Nyvinningen «Norwegian Gannet» skulle revolusjonere oppdrettsnæringen ved å snu opp ned på måten fisken blir håndtert på ved slakt.

Slaktebåten kutter flere ledd i slakteprosessen og fjerner behovet for brønnbåt, ventemerd, norske slakteri og trailere.

I stedet pumpes laksen direkte om bord i båten, slaktes, og leveres til det europeiske markedet timer senere.

Fra Sørlandet bruker «Norwegian Gannet» sju timer. Fra Bergen nærmere 20.

Splitter ny og revolusjonerende til tross. Siden båten ble levert i fjor høst, har det vært mye bråk (se faktaboks).

Dette er saken

  • «Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
  • I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
  • Planen til rederiet var at båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet og en terminal i Hirtshals som rederiet også eier.
  • Rederiet fikk grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned i november i fjor.
  • Når oppdrettslaksen slaktes, sorteres den i tre kategorier basert på utseende: superior, ordinær eller produksjonsfisk.
  • Det er produksjonsfisken, som er fisk med sår eller misdannelser, som ikke er lov å frakte ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri fordi den ifølge departementet kan skade omdømmet til norsk laks.
  • Rederiet og departementet har hele tiden vært uenige om hvordan man skal tolke regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer, og i slutten av april meldte departementet at de har skjerpet regelverket slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ubehandlet ut av landet.
  • I snudde likevel departementet delvis i saken da de ga rederiet midlertidig dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.

 

Carl-Erik Arnesen på broen til «Norwegian Gannet». Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

800 millioner kroner

Bak nyvinningen og rederiet Hav Line står Sekkingstad og Hauglandgruppen. De mente forretningsideen var så god at de brukte 800 millioner kroner på å få den realisert.

I tillegg til slaktebåten bygget de en ny fabrikk i Hirtshals, som skal være verdens mest effektive: Hvert 1,5 sekunder sender fabrikken en ny kasse med norsk laks til kunder over hele verden.

Den som leder satsingen, Carl-Erik Arnesen, har lang fartstid i oppdrettsnæringen – fra Mowi, Firda Seafood og Alsaker Fjordbruk.

Slaktebåten kan legge til ved et hvilket som helst oppdrettsanlegg. Båten er utstyrt med såkalt DP, dynamisk posisjonering, en teknologi som brukes for å holde samme posisjon uten bruk av fortøyning, men ved hjelp av fartøyets egne propeller.

– Merdene er ikke dimensjonert for at så store båter skal legge til, så vi må være veldig forsiktig når vi skal hente fisk, forklarer Arnesen.

«Norwegian Gannet» er et flytende slakteri for oppdrettsfisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

12.500 fisk hver time

Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes viser rundt i fabrikken om bord, hvor 32 personer er på jobb under et slakt.

To produksjonsarbeidere spyler maskinene mens et enormt ventilasjonsanlegg står på for full maskin.

– Vaskingen her inne er en kontinuerlig prosess. Selv når det er en stund til neste slakt, forklarer Nautnes.

Fra fisken pumpes om bord tar det rundt 40 minutter til den er ferdig slaktet og lagt på kjøletanker.

Prosessen kan ha en varighet på 8-10 timer, avhengig av hvor mye fisk som skal slaktes.

Fabrikksjefen anslår at om lag 12.500 fisk går gjennom anlegget hver time.

– Det er den høyeste kapasiteten vi har hatt så langt, men vi har potensial til å ha enda mer. Siden båten og fabrikken er helt ny har vi vært i en innkjøringsfase, sier Nautnes.

Fabrikksjef Arnt Idar Nautnes i fabrikken. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Ingen har det så travelt som en død laks

I motsetning til tradisjonelle brønnbåter, som fakter fisken levende til slakteri, tar man i slaktebåten livet av fisken ved førstehåndtering.

– Mens en brønnbåt har tre håndteringer av fisken, har «Norwegian Gannet» bare én, sier Arnesen.

Ta livet av fisken på merdkanten gjør også såkalte prosessbåter eller bløggebåter, som stadig flere oppdrettsselskaper satser på.

Forskjellen på disse og «Norwegian Gannet», er at slaktebåten gjør enda mer av bearbeidingen om bord.

Slik fungerer slakteprosessen

1. Fisken suges opp fra merden gjennom et rør og havner i et stort kar inne i fabrikken på båten.

2. Fisken bedøves ved elektrisk støt.

3. Fisken bløgges.

4. Etter bløgging går fisken gjennom et rør fylt med vann hvor den blør ut. Denne prosessen tar om lag 30 minutter, og fisken havner så i et nytt kar.

5. Et fiskehjul flytter fisken til et transportbånd som frakter den til sløyemaskinene.

6. Fisken sløyes – innmaten suges ut. Et kamera overvåker fisken og kontrollerer at fisken er godt nok sløyd.

7. Dersom fisken er godt nok sløyd, havner den på kjøletanker med vann som holder minus 0,5 grader.

8. Dersom fisken ikke er godt nok sløyd, sendes den videre til et manuelt sløyebord hvor prosessoperatørene retter opp og sender fisken videre på kjøletankene.

Her havner fisken som må sløyes manuelt, forklarer fabrikksjef Arnt Idar Nautnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

10.000 tonn

Når all fisken er på kjøletankene, setter båten kursen mot Hirtshals, hvor fisken pumpes ut av båten og inn i den nye fabrikken. Her pakkes den i kasser meg is og sendes videre med vogntog i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA.

Noe går også til foredling på fabrikker i Hirtshals, Nederland, Polen, Tyskland og Frankrike.

Etter mye frem og tilbake kunne slaktebåten i januar hente fisk for første gang, etter at Bergen tingrett slo fast at Nærings- og fiskeridepartementet hadde tolket kvalitetsforskriften feil.

Siden den gang har båten slaktet og fraktet 10.000 tonn laks fra tolv forskjellige oppdrettsbedrifter.

– Etterspørselen har vært over all forventning. Samtidig er det et krevende marked med varierende slakting som følger lakseprisens variasjoner og laksens produksjonssyklus, sier Arnesen.

Idar Vaulen viser frem motoren som er hybrid med elektroidiesel, som gir lavere CO2-utslipp. Enova har gitt 6,5 millioner til båten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Stygg fisk må hjem igjen

I mai snudde også departementet delvis i saken og ga båten dispensasjon fra regelverket frem til neste sommer.

Men vedtaket kom ikke uten betingelser. Den stygge fisken må fortsatt sorteres ut og sendes tilbake til Norge. Rederiet må også rapportere til Mattilsynet og legge til rett for og dekke kostnader ved tilsyn på fabrikken i Danmark.

Før neste sommer må rederiet finne en ny løsning. Ifølge fabrikksjefen er det ikke plass til å gjøre sortering om bord.

– Da må hele fabrikken bygges om og planlegges på nytt i samarbeid med leverandører. Det er ikke noe sted vi kan gjøre det nå, sier Nautnes.

Rederiet vurderer også å ta i bruk såkalte føringsbåter, som skal frakte laksen slaktet Danmark, og hindre at slakteriet står ubrukt.

– Dersom «Norwegian Gannet» hadde reist rundt og slaktet og føringsbåter hadde kjørt fisken ut i markedet, ville man fått en mer effektiv utnyttelse og dermed også en enda større miljøgevinst, sier Arnesen.

I denne podkasten oppsummerer vi striden om «Norwegian Gannet» på 16 minutter: