Philip Gulliksen (21) på toppen av en av de 88 vindturbinene på Sheringham Shoal i Storbritannia. Foto: Privat

Philip (21) arbeider i toppen av 96 meter høye vindturbiner

Sammen med Irma (20) er han den første fornybarlærlingen i Equinor.

Publisert

Philip Gulliksen (21) fra Forus og Irma Denic (20) fra Hillevåg i Stavanger har et åpnere kontorlandskap enn de fleste – i toppen av 96 meter høye vindturbiner i Nordsjøen.

De to 20-åringene jobber offshore i den Equinor-opererte vindparken Sheringham Shoal utenfor kysten av Storbritannia, hvor de har fått lærlingplass som energioperatører.

– Jobben går ut på å holde vindturbinene i gang ved å ha jevnlig service på dem. Vi bytter blant annet slitedeler, fyller på olje og gjennomfører generelle kontroller, forklarer Philip.

Tror på fast jobb

Irma og Philip er Equinors første fornybarlærlinger i et felt som bokstavelig talt er i vinden om dagen.

I september inviterte Erna Solberg til toppmøte i Bergen om havvind, hvor hun ble møtt med et unisont ønske om å komme raskt i gang med utbygging av flytende havvind på norsk sokkel. Da hadde Equinor nylig blitt tildelt 2,3 milliarder kroner i statlig støtte for å realisere havvindproskektet Hywind Tampen.

Nylig ble det også kjent at Equinor har inngått havvindsamarbeid i Kina og at selskapet skal utvikle verdens største havvindpark i Nordsjøen.

Irma Demic (20) er lærling i energioperatør-faget og har fått lærlingplass i Equinor. Foto: Privat

Med prosjektene som er lansert den siste tiden, ser Irma og Philip for seg å jobbe med fornybar energi resten av karrieren. Begge har tro på å få jobbtilbud når lærlingtiden er over.

– Det hadde selvsagt vært veldig kjekt. Det føles uansett fantastisk å være de første lærlingene som jobber med fornybar energi, og på den måten kunne forme læretiden i Equinor fremover, sier Philip.

Irma Demic (20) på vei opp i en av de 88 vindturbinene på Equinor-opererte Sheringham Shoal. Foto: Privat

Pendler med tidevannet

Læretiden på Sheringham Shoal byr på svært variable arbeidsdager. Hver dag reiser Equinor-lærlingene ut med båt til vindparken som ligger om lag 20 kilometer utenfor kysten av Norfolk. Turen tar mellom 40-60 minutter, avhengig av bølgene. Derfra tar Irma og Philip seg opp i toppen av de nesten hundre meter høye vindturbinene.

– Vi har heldigvis heis inne i vindturbinene som vi vanligvis bruker, men det hender også at vi må klatre opp, forklarer Irma.

Skiftene er dessuten avhengig av tidevannet.

– Vi begynner gjerne 05.30 og er hjemme klokken 17 eller 18. Dagen etter blir skiftet forskjøvet frem en time, og slik holder vi på i en uke eller to, forklarer de to.

Å tilbringe arbeidsdagen i høye vindturbiner i Nordsjøen kan ha sine praktiske utfordringer.

– Tidligere måtte vi påkalle en båt dersom vi måtte på toalettet, men nå har vi heldigvis fått en slags toalett-bøtte som gjør det litt enklere, ler Irma.

Irma på plass oppe i en av vindturbinene på Sheringham Shoal. Foto: Privat

Havnasjonen Norge har alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av, som du kan høre her:

Fagprøve i februar

Etter åtte måneder i den britiske byen Norwich drar lærlingene i oktober tilbake til Mongstad, hvor de skal jobbe frem til de skal ta fagprøven i februar.

– Vi fikk reise hjem til 17. mai, og har hatt et par turer hjem i løpet av denne perioden. Det går ganske greit, men det er jo annerledes når man er vant til å se familie og venner hver dag, sier Irma.

Med arbeidsplassen nesten to timer unna blir det heller ikke så mye tid til overs når de først har fri. Likevel angrer ikke de to på karrierevalget.

– Det er dette som er fremtiden, og det er veldig fint å kunne være med i utviklingen fra starten av, sier Philip.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail