– Jeg har det så godt når vi slår nordmennene. Du aner ikke, utbryter handelsminister Poul Michelsen.

Han slår neven i bordet og ler så han rister.

I Løgtingid, et av verdens eldste parlament, er møtet nettopp hevet. Parlamentet kan spores tilbake til da vikingene fra Norge koloniserte Færøyene for over tusen år siden, skriver Bergens Tidende.

På kveldsmøtet i den gamle, hvitmalte trebygningen er bare en håndfull av de 33 folkevalgte i salen for å høre Michelsen snakke om den havgående fiskeflåten. Etterpå vandrer han gjennom korridoren av glass og vinduer.

I NASJONALFORSAMLINGEN. Handelsminister Poul Michelsen snakker om den havgående fiskeflåten fra talerstolen i nasjonalforsamlingen i Torshavn. Senere steg stemningen da tema ble lakseoppdrett: – Jeg har det så godt når vi slår nordmennene. Du aner det ikke, sier Michelsen.

Michelsen har fått nytt tema på bordet: Tallene som viser at Færøyene står øverst på pallen i oppdrettsverdenen. Til tross for at laks er Norges mest kjente merkevare i utlandet.

Den største oppdretteren på øysamfunnet ute i Atlanterhavet driver med større fortjeneste enn selv de mest søkkrike norske selskapene.

– Du vet, nede på Strøget i København møter vi alltid nordmenn. Vi kan ikke unngå å høre dem. De går ofte med norsk flagg på brystet. De er stolte. Det er som de roper: Vi er norske! Vi er best!

Ministeren ler så kraftig at det høres gjennom korridorene.

– Og du har vel hørt om de to færøyingene som spiste sjømat? De satt rundt et fat med ferske, nykokte reker.

Den ene sa:

– Se, den reken er norsk!

– Nei, hvordan kan du se det? spurte den andre.

– Den ligger på ryggen og roper: Jeg er en stor hummer! Jeg er en stor hummer!

Nå ler både ministeren og hans to rådgivere så høyt at det begynner å bli påtrengende.

Da analyseselskapet Kontali Analyse på en havbrukskonferanse i Torshavn tidligere i år sammenlignet oppdrett på Færøyene og Norge, var oppsummeringen slående:

  • Oppdrettslaks på Færøyene vokser raskere og blir større enn den norske. Slaktevekten er i gjennomsnitt oppunder seks kilo, mens den i Norge er under fem kilo.
  • Laks fra Færøyene oppnår høyere pris på verdensmarkedet enn den norske. Det er snakk om to-tre kroner mer per kilo.
  • På Færøyene brukes mindre fôr til å produsere en kilo fisk enn i Norge. 1,1 kilo fôr går med til en kilo laks på Færøyene. I Norge er fôrfaktoren i gjennomsnitt rundt 1,3.
  • Svinnet – antall fisk som dør i merdene eller på andre måter ikke når markedet – var under ti prosent på Færøyene i 2016. I Norge er gjennomsnittet over 20 prosent.
  • Helsesituasjonen i merdene er bedre med mindre sykdom.
  • Færøyene bruker mindre til bekjempelse av lus. Bakkafrost brukte i fjor 1,50 kroner per produsert kilo fisk. I Norge er kostnadene mellom fire og fem kroner.

Analysesjef Ragnar Nystøyl står bak sammenligningen. Kontali er et verdensledende og uavhengig analyseselskap innen fiskeri og akvakultur.

FUGLAFJØRðUR: I disse merdene svømmer 1,7 millioner laks på seks kilo. Verdensmarkedet betaler mer for laksen fra Færøyene enn den norske, blant annet fordi den spiser marint fôr, hovedsakelig fra fiskeavfall. Konkurrentene bruker mer vegetabilsk fôr som kommer fra planter som soya og solsikke.

– En av de store forskjellene er at produktiviteten er bedre på Færøyene. Lavere dødelighet og mindre luseproblemer gir bedre vekst og fortjeneste, sier Nystøyl.

Han peker også på at Færøyene er en mindre produsent.

– De produserer 100.000 tonn laks. Norge 1,2 millioner tonn. På mange måter er Færøyene som en norsk region. Men også i en slik sammenligning kommer Færøyene best ut, sier Nystøyl.

