I Barentshavet og Norskehavet kan høyere temperatur gi nye og sterkere årsklasser av mange av de såkalte boreale fiskebestandene, som sild, hyse, torsk, sei og kolmule. For den varmere Nordsjøen kan responsen på klimaendringene bli den motsatte for disse artene. Til gjengjeld kan Nordsjøen få økt innslag av tempererte arter som ansjos og sardin, og vi kan få økt fiske etter arter som lysing og hyppigere besøk av tunfisk, sier Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret i Bergen.

Han er en av hovedforfatterne bak kapitlet om verdenshavene i rapporten fra FNs klimapanel som ble lagt frem mandag. Hvis CO2-innholdet i atmosfæren fortsetter å øke, er det nærmest sikkert at endringene i havkjemien vil skape forhold i verdenshavene som er uten sidestykke de siste 65 millioner år.

Paradoksalt nok kan Norge kan tjene på dette, i form av økte fiskeressurser. I store havområder på lavere breddegrader vil effekten bli motsatt. Her vil produktiviteten gå ned, og konsekvensene for svært mange kystsamfunn ytterst dramatisk.

Oppdrett, men ikke av laks

Mer havbruk kan redde  matforsyningen, mener Svein Sundby.

–  Men da snakker vi ikke om oppdrett av luksusprodukter som den laksen vi produserer i norske anlegg, sier Sundby.

– Hvilket oppdrett snakker vi da om?

– Det er bærekraftig oppdrett som gir mindre utslipp av næringssalter og spill av verdifullt fôr. Arter som spiser planteplankton og renser vannet, for eksempel ulike skjelltyper, kan bli viktig i fremtiden. , sier Sundby.

Han trekker også frem potensialet som ligger i å fiske lavere i næringskjeden, for eksempel krill.

– For hvert nivå vi beveger oss ned i næringskjeden, vil utbyttet være større. 1 kg torsk tilsvarer ti kg sild, som igjen tilsvarer 100 kg dyreplankton, sier Sundby.

Fryktet forsuring

Når havet blir surere som følge av økt opptak av CO2, rammes kalkbyggende plankton og organismer med skjell og koraller. Det  er en dramatisk endring som skjer i alle verdenshavene, men den vil slå mest alvorlig ut i våre nordlige farvann. Det kan også ramme arter som krepsdyr og hummer, sier Sundby.

Skrekkscenariet for fiskeri-nasjonen Norge er at forsuringen også kan komme til å ramme raudåten, dyreplanktonet som har en nøkkelrolle som næringsgrunnlag for de fleste av våre kommersielle fiskeslag.

– Det foregår et nitidig forskningsarbeid for å finne ut om forsuringen også vil ramme raudåte, kreps, reker og hummer. Eksperimentene som så langt er gjort viser heldigvis ikke tegn til at raudåten blir påvirket av surere hav, men vi kan ikke sette to streker under svaret. Det vil kanskje ta ti-femten år før vi har sikker kunnskap om konsekvensene. Problemet er at vi har ikke råd til å vente så lenge, sier Sundby.

Havforskeren og hans kolleger i klimapanelet mener derfor det er avgjørende å få stanset veksten i de globale utslippene av CO2 for å unngå de mest kritiske effektene av oppvarmingen i havet.

Fakta
  • FNs klimapanel (IPCC) legger i dag frem del to av den femte hovedrapporten om klimaendringer. Forrige hovedrapport kom i 2007.
  •  Rapporten skisserer ulike fremtidsutsikter, fra utsikter med høy risiko for alvorlige og irreversible endringer til en fremtid der samfunnet ­reduserer og håndterer farene ved klimaendringene.
  •  En av hovedkonklusjonene i rapporten er at effektene av fortsatt utslippsøkning kan ramme matproduksjonen mange steder i verden, og redusere den økonomiske veksten.

 

 

 

Les også: 

Må tilpasse oss usikker klimafremtid

– Overbefolkning verre enn klimaet