Fra en merd blir laks pumpet om bord i en prosessbåten og inn i et basseng.

Her svømmer fisken instinktivt mot strømmen og blir kanalisert inn i en maskin, hvor den får et slag i hodet, fulgt av et knivstikk mellom gjellene.

På et kontrollbord blør fisken ut, før den blir ledet videre til tanker med nedkjølt sjøvann.

Dette er oppskriften på suksessen til Bømlo-rederiet Napier, som leverer prosessbåter til oppdrettsnæringen (se faktaboks).

Prosessbåt

  • En prosessbåt tar livet av fisken ved førstehåndtering og frakter den død i tanker i motsetning til en brønnbåt hvor fisken fraktes levende.
  • En prosessbåt går med 70 prosent fisk i tankene, mens en vanlig brønnbåt har om lag 20 prosent fisk i tankene.
  • Prosessbåtene er mindre enn brønnbåter.
  • Båtene omtales også som slaktebåter og bløggebåter.
  • Om bord i enkelte slaktebåter blir også fisken sløyet om bord.

500.000 tonn bløgget laks

Rederiet har utviklet konseptet siden 2006, men fikk først suksess med «Tauranga», forteller  daglig leder Kjetil Tufteland.

Prosessbåten, som var den første i sitt slag, ble bygget om fra brønnbåt i Polen for 55 millioner.

Siden 2008 har den gått på kontrakt for Mowi, og har kjørt om lag 500.000 tonn bløgget laks for oppdrettsgiganten.

– «Tauranga» har vært en knallsuksess. Mowi har fornyet kontrakten mange ganger, og vi har hele tiden gjort forbedringer på båten. Det har satt oss i en god posisjon til å bygge nytt, sier Tufteland.

 Prosessbåten «Tauranga». Foto: Napier

– Flytende akvarium

I slutten av 2018 mottok rederiet sin første nybygde prosessbåt «Taupo», og sommeren 2019 ferdigstilles rederiets tredje båt «Taupiri».

Begge er bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted.

«Taupo» gikk mer eller mindre rett på kontrakt for Salmar i Midt-Norge, og kan bløgge opptil 240 fisk i minuttet.

Nybygget er mindre enn en tradisjonell brønnbåt og har plass til mer fisk i tankene.

I motsetning til tradisjonelle brønnbåter som frakter fisken levende til slakteri tar man i en prosessbåt livet av fisken ved førstehåndtering.

Prosessbåtene er i tillegg hermetisk lukket og har større biologisk sikkerhet, ifølge Tufteland.

– En brønnbåt er et flytende akvarium, med så lite som 15 prosent fisk og resten vann. Man slipper også problemene som brønnbåtene har med dødelighet og utslipp ved transport, sier Tufteland.

Napier

Et rederi med kontor på Bømlo.

Eier prosessbåten «Tauranga» som ble forlenger og bygget om til prosessbåt i 2008.

«Tauranga» går på kontrakt for Mowi.

Overtok prosessbåten «Taupo» i 2018, som går på kontrakt med Salmar.

Sommeren 2019 får rederiet sin tredje båt «Taupiri».

Samarbeider med Fitjar Mekaniske Verkstd og Heimli Design om utvikling av prosessbåter.

 

«Taupiri» skal leveres sommeren 2019. Illustrasjon: Napier

Båtinnovasjon i næringen

Stadig flere oppdrettsselskaper satser på å ta livet av laksen ved merdkanten.

Mens Napier har sikret seg avtaler med flere oppdrettsgiganter, har også andre aktører latt seg inspirere av konseptet.

I tillegg til «Tauranga» har Mowi «Aqua Merdø», som omtales som bløggebåt eller slaktebåt. Blom fiskeoppdrett har prosessbåten «Hordabas», og Amar Shipping har bestilt to prosessbåter som skal leveres fra Fitjar Mekaniske Verft.

– Hva er egentlig forskjellen på en brønnbåt, bløggebåt, prosessbåt og slaktebåt? 

– Brønnbåter frakter fisken levende. Mens man i en prosessbåt, som er det samme som bløggebåt, tar livet av fisken før man frakter den. Slaktebåter som «Norwegian Gannet» tar enda mer av bearbeidingen om bord og sløyer fisken, sier Tufteland.

«Norwegian Gannet» er båten som kan revolusjonere oppdrettsnæringen, men som har møtt politisk motstand. I denne episoden av Sysla.podkasten Det vi lever av oppsummerer vi prpoblemstillingen på bare 16 minutter:

 

Tredobler bemanningen

Etter å ha utviklet konseptet i mer enn 20 år har Napier nå gått fra én til tre båter på under ett år.

Da må det også bemannes opp, og rederiet skal i løpet av sommeren vokse til 55 ansatte.

Likevel mener Tufteland det er en fordel å være liten når man skal drive med innovasjon.

– Vi snur oss lett rundt og trenger ikke gå mange runder for å ta avgjørelser eller gjøre forbedringer. Jeg har selv vært maskinist på «Tauranga» som har gitt meg veldig god erfaring når vi skal bygge nye båter, sier han.