Poul Michelsen (73) har vært borgermester i Torshavn, parlamentsmedlem og er nå minister for det progressive partiet Framsókn. De 18 øyene ute i Atlanterhavet, 600 kilometer vest for Bergen med 50.000 innbyggere, er en del av Danmark. Men de har indre selvstyre og står utenfor EU, som Norge. Beliggenheten midt i Golfstrømmen gir milde vintre og kjølige somre.

– Ingen andre steder i verden vokser laksen så raskt som hos oss. På bare et år kan den bli over seks kilo, skryter Michelsen.

PÅ MERDENE: – Været, miljøet og omgivelsene påvirker hvor fort fisken vokser. Selv små endringer i vindretningene gjør noe med appetitten, sier Oddvald Olsen. Her med Simun Pætur Fossa.

Men det er en tanke som får ministeren til å ligge våken om natten: Hva om det skulle gå galt en gang til – at presset på naturen blir for hardt?

– Alt dreier seg om grådighet, og det er jo grenser for hvor grådig man kan være. Blir det dårlige forhold i merdene, blir fisken stresset, og vi får lus og sykdommer, sier Michelsen.

Han er spesielt bekymret for hva kjemikaliene som brukes mot lakselus gjør med hummer og skalldyr.

For bak laksesuksessen ligger et traume:

Masseutbrudd av ILA – den alvorlige virussykdommen infeksiøs lakseanemi. I de svarte årene fra 2001 til 2004 spredde den seg som influensa fra merd til merd. Viruset angriper blodårene i laksen, og gir alvorlige blødninger i hud og indre organer.

Det ble utslakting, brakklegging og økonomisk kollaps. 26 av 28 oppdrettsselskaper gikk konkurs. Bransjen fikk en lærepenge.

I Fuglafjørður, halvannen times kjøretur nordøst for Torshavn, ble et av de første sykdomsutbruddene oppdaget. Nå produseres verdens mest ettertraktede laks her.

– Men det kommer ikke av seg selv. Følger man ikke med, går det galt, sier Oddvald Olsen, oppdrettssjef for Bakkafrost Vest.

På fjelltoppene har snøen lagt seg. På kaien er det sludd og regn. På vei ut til merdene blåser iskald vind fra Nord-Atlanteren. I fjorden med det rike fuglelivet har folk i århundrer levd av jakt og fiske. Fra slutten av 1800-tallet vokste stedet til en sentral fiskerihavn.

På den ene siden av fjorden ligger tre store havtrålere til kai. Lenger ute finnes fôrfabrikken, som produserer fiskemel og fiskeolje til oppdrettslaksen. Det kjennes på lukten.

FISKERØKTERE: Oddvald Olsen og Simun Pætur Fossa har ansvar for det store oppdrettsanlegget i Fuglafjørður.

På den andre siden ligger 20 oppdrettsmerder, der over 1,7 millioner laks duver på bølgene. Fisken er nesten seks kilo stor. Den skal vokse enda litt, før de siste merdene slaktes til jul.

– Skal du lykkes, må du kjenne fisken. Været, miljøet og omgivelsene påvirker veksten. Selv små endringer i vindretningene gjør noe med appetitten, sier Olsen.

Arbeidsbåten kjemper seg gjennom bølgene. Fuglafjørður er skjermet fra storhavet, men bølgehøyder på fem meter er ikke uvanlig. For noen år siden kom anlegget uskadet fra tre orkaner på fem dager. Bakkemannskapet på seks røktere følger med på TV-skjermer fra kontoret inne på land.

– Da jeg startet i bransjen på 1980-talet, rodde vi ut til merdene i 12 fots pionérjoller. Merdene inneholdt 3000 fisk. Det har virkelig vært et eventyr, sier Olsen.

KONTROLL: Innendørs har Simun Pætur Fossa full kontroll på laksemerdene på Bakkafrost-anlegget.

Bakkafrost er selskapet som gjennom en rekke oppkjøp er blitt det største oppdrettsselskapet. Det er Færøyenes versjon av Statoil. Selskapet står for halvparten av eksportinntektene. Nordea Markets kaller selskapet verdens beste oppdretter. Av en samlet omsetning på nær fire milliarder kroner i fjor, var overskuddet 1,6 milliarder etter skatt.

