Lakselus er en stor utfordring for oppdrettsnæringen, og kostnadene knyttet til behandling og bekjempelse er store.

Nylig møtte gründere i oppstartsbedriften Blue Lice toppsjefen i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, Ole Erik Almlid som ønsket å høre mer om erfaringene bedriften har gjort for å redusere fremveksten av lakselus.

– Frem til nå har testresultatene vært lovende, og så langt har vi klart å redusere lakselusangrepene med 10 prosent, der metoden har vært utprøvd, sier Gry Løkke. Hun er gründer og teknisk sjef i Blue Lice.

– Vår metode er unik, i den forstand at vi er aleine i Norge om denne fremgangsmåten, sier Gry Løkke. Ved hjelp av forskningsresultater har selskapet samlet instinktene lakselusen tiltrekkes av i et forebyggende fellesystem.

– Teknologien er der, og ved hjelp av forskningsresultater har vi utviklet vår metode, der lukt og lys inngår, sier hun.

– Ved hjelp av denne metoden fanges lakselusen utenfor merdene, sier hun.

Og det mangler ikke på ambisiøse mål for bedriften.

– Vårt mål er å bli verdensledende innen forebygging av lakselus, sier Gry Løkke.

Lakselus og behandling

Lakselus er en art i gruppen hoppekreps. Den lever som marin parasitt på laksefisker. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken.

Lakselus forekommer i neste alle sjøanlegg med laks eller regnbueørret i hele landet.

Ulike ikke-medikamentelle tiltak benyttes. Det mest utbredte av disse er bruk av rensefisk som spiser lus av laksen. Det benyttes ulike arter villfanget leppefisk eller oppdrettet berggylte og rognkjeks som rensefisk.

Det er også tatt i bruk ulike forebyggende tiltak mot lus, som bruk av for eksempel skjørt laget av lusetett materiale rundt merdene.

Kilde: Veterinærinstituttet

Milliard-kostnader

I en presentasjon av bedriften og utfordringene for oppdrettsnæringen fremgår det at det i 2016 ble brukt 10 milliarder kroner på behandling av lakselus i Norge. 53 millioner laks døde under behandlingen.

Blue Lice ble startet i 2017. Aftenbladet skrev om metoden til selskapet i februar 2018, og siden den gang har Blue Lice gjort større tester av metoden.

Gry Løkke kommer fra oljebransjen, og var permittert da hun deltok i et gründerprogram.

– Nedgangstidene i oljebransjen var derfor startskuddet til etablering av bedriften som har hentet startkapital både fra Petter Stordalen, Innovasjon Norge, Skattefunn, Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond, og lokal venturekapital, blant annet fra Ekko-Invest.

Vil ha finansiering fra kunder

– Foreløpig tjener ikke selskapet penger. Når vil dere nå målet om å få omsetning gjennom kommersialisering av metoden dere har utviklet?

– Vi har gjennomført en fullskalatest fra mai til desember i fjor, og håper at vi nå vil få kunder i havbruksnæringen med på laget og betale for tjenesten og utstyret i en tidlig fase, sier Løkke.

Fra venstre Steffen Jakobsen, Lars-Kristian Opstad og Gry Løkke i Blue Lice, og regiondirektør Tone Grindland i NHO Rogaland og administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid. Foto: Fredrik Refvem

Bidrar til nye arbeidsplasser

– Hva kan NHO bidra med?

– Vi er opptatt av å legge forholdene til rette for slike gründerbedrifter som Blue Lice. NHO Gründer er et tilbud til bedrifter i oppstartsfasen, og gründervirksomheter er viktig for å skape flere arbeidsplasser, sier Ole Erik Almlid til Aftenbladet.

Han roser de mange gründer-miljøene i Stavanger-regionen, der det er stor aktivitet og mange nye virksomheter, ikke minst der tidigere ansatt innenfor olje- og gassnæringen nå benytter sin kompetanse for å etablere ny virksomhet.

– Blue Lice et stjerneeksempel på nettopp dette, sier han.

Under en tredjedel er kvinner

– NHO kan bidra med profesjonalitet, advokathjelp, og jobbe med rammebetingelser og politikk for å legge til rette for og utvikle et virkemiddelapparat som kommer oppstartsbedriftene til gode, påpeker toppsjefen i NHO.

Om lag 45 prosent av alle som ønsker å starte egen bedrift er kvinner. Kvinner utgjør derimot bare 30 prosent av dem som faktisk starter, så på veien mot å faktisk ta steget faller det av mange flere kvinner enn menn, ifølge en rapport fra Menon Economics.

Av dem som er overlever etter fem år er andelen bare 19 prosent.

Burde Norge satse på oppdrett av flere arter? Og hvilke utfordringer er det knyttet til disse? Hør Sysla-podkasten Det vi lever av: