikk glipp av en viktig mulighet til å vise høyere ambisjoner om å begrense skadene, oppfylle forpliktelsene og øke finansieringen for å takle klimakrisen, sier han.

Profitt foran klima

Miljøvernorganisasjoner og aktivister anklager verdens rikeste land for å vise liten vilje til å forplikte seg til kraftigere kutt i utslipp av skadelige klimagasser.

– Historiens lengste klimatoppmøte endte søndag morgen med at store utslippsland som USA, Australia, Kina, India, Brasil, Saudi-Arabia og andre i stor grad lykkes med å blokkere framgang for å kutte verdens klimagassutslipp, konstaterer seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i WWF Verdens Naturfond.

Disse landene motsatte seg all innsats for å holde global oppvarming under 1,5 grader, mener hun.

– Noen mektige land setter profitt foran klimakrisen, og lar dét være viktigere enn fremtiden til dagens barn og ungdom. Med unntak av EU, viste ingen av de store utslippslandene at de tar sitt ansvar på alvor, sier Buan.

– Manglende enighet om regelverk for kvotehandel gjør det bare enda viktigere at Norge kommer i gang med en større internasjonal satsing på å bidra til at utviklingsland og vekstøkonomier velger fornybar energi når de skal vokse ut av fattigdom, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO

Virkelighetsfjernt

– Politikerne på klimatoppmøtet tar i Madrid har ikke tatt klimakrisen på alvor. Dette møtet har vært virkelighetsfjernt og langt på vei tømt Parisavtalen for mening, sier Gina Gylver, som har representert Natur og Ungdom under klimakonferansen.

– Norge har gått noen skritt i riktig retning, men gjør ikke nok. Det er frustrerende å se at Norge bidrar til at avtalen utvannes istedenfor å styrkes, sier hun.

– Resultatet er langt fra det vitenskapen forteller oss trengs, sier en av arkitektene bak Parisavtalen, Laurence Tubiana i European Climate Foundation til BBC.

Hvilken risiko klimaendringer og klimatiltak kan utgjøre for den norske økonomien, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:

Del på
facebooktwitterlinkedinemail