– Også i år har Bakkafrost befestet sin posisjon. Norske SalMar har utfordret på marginer, men fremdeles er det ytterst få børsnoterte selskaper som kan levere marginer i nærheten av det Bakkafrost gjør, sier analytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets.

Den store lakselorden på Færøyene heter Regin Jacobsen (51).

– Sammenlignet med Norge er vi en lilleputt. Men jeg tror man kan lære av hverandre, sier han.

Jacobsen befinner seg på tettstedet Glyvrar ved Skålefjord, en 20 minutters kjøretur sør for Fuglafjørður, en time nord for Torshavn. Fra et splitter nytt kontorbygg i glass, stål og betong, med panoramavinduer mot fjord og fjell, styres oppdrettseventyret.

BESØK FRA NORGE: – Norge er et større land, med større utfordringer med å strukturere og systematisere oppdrettsnæringen, sier Regin Jacobsen, toppsjef i det som Nordea Markets kaller verdens beste oppdrettsselskap. Han opplever han en strøm av norske oppdrettere som vil lære av det som skjer på Færøyene.

Industriområdet rommer også slakteri, fiskeforedling, produksjon av fiskekasser, foruten avdelingene for salg og markedsføring.

– Vi er oppdrettsselskapet i verden med lengst verdikjede – fra å produsere vårt eget fôr til ferdige pakker med laksefileter, sier Jacobsen.

For vel tre år siden ble han og hans mor Oddvør Jacobsen Færøyenes første milliardærfamilie. Siden har verdiene bare økt. I 1990 ble selskapet notert på Oslo Børs. Markedsverdien er over 16 milliarder.

Det er ettermiddag, og fra møterommet i 4. etasje kan du se den blå timen legge seg over landskapet. Bak langbordet står en byste av Hans Jacobsen.

Regin Jacobsen overtok selskapet etter Hans i 1989. Faren drev sildefiske i fjordene og salg av krydret og marinert sild, før han gikk i gang med lakseoppdrett i 1979.

– Min far døde i 2011. Han la grunnlaget for det vi har i dag, sier sønnen.

FÆRØYENES STATOIL: Oppdrettsselskapet Bakkafrost har hovedkvarter på Glyvrar ved Skålefjord – en time nord for Torshavn. Fra et splitter nytt kontorbygg i glass, stål og betong, med panoramavinduer mot fjord og fjell, styres oppdrettseventyret.

– Hvordan har Færøyene klart å slå Norge?

– Det er et interessant spørsmål. Vår laksenæring startet rundt 1980. De første 25 årene var vi nemlig dårligere enn Norge på alt. Dårligere på vekst, dødelighet, salgspris, fôrfaktor og inntjening.

Så kom krisen rundt 2001. Med nytt veterinærregime og strengere lover.

– Da snudde det, sier Jacobsen.

Viktigst, mener han, var at oppdrettere ble tildelt hver sin fjord. Det ble slutt på at flere selskaper i samme område konkurrerte mot hverandre.

– Hver oppdretter forsøker å optimere sin drift. Det oppstår lett uenigheter med naboen. Nå har oppdretteren full kontroll over sitt område, sier lakselorden. Dermed kan merdene avluses samtidig, laksen slaktes samtidig, ny fisk settes ut samtidig, merdene renses og fjorden brakklegges samtidig.

– Det er godt for helsetilstanden i fjorden, mener Jacobsen.

Den færøyske laksen er i dag delt mellom tre selskaper: Bakkafrost produserer 75 prosent, Marine Harvest og Luna står for resten.

Bakkafrost-sjefen fremhever to andre forklaringer: Fiske- og fangstfolket ute i Nord-Atlanteren har skjønt betydningen av markedsføring. Og de kan skryte av laks som spiser mest marint fôr. Mens oppdrettere i Norge bruker mer vegetabilsk fôr av soya og solsikke, bruker Bakkafrost sitt eget marine fôr, der fiskeavfall er råstoffet.

