Robotene kommer.

Mange har allerede fått gressklippere, høyttalere og støvsugere som gjør oppgaver eierne ber dem om å gjøre, men det store innrykket kommer på jobb.

Har nok kunnskap

– I fremtiden kommer det til å finnes to typer jobber, de som får beskjed av maskiner om hva du skal gjøre, og de som gir beskjed til maskinene, sier Lise Falch-Monsen.

Hun er sjef for konsulentselskapet Accenture i Bergen og arrangerte i mai et seminar om kunstig intelligens i næringslivet.

Falch-Monsen mener vi nå er på et tidspunkt hvor vi har nok kunnskap, datakraft og datamengde til for alvor å ta den nye teknologien i bruk.

Lise Falch-Monsen er sjef for Accenture i Bergen og mener tiden er moden for bedrifter å få øynene opp for roboter og kunstig intelligens. – Man vil øke produktiviteten og få mer penger til å investere i andre ting, sier hun. ALICE BRATSHAUG

– Øker produktiviteten

– Toget går nå. Vi ser at de bedriftene og bransjene som tar i bruk kunstig intelligens på ulikt vis får økt effektivitet og produktivitet. Det å ha maskiner i stedet for mennesker er bra. De jobber 24 timer i døgnet og gjør ikke feil, sier hun.

Falch-Monsen understreker likevel at det er samspillet mellom maskiner og mennesker som gir de store gevinstene i den pågående digitaliseringen.

En av bransjene som har jobbet mye med digitalisering de siste årene er lakseoppdretterne.

Andreas Morland startet bedriften Seasmart i 2015 for å utvikle en metode for å kunne få bedre informasjon fra oppdrettsmerdene.

Seasmart

  • Teknologiselskap som leverer data fra merdene til oppdrettere
  • Dataene blir hentet inn av undervannsdroner som beveger seg i hele merden
  • Selskapet ble etablert i 2015 av Andreas Morland
  • Omsatte i 2018 for drøyt 2,3 millioner, ifølge Morland
  • Største eier er Andreas Morland med 47 prosent, VIS med 34 prosent og Magnar Aaland med 13 prosent

INFORMASJON: På SMS får oppdretterne jevnlige oppdateringer på tilstanden i merden. SEASMART AS

Ville hente bedre data

I dag innhentes informasjon om blant annet temperatur, oksygeninnhold, saltinnhold og fisketetthet fra faste sensorer som står på ett sted i merden.

Morland er sivilingeniør i elektronikk og har utviklet en undervannsdrone som beveger seg opp og ned og henter inn informasjon fra hele merden.

– Det handler om å samle inn og bruke informasjonen på en bedre måte. Å hente informasjon fra ett punkt i merden gir liten mening hvis fisken ikke står der, sier Morland.

I Nyskapningsparken på Marineholmen tar Morland imot oss på et kontor som er fullt av hardplast, elektronikk, ferdige og halvferdige droner.

 

Opp og ned i seks måneder

Seasmart har i dag seks kunder og har 19 droner i drift.

De selger ikke selve dronene, men abonnement på informasjonen som dronene sender fra seg.

I 2018 solgte de informasjon for litt over to millioner kroner, ifølge Morland, og målet er å doble dette hvert år.

Når en drone plasseres ut i en merd, måler den ved hjelp av sensorer og ekkolodd. Den beveger seg opp og ned i merden kontinuerlig i seks måneder før batteriet må byttes.

– Dronen kommuniserer med vår database via SMS, og informasjonen blir tilgjengelig for oppdretterne på nett. På den måten kan de optimalisere driften av anlegget, forklarer Morland.

TETTHET: Ved hele tiden å se hvor fisken står i merden vil oppdretterne bedre kunne estimere vekst og fôrbehov. På dypt vann er ofte vannet kaldere, og veksten går saktere. SEASMART AS

Kan få ned dødelighet

Han peker på flere områder der bedre informasjon om hva som skjer i merden kan bedre både driften, fiskehelsen og miljøavtrykket.

– Plutselige endringer i oksygeninnhold kan være med å påvirke appetitten til fisken. Det er ikke så lett å vite når endringene kommer, men med bedre datagrunnlag blir det lettere å tilpasse når, og hvor mye, fôr fisken skal få.

Dødeligheten i næringen er høy og problematisk. Den skyldes blant annet avlusningsmetodene som brukes.

Morland peker på at ved bedre å vite hvordan forholdene er i merden, kan man gjøre avlusning på tidspunkt hvor fisken i utgangspunktet ikke er stresset, og dermed få ned dødeligheten.

– Generelt sett vil større og bedre datamengder kunne gjøre det mulig å finne sammenhenger man ikke har tenkt på før.

OKSYGEN: Oksygeninnholdet i vannet er også en viktig faktor for å vurdere hvordan fiskens appetitt utvikler seg. SEASMART AS

Endrer arbeidsmarkedet

Dronen til Seasmart vil ikke ta jobben fra røkterne, men vil føre til et større behov for kompetanse innen dataanalyse.

Lise Falch-Monsen i Accenture mener dette er typisk for de endringene de ser i arbeidslivet i dag.

– Roboter vil overta en rekke enklere oppgaver mennesker gjør i dag, men denne utviklingen vil samtidig skape mange nye og spennende jobber, sier hun.

Hun forstår at noen kan være bekymret for arbeidsplassene sine, og legger ikke skjul på at hun tror noen yrker på sikt vil forsvinne.

Hun tror imidlertid de nye jobbene som skapes er mer spennende enn de som forsvinner.

– Når unge spør hva de skal studere, pleier jeg å si at de heller skal studere informatikk enn regnskap, sier hun.