Direktøren sier at Havforskningsinstituttet skal bli en tydeligere stemme, også i kontroversielle saker som norsk olje- og gassaktivitet i sårbare områder.

– Vi må i større grad sette seil og ta en større plass i den offentlige debatten, sier Rogne til BT.

Hun markerte linjeskiftet i en tale om havets tilstand, en nyvinning som hadde premiere på et internasjonalt havforsker-symposium i Bergen mandag.

Klimaeffekter

Hun tok blant annet opp striden om oljeleting i de nordlige nordområdene.

– Vi må ta hensyn til den samlede belastningen i større områder og effekter på globalt klima når vi vurderer områder for petroleumsvirksomhet, sa Rogne.

Hun viste konkret til regjeringens omstridte tildeling av forhåndsdefinerte områder for oljeindustrien.

Havforskningsinstituttet gikk nylig til det skritt – for aller første gang – å gjennomgå den helhetlige påvirkningen fra norsk petroleumsaktivitet i et brev til Olje- og energidepartementet.

– Vi er i en risikosone

For mens instituttet tidligere har nøyd seg med uttalelser om mulige lokale effekter, får regjeringen nå et tydelig råd om hvordan olje- og gassindustrien både påvirker klima og økosystemene i havet.

– I Barentshavet spesielt, men også i Norskehavet og i Nordsjøen ser vi at havet forandrer seg. Vi er i en risikosone og klima endres raskere på vår halvdel av kloden. Det er dramatisk når de varme økosystemer har krabbet nordover på få år og med en fire ganger høyere hastighet enn forutsatt. Klimamodellene viser at det ikke er sikkert at vi lenger får vinteris i Barentshavet. Gleden over den store torskebestanden kan bli kortvarig, sa Rogne, og fortsatte:

– Forskningen vår indikerer at nå nærmer vi oss et tippepunkt hvis vi ikke tar grep. Greier vi å trekke kunnskapen til hjerte og hjerne, en blanding av fornuft og følelser, spurte Rogne.

Du kan se hele årstalen her.

– Barnas fremtid

I et intervju med BT etter talen, sa Rogne at omleggingen må skje raskt – fordi det faktisk er mulig å gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene.

– Vi må sørge for at barna ikke anklager oss for at vi visste, men gjorde ingenting – og dermed ødela fremtiden deres, sier Rogne.

Hun mener det er viktig å være tydelig for at folk skal forstå hva som faktisk står på spill.

– Mange tror havet er så stort at det tåler alt, sier Rogne.

Hun sier forvaltningen av havets biologiske ressurser som fisk og skalldyr må ha et evighetsperspektiv, i motsetning til olje og gass som ikke kan vare evig.

Solberg ute og hjemme

Hun er glad for at statsminister Erna Solberg er blitt en viktig aktør når det gjelder å sette havmiljø på den internasjonale agendaen.

På spørsmål om Solberg og regjeringen bør følge opp dette globale initiativet med endringer i norsk oljepolitikk, svarer Rogne:

– Når Solberg er blitt en stor og viktig internasjonal aktør på området, må regjeringen forvente at det vil bli stilt spørsmål om hvordan vi forvalter ressursene på hjemmebane. Vi vil nok få en hardere diskusjon. Olje og gass har vært viktig for Norge. Nå må vi vise retningen og navigere deretter. Endringer er slett ikke alltid like festlig for alle, sier hun.

ÅRSTALE: Direktør Sissel Rogne på Havforskningsinstituttet holder årstale, akkurat som amerikanske presidenter og sentralbanksjefer. Rognes mener økosystemer i havet er i ferd med å endres på en dramatisk måte. FOTO: TOR HØVIK

På en bølgetopp

Rogne mener det er avgjørende med endringsvilje for å løse de store utfordringene.

– Tror du regjeringen følger opp rådene dere har gitt om norsk olje- og gassvirksomhet?

– Vi tar politikernes ønsker om en kunnskapsbasert forvaltning på alvor. Når vi har et slikt system, må man også ta kunnskapen innover seg. Vi gir råd, og så er det selvsagt opp til politikerne å foreta en enda mer helhetlig vurdering før de tar sine avgjørelser, sier Rogne.

Rogne merker at interessen for havet nå er på en bølgetopp.

– Det henger sammen med en ny forståelse av at havet ikke bare er et oljefat og matmat. Havet er som den ene lungelappen til kloden vår. Ikke bare skjer halvparten av verdens oksygenproduksjon i havet, men havet er også jordens termostat som har tatt opp i seg mesteparten av den siste tidens oppvarming, sier Rogne.