EN ENESTE: Bakkafrost-sjef Regin Jacobsen mener Færøyene er avhengig av å ha ett stort oppdrettsselskap for å hevde seg internasjonalt. – Bakkafrost har verdens lengst verdikjede, men også lavest kostpris, leverer høyeste kvalitet og skaper de høyeste verdiene i bransjen. Det gjør oss robuste til å møte dårligere tider, sier Jacobsen.

– Vi kan fangst og produksjon. Nå har vi også lykkes med markedsføring. Vi kan selge vår laks som noe spesielt: Laks som har spist fôr fra nærområdet, med smak av Færøyene. Det betaler markedet mer for, sier Jacobsen.

– I Norge er svinnet i merdene over 20 prosent. På Færøyene har dødeligheten vært nede i seks prosent. Hva er forklaringen?

– Færre fisk dør på grunn av sykdom hos oss, men flere lusebehandlinger har økt dødeligheten til 10–12 prosent. Vi har gått fra å bekjempe lusen med kjemikalier, til mekanisk avlusing der fisken suges opp av merdene og behandles med vann. Mekanisk lusebehandling gir økt stress for fisken og høyere dødeligheten, sier Jacobsen.

Der mye laks samles, utvikles lus på fisken. I Norge er øverste tillate lusegrense 0,5 lus per fisk. På Færøyene er grensen 1,5 lus. Færøyene har ikke lakseelver der lusen kan smitte over på villfisk.

– For ti år siden hadde vi ikke behov for avlusing i det hele tatt. I dag bruker Bakkafrost 1,50 kroner pr. kilo fisk til avlusing. Jeg ser i rapporter at norske selskaper bruker 4–5, sier Jacobsen.

Bakkefrost har som ambisjon ikke å bruke kjemisk avlusing i det hele, bare rognkjeks som spiser lus og mekanisk avlusing. I årets tredje kvartal skjedde 70 prosent av all avlusing uten kjemikalier.

Jacobsen sier at han er usikker på hva som er best av den lavere, norske lusegrensen og den høyere, færøyske. Temaet blir mye diskutert.

– Uansett er strategien vår at vi tar affære når vi nærmer oss 0,5-grensen, sier Jacobsen.

SUNNERE: Det er mindre forekomst av lakselus på Færøyene – men også høyere grense.

– Dere har mindre sykdom i merdene, men de siste årene har det vært to utbrudd av ILA?

– Under ILA-krisen spredte sykdommen seg fra anlegg til anlegg. Det var som brann i den gamle trehusbebyggelsen i Bergen – flammene gikk fra hus til hus. Nå er hver fjord organisert som en branncelle. Hver 14. dag sjekkes anleggene, og lus telles. Det gjøres av en uavhengig instans, og ikke av oppdretteren selv, som i Norge.

Jacobsen mener risikoen for smitte og sykdom er redusert med nye rutiner for slakting. Fisken blir fraktet til slakteriet i lukkede brønnbåter.

– Det er ikke adgang til å plassere fisken i ventemerder i sjøen før slakting, som i Norge.

Færøyenes laksesjef sier han ikke har et enkelt svar på hvorfor laksen blir større enn den norske. Men når sjansen er større for sykdom og andre problemer, må fisken opp før den dør. Da blir gjennomsnittsvekten lavere, mener Jacobsen.

I Norge er administrerende direktør Geir Ove Ystmark i oppdretterorganisasjonen Sjømat Norge opptatt av ulike lusegrenser som forklaring på forskjellene.

– Lav lusegrense krever hyppigere avlusing, noen som påvirker dødelighet og veksten for fisken, sier Ystmark.

Han mener veksten i oppdrettsnæringen i Norge hindres fordi tilsynsmyndighetene bruker mye påbud og reaksjoner, og for lite veiledning og dialog.

– Det kan vel ikke forklare at markedet betaler mer for laks fra Færøyene?

– Nei, det har med merkevarebygging og kanskje at produksjonen på Færøyene er så mye mindre.

UT PÅ TUR: Simun Pætur Fossa og Oddvald Olsen kjører arbeidsbåten ut til merdene.

Norske Marine Harvest har fire anlegg på Færøyene. Informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland mener færre oppdrettere gjør det enklere å fordele soner og planlegge produksjonen.

– For oss er det viktigst at de stabile sjøtemperaturene skaper bedre vekstvilkår, sier Hjetland.

