Norge eksporterte rekordhøye 2,7 millioner tonn sjømat for en historisk totalsum på 99 milliarder kroner i 2018.

Ifølge EY ser man nå et merkbart skifte i næringen når det gjelder investeringsvilje i ny teknologi og utprøving av nye produksjonsmetoder.

Dette kommer frem i selskapets årlige rapport om den samlede norske havbruksnæringen, som omfatter om lag 700 norskbaserte selskaper.

Landanlegg kan bidra til vekst

Rapporten viser at et av de viktigste temaene for bransjen er hvordan man skal få til bærekraftig volumvekst.

Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene.

Rapporten fra EY viser en økende interesse for landbasert oppdrett, og hvordan disse anleggene kan bidra til videre vekst.

– Vi har sett en tydelig fremvekst av mer konkrete prosjekter, sier partner i EY, Eirik More.

Han viser til at mens produksjonskostnadene i sjøbaserte anlegg fortsatt øker, har teknologiutviklingen knyttet til landanlegg gjort fremskritt og bidratt til lavere kostnader for anlegg på land.

I tillegg påpeker han at landbaserte anlegg kan gi nærhet til utenlandske markeder, redusere dødelighet og føre til lavere transportkostnader.

Bygger anlegg for milliarder

Ifølge EY er det planlagt landbaserte anlegg som vil ta kapasiteten fra om lag 22.000 tonn i 2018 til opp mot 350.000 tonn i 2022.

Et slikt totalvolum utgjør om lag 13 prosent av verdensproduksjonen av laks.

Som Sysla tidligere har skrevet bygger norske aktører oppdrettsanlegg på land for milliarder, hvor fisken skal avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.

En oversikt Fiskeridirektoratet utarbeidet for Sysla i midten av oktober viste at det var ni aktører som hadde kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Her kan du se listen over alle selskapene som satser på lakseoppdrett på land.

EY påpeker at hele 130.000 tonn av den landbaserte kapasiteten er planlagt i Norge.

– Dette overrasker oss litt. Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn her. Vi har den nødvendige kompetansen og tilgjengelig investeringskapital, i tillegg har vi god vannkvalitet og det er fortsatt stor tro på hjemmemarkedet, som er Europa, sier Moe.

Men selv om interessen er stor for landbaserte anlegg påpeker Moe at det er risikofaktorer ved satsingene.

– Hvis man får bukt med miljøproblemene i sjø vil produksjonskostnadene falle og kan bli mer lønnsomt enn å drive på land. Men landbaserte anlegg vil likevel være viktige for smoltproduksjon, sier han.

Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av: