Siden 2012 har pilene pekt oppover for oppdrettsselskapene i Norge. Pengene strømmer inn, og økende etterspørsel av norsk laks gjør at eksporten setter nye rekorder hvert år.

Men lønnsomheten til tross, volumet av produsert oppdrettsfisk har stått på stedet hvil siden 2012.

Problemer knyttet til lus og miljø setter en stopper for videre vekst i næringen, og sannsynligvis må produksjonen ytterligere ned.

Regjeringen har mål om at næringen skal femdobles før 2050, og et tiltak fra myndighetene for å øke innovasjonen i næringen er såkalte utviklingstillatelser. Gratis-tillatelsene er en gulrot til oppdrettere som evner å hoste opp betydelig innovative konsepter (se faktaboks).

Tre år etter myndighetene gikk ut med utviklingstillatelser har 8 prosjekter fått tilsagn, 60 fått avslag, mens 9 prosjekter er innenfor ordningen, men er ikke ferdig avklart. Fortsatt ligger 27 prosjekter til behandling.

Dette er utviklingstillatelser

  • Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene.
  • Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt.
  • Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner.
  • Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner.
  • Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner.
  • Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet.

Dette er status på de åtte prosjektene:

Salmars havmerd

Salmar fikk tildelt åtte tillatelser som tilsammen tillater produksjon av 6240 tonn fisk i en havmerd basert på offshoreteknologi.

Ocean Farm 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Havmerden er verdens største flytende oppdrettsanlegg. Den er ferdigbygget og satt i produksjon, riktignok ikke offshore, men innenskjærs nordøst for Frøya i Trøndelag.

Merden kan ta 1,5 millioner fisk.

I et intervju med Sysla på North Atlantic Seafood Forum i mars sa daværende Salmar-sjef Trond Williksen at luseverdiene var veldig lave, og dødeligheten likeså.

I september krenget den, og lå på det meste 18 centimeter under vann. 69 fisk ble fisket opp rundt merden, som indikerte at hendelsen hadde et begrenset omfang, ifølge konsernsjef Olav-Andreas Ervik.

Sammen med Mariculture ønsker Salmar nå å bygge en ny havmerd som bygger på teknologien fra Ocean Farm, men som vil bli dobbelt så stor. Byggekostnaden er anslått til 1,5 milliarder kroner, og avhenger av at prosjektet får åtte utviklingskonsesjoner. Havmerden, som har navnet Smart Fishfarm, et av syv prosjekter som er avgjort at er innenfor ordningen, men som venter på avklaring for antall konsesjoner.

Har du fått med deg podkasten Det vi lever av? I denne episoden handler det om oppdrett på land. Kan det bety slutten for norsk oppdrett?

Nordlaks sin havmerd

Også Nordlaks Oppdrett har fått tilsagn for å ta lakseoppdrett fra kysten og ut på havet.

De har fått hele 21 tillatelser, og kan dermed produsere 16 380 tonn fisk.

Nordlaks ville bygge tre slike havfarmer, men fikk bare lov til å bygge to. Tidligere i år inngikk de en avtale med CIMC Raffles til å bygge den første havfarmen, som vil bli 385 meter lang, 59,5 meter bred og 37,75 meter dyp.

Nordlaks sin havfarm. Illustrasjon: Nordlaks

Rolls-Royce skal levere seks thrustere til å sirkulere vann i og under merdene.

Den stasjonære havfarmen skal ligge i et havområde sør-vest for Hadseløya i Nordland, som hittil har vært umulig å utnytte til havbruk. Sommeren 2020 skal den være i drift. 6. november begynte stålkuttingen ved det kinesiske verftet.

Den dynamiske havfarmen er fortsatt på tegnebrettet. Prisen på hver havfarm er på rundt en milliard kroner, ifølge Tekfisk.

Midt-Norsk Havbruks produksjons«fengsel»

Midt-Norsk Havbruk (MNH) har fått tilsagn for en semi-lukket merd kalt Aquatraz. Prosjektet har fått sitt navn fra fengselsøyen Alcatraz utenfor San Fransisco, og poenget med merden er at den skal være rømningssikker.

MNH fikk fire konsesjoner, og har investert i en stålmerd som har 160 meter i omkrets og er 18 meter dyp merd. Fisken ble satt ut i november, ifølge Norsk institutt for vassforsking, som holder øye med lusen og vannmiljøet i merden.

Aquatraz på slep. Foto: Torolf Storsul / Midt-Norsk Havbruk

Vannet i merden blir pumpet opp fra havbunnen og satt i sirkulasjon i merden. Vann fra større dyp inneholder mer oksygen enn vann ved havoverflaten.

Fire merder er planlagt. Nummer to er uynder bygging på Fosen Yard, og skal være ferdig rundt årsskiftet.

Fosen skal levere alle fire merdene, og kontrakten på de tre siste hadde en verdi på rundt 120 millioner kroner.

Akvadesigns lukkede merder

Selskapet Akvadesign i Brønnøysund har fått tilsagn om to utviklingstillatelser om en lukket merdteknologi. Opprinnelig søkte de om ti.

I tillegg til utviklingstillatelsene har de fått tre forskning- og utviklingkonsesjoner (FoU) hvor konseptet testes ut, ifølge Intrafish.

Lukkede merder fra Akvadesign.

Selskapet har allerede et FoU-konsesjonanlegg med 12 merder.

I oktober tok de i bruk sine utviklingstillatelser på Hamnøya-lokaliteten i Vevelstad kommune, ifølge Intrafish.

Ifølge Akvadesign investerer de 146 millioner kroner i anlegget.

Marine Harvests egg

Et av de mest kjente prosjektene som har fått tilsagn er Marine Harvests såkalte egg.

Eggformede kar som skal plasseres ut i fjordene vil kunne unngå både lus og rømming, og