Da andre ungdommer dro til Danmark for å ta utdannelse, ble Regin Jacobsen i stedet siviløkonom via fjernundervisning. Han vokste opp på merdekantene her i Skålfjord.

– Det var så mye som skjedde her at jeg ikke kunne dra.

Og Jacobsen tror enda mer vil skje de neste årene.

– Jeg har stor respekt for gründerne, men næringen endres. Nå trenger vi flere med høyere utdanning – veterinærer og biologer. De nye brønnbåtene og ombygde supplyskipene vi har kjøpt til avlusing, krever mannskap med høy kompetanse. En pilot har en sjekkliste på kanskje hundre punkter før take off. Vi må overføre de samme metodene til laksenæringen.

Ambisjonene er store: Bakkafrost vil bygge flere nye settefiskanlegg, der fisken skal vokse seg opp til et halvkilo før den blir satt i sjøen. Aldri tidligere har de sett så store anlegg på Færøyene, ifølge sjefen. De neste fem årene skal selskapet etter planen investere for 500 millioner kroner i året.

DESILLUSJONERT HUMMERFISKER: – Oppdrett har ødelagt fisket vårt. Og når vi klager til myndighetene er det ingen som tør gjøre noe, sier Poul Eiden Müller i Klaksvik.

Regin Jacobsen tar et overslag: Sammenlignet med hvor mye mer laks som blir produsert i Norge, tilsier det tilsvarende investeringer for 12 milliarder, hvert år.

– Det er veldig mye penger.

Men ikke alle på Færøyene er begeistret for det Regin Jacobsen driver med.

I nord venter nye sludd- og regnbyger. Først må du reise en times tid på landveien, langs fjorder, over fjelloverganger, og til slutt gjennom den unersjøiske, seks kilometer lange Norðoyatunnilin, til Klaksvik.

Her bor Poul Eiden Müller – en desillusjonert hummer- og sjøkrepsfikserfisker. Han forbanner det Bakkafrost har gjort med fiskeplassene hans.

– Oppdrett har ødelagt fisket. Og når vi klager til myndighetene, er det ingen som tør gjøre noe, sier han.

TIL DION OG PUTIN: Hummerfiskeren Müllers hummer skal ha blitt servert til kjendiser, ifølge ham.

Sammen med en kamerat investerte Müller for noen år siden 600.000 kroner i kvoter for hummer- og krepsefiske i Árnafjørður, en ny fiskebåt og 500 teiner.

– De første årene kunne vi få 80 kilo fangst i løpet av en uke. Oppkjøperen sa at hummerne var så store og fine at de ble videresolgt til de mest kresne kundene. Vladimir Putin og Celin Dion fikk vår hummer, sier Müller. Han smiler.

Problemene startet da Bakkafrost utvidet anlegget i Arnafjørður, og flyttet det dit teinene sto.

– Mange støtter klagene våre, men sa det var umulig å komme noen vei. Jeg forsøkte å få med meg politikere. De ville ikke gjøre noe, fordi de var redde for å miste støtte, mener Müller.

Tyngst var det likevel å finne døde sjøkreps og hummer i teinene.

– Vi har sett alle kjemikaliene som er brukt til avlusing. Bakkafrost nekter at de har skylden. Men det kan da ikke være vi som skal bevise årsaken til at fangsten døde. Det er de som bruker kjemikalier i fjorden, sier Müller.

DØD FANGST: Fiskeren Poul Eiden Müller kvitter seg med døde sjøkreps og hummer. Han mener skalldyr dør på grunn av kjemikalier som brukes til å avluse lakseoppdrett i fjorden.
(Foto: Privat)

Bakkafrost sier de har gjort hva de kan for å unngå bruk av kjemikalier, og henviser til at andre hummerfiskere har ment at fisket i området ikke er blitt dårligere.

Fra stuevinduet ser Müller ned mot havnen, og den vesle fergekaien som tar folk ut til de ytterste øyene. Müller er maskinist på fergen, og er glad for å ha en jobb å gå til når fisket svikter.

– De fleste er enige med meg: Bakkafrost er blitt for stor og for viktig for økonomien på Færøyene. Jeg har lært at når du er stor, skal du ta hensyn til de små.

Denne saken er tidligere publisert i Bergens Tidende.