– Hydrogensulfid har vært et stort problem både for produksjon av storsmolt og landbaserte oppdrettsanlegg, sier sjømatanalytiker i DNB Markets, Alexander Aukner.

Han mener denne giftige gassen er en av de største biologiske utfordringene i oppdrett på land.

– Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort, og mye av fisken dør, forteller han.

Utfordringen kan oppstå på grunn av problemer knyttet til designet.

– Det kan være vanskelig å rengjøre under et filter, og det blir liggende slaggstoffer og annet, og det bygger seg hydrogensulfid. Kall det gjerne for en boble. Når den boblen sprekker, blir det et plutselig utslipp av en giftig gass som tar livet av fisken relativt kjapt, forteller han.

Gå ikke glipp av denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen?

Må lære av feil

I fjor døde rundt 300.000 laks i  Atlantic Sapphires landanlegg i Hvide Sande i Danmark på grunn av hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. Selskapet har i etterkant av hendelsen innhentet tekonologi fra oljeindustrien for overvåking.

Ved Fredrikstad Seafoods skal de snart sette den første fisken i vannet ved sitt landbaserte oppdrettsanlegg. Roger Fredriksen, sjef for produksjon ved anlegget, forteller at hydrogensulfid er en kjent problemstilling.

– Vi jobber selvfølgelig hardt for å både forebygge og avdekke dette. Jeg har inntrykk av at dette er noe bransjen har fokus på, sier han.

Av konkurransehensyn vil han ikke utdype mer konkret om hvordan de jobber rundt dette. Han mener en av de største fallgruvene for bransjen vil være å ikke lære av det som har blitt bygget så langt.

– Teknologien og biologien må prate sammen i designfasen. Der har næringen hatt noen smeller, det har vært noen uhell de siste årene, sier han.

Slik skal anlegget i Fredrikstad se ut. Illustrasjon: Nordic Aquafarms

Prøver å forebygge

Fredriksen peker også på tidlig kjønnsmodning og geosmin som utfordringer.

– Tidlig kjønnsmodning jobber vi hardt med hele veien for å finne gode løsninger på. Det har vært, og kan bli en utfordring, der konsekvensen kan bli betydelig, både med tanke på redusert tilvekst og kvalitet, sier han.

Det er geosmin som forårsaker dårlig smak på fisken. Om problemet oppstår, kan man løse det ved å rense fisken ved å la den gå i en annen type vann før slakting. Men dette er kostbart.

– Nøyaktig hvor geosmin kommer fra, og hvordan den akkumulerer i systemet, prøver vi å finne ut av. Kanskje kan vi klare å forebygge dette, sier han.

Finpusser fremdeles

I tillegg trekker Fredriksen fram teknisk svikt som et risikomoment.

– Det er komplisert teknikk, så risikoen for teknisk svikt vil alltid være der. Det kan redusere vannkvaliteten vesentlig, med økt dødelig og redusert tilvekst som resultat. Men dette er ting man kan løse ved backupsystemer og godt trent personell, påpeker han.

Han understreker at de i Fredrikstad er godt forberedt like før oppstart.

– Og vi har ennå litt tid til å finpusse formen, sier han.

Flere landanlegg

Stadig flere landanlegg for oppdrett er under planlegging, både på verdensbasis og i Norge. Men ennå vet vi ikke om denne produksjonsmodellen kan være på et stabilt høyt nivå over tid, påpeker Aukner i DNB Markets.

–  Spørsmålet er om man kan gjøre det i en skala som er økonomisk attraktiv, det vet man ikke før man har noen som produserer i stor skala, sier sjømatanalytikeren.

Få også med deg denne episoden om Det vi lever av, som handler om skattlegging av oppdretterne. Er det på tide at de betaler mer til fellesskapet?