Over tid beveger iskanten i Barentshavet seg nordover som følge av klimaendringer, men de siste årene har den flyttet seg sørover, noe forskerne forklarer med naturlige svingninger. Foto: Elvar H. Hallfredsson/ Havforskningsinstituttet

Havforskere: – Uklare aktører og svekket troverdighet om iskanten

Havforskningsinstituttet kritiserer arbeidet med iskantsonen i Barentshavet. – Har gått ut over legitimiteten til prosessen, mener forskningsdirektør.


  • Atle Andersson
Publisert

Vårens heteste politiske sak i Stortinget er kampen om iskanten i Barentshavet. Striden handler om hvor langt nord det skal være lov å drive olje- og gassutvinning i fremtiden.

I løpet av våren skal klimaminister Sveinung Rotevatn (V) legge frem forslag for Stortinget om hvor grensen skal gå.

Det skal skje etter anbefalingene fra Faglig Forum, som er regjeringens ekspertgruppe der mange direktorater og flere forskningsinstitusjoner deltar.

– Blandes sammen

I ekspertgruppens rapport fremkommer det to forskjellige syn på hvordan iskanten skal defineres. Det fremgår imidlertid ikke av rapporten hvem som har ment hva i ekspertgruppen. Men i den hemmelige dragkampen skal Oljedirektoratet – ifølge Aftenposten – ha gått inn for å ha iskanten lenger nord og dermed åpne større områder for petroleumsvirksomhet.

Havforskningsinstituttet (HI). kritiserer nå hele prosessen om iskantsonen. Årsaken er at det ikke fremkommer tydelig nok hvilke entydige anbefalinger det vitenskapelige miljøet har kommet med, nemlig at iskantsonen bør trekkes sørover.

– Slik dagens system fungerer, blir anbefalingene fra det naturvitenskapelige miljøet blandet sammen med innspill fra sektormyndigheter og forvaltning. Vi ønsker en tydeliggjøring av hva som er forskernes vurderinger. I tilfellet med Iskantsonen var det vanskelig å få frem at det var full enighet i det vitenskapelige miljøet om hvor iskantgrensen bør gå, sier Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør ved HI til BT.

– Rotete debatt med uklare aktører

I et brev til Miljødirektoratet skriver HI at debatten om iskanten har vært rotete med uklare aktører, og at det har hatt «negative konsekvenser for prosessens legitimitet og kredibilitet».

«Det er uheldig at etatene selv skal vurdere effekter av egen sektor på marine økosystem», skriver de videre.

Havforskningsinstituttet mener at definisjonen av den særlig verdifulle og sårbare iskantsonen må trekkes sørover. Forskernes begrunnelse er at iskantsonen er et sårbart, men rikt matkammer som er viktig for plankton, fisk, bunnlevende organismer, sjøfugl og sjøpattedyr i hele Barentshavet.

– Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har gjennomført omfattende kartlegging av livet på sjøbunnen og de marine økosystemene, og hvordan disse kommer under press fra klimaendringer og mulige konsekvenser av oljevirksomhet. Vi har på grunnlag av dette gitt våre anbefalinger. Oljedirektoratet ønsket en annen definisjon av iskantsonen, men den bygger altså ikke på en naturfaglig vurdering, sier Taranger.

Sprikende definisjoner

Oljedirektoratet har som hovedmål «å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassnæringen gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning».

I dag er iskantsonen definert som områder der det i gjennomsnitt er 15 prosent is i 30 prosent av dagene i april, basert på observasjoner gjort fra 1985 til 2014.

Norsk Polarinstitutt og HI foreslår en ny definisjon av iskantsonen der man tar utgangspunkt i maksimal isutbredelse som innebærer 15 prosent isdekke i 0,5 prosent av tiden (i stedet for 30 prosent). Avgrensingen av iskantsonen vil da trekkes lenger sør enn i dag (se kart).

De oransje linjene viser hvor iskanten lå alle dagene i april 2019. Blå linje viser hvor havforskere vil ha grensen for iskantsonen. Grønn linje viser alternativet som Oljedirektoratet ønsker, og som baserer seg isfrekvens 30 prosent av aprildagene 1988–2017. De grå feltene viser lisenser for petroleumsnæringen. (Kart og kilde: Havforskningsinstituttet).

– Gjør som klimapanelet

Blant partiene på Stortinget har både Venstre og SV allerede støttet den samme definisjonen som den havforskerne går inn for, mens det fortsatt er uklart hvor Ap og H mener grensen bør gå.

Havforskningstituttet foreslår at arbeidet med særlig sårbare områder i fremtidige forvaltningsplaner bør følge fremgangsmåten til FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

I korte trekk går forslaget ut på at man får en etappevis prosess der forskermiljøet gjennomfører sine vitenskapelige vurderinger uten innblanding, etterfulgt av en høringsfase der både andre forskere og etater kan komme med sine innspill. Til slutt blir det avgjort hvilke innspill og kommentarer som blir tatt til følge, og det hele munner i et kunnskapsgrunnlag for myndighetene.

– En slik prosess vil være ryddig og tydeliggjøre roller og ansvar mellom forskere og sektorinteresser, og gi de faglige vurderingene legitimitet og kredibilitet. Det vil selvfølgelig være legitimt for alle sektorer å jobbe for sine interesser, og til syvende og sist blir det en politisk avveining om hvordan ulike hensyn skal vektes, sier Taranger.

Politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet har ikke vært tilgjengelig for kommentar torsdag ettermiddag.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail