Grønne investeringer vil bli billigere, og fossile vil bli dyrere, tror analytikere. Her fra Equinors Tampen-prosjekt. FOTO: EQUINOR (MONTASJE)

Fossile investeringer vil bli dyrere

Bærekraftig finansiering har nådd et vippepunkt, mener Ylva Hannestad i Nordea. Flere initiativ ligger bak utviklingen, men foreløpig er effekten begrenset.

Publisert

– Vi er definitivt ved et vippepunkt nå, sier Ylva Hannestad, leder for bærekraftig finans i Nordea.

Hennes bank var en av initiativtakerne til FNs prinsipp for ansvarlig bankvirksomhet, som ble signert av 130 banker i september i år. Her forplikter de seg til å ha en forretningsstrategi som er i tråd med målene i Parisavtalen, samt å vurdere og rapportere om utviklingen.

Banker selv har som regel ikke store klimagassutslipp, men låner gjerne ut penger til selskaper som har det. Hannestad sier Nordea nå vil gå gjennom lånekundenes klimaavtrykk, og vil begynne der det er mest å hente.

Ylva Hannestad. Foto: Nordea

– Noen sektorer har et større fotavtrykk enn andre, slik som shipping, energi, og jordbruk. Vi vil begynne med de områdene der vi har størst eksponering, sier Hannestad. Etter hvert som rapporteringen blir bedre tror hun det vil bli en større forskjell i finansieringskostnadene for grønne og grå prosjekter.

Hun får støtte av kollega Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i samme bank. Hun understreker at banken allerede har gitt avslag til prosjekter de ikke anser som lønnsomme gitt bærekraftsmålene og Parisavtalen.

– Det vil skje mye på dette området de neste årene, når vi får bedre data og bedre sammenlignbarhet, sier Saltvedt.

Flere vil ha grønne penger

Den siste tiden har det blitt tatt flere initiativ innen bank- og finansverdenen som kan resultere i en vridning av pengestrømmene fra fossile til grønne prosjekter.

  • FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet, som ble signert av 130 banker i september, slår fast at bankene skal innrette sin forretningsstrategi slik at den er i tråd med Parisavtalens, samt levere periodiske rapporter om etterlevelse. DNB, Nordea, Sparebanken Vest og Danske Bank er blant de som har signert.
  • Posseidon-prisippene ble signert juni i år av 12 banker med mye utlån til shipping, og forplikter bankene til å redusere utslippene i sine utlånsporteføljer med 50 prosent innen 2050, i tråd med målsetningene til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).
  • Net-Zero Asest Owner Alliance er et annet initiativ i FN-regi som ble signert i september, og forplikter institusjonelle investorer til å ha netto null klimagassutslipp fra sine investeringer innen 2050. Alliansen forvalter tilsammen over to tusen millioner dollar, der blant annet Storebrand, PensionDanmark og svenske Folksam er med.
  • Den europeiske investeringsbanken, som er verdens største mellomstatlige investor, vedtok i november i år å ikke låne ut penger til fossilprosjekter. I fjor gjorde banken slike investeringer for rundt to milliarder euro.
  • Den europeiske sentralbankens nye sjef Christine Lagarde har signalisert at banken vil vurdere å inkludere bærekraft som et kriterium i sine omfattende kjøp av verdipapirer.

Hannestad i Nordea sier det allerede er en større etterspørsel etter å plassere penger i grønn virksomhet enn hva bedriftene kan tilby, og tror det vil presse prisene for grønn finansiering ned.

Bankanalytiker Joakim Svingen i Arctic Securities deler Hannestads syn. Appetitten for å gi lån til shipping, olje og gass har vært dalende, både på grunn av at det opprettes flere fond for bærekraftige investeringer, og fordi bankene har et økende fokus på bærekraft i sine utlån.

– De som driver med forurensende virksomhet må nok påberegne å betale mer fremover. Bankene har ikke sagt noe om hvor mye mer de må betale, men trenden er veldig klar, sier Svingen.

Yara fikk klimarabatt

Også Danske Bank merker en etterspørsel etter grønnere investeringer. Nylig inngikk banken, sammen med ti internasjonale banker, en låneavtale med gjødselprodusenten Yara på opp til én milliard dollar. Renten på lånet er knyttet til selskapets klimagassutslipp.
– Yara har sagt at de skal redusere fotavtrykket til et visst nivå de neste årene. Dersom de oppnår dette får de en redusert rente, sier Tom Erik Vågen, sjef for shipping og store kunder i Danske Bank Norge.

Kristin Kvåle, sjef for bærekraft og Tom Erik Vågen, sjef for shipping og store kunder i Danske Bank Norge. Foto: Øystein Schmidt.

Vågen vil ikke avsløre hvor stor rabatten vil bli dersom selskapet klarer målet, men sier det er flere slike transaksjoner på vei.

– Hvorfor går dere med på dette?

– Bærekraft står på agendaen til alle selskaper, og her knyttes det direkte til resultatet for selskapet. Det er positivt for oss å være med på det, sier han.

Vågen sier han har mandat til å gi en noe lavere rente dersom det går til et grønt prosjekt. Andelen grønne lån utgjør imidlertid fortsatt en liten del av de samlede utlånene, vedgår han.

For å finansiere sin egen drift har Danske Bank også selv tatt opp et grønt lån. For å kunne gjøre det må banken ha en tilsvarende mengde grønne utlån til sine kunder. Vågen sier deres grønne lån trolig ga banken en noe billigere finansiering enn de ellers ville fått.

– Det er vanskelig å si hva den tilsvarende prisen ville vært dersom dette ikke var et grønt obligasjonslån, men en forskjell er det nok. Det er for eksempel ikke alle pensjonsfond som har mandat til å kjøpe “brune” verdipapirer lenger, sier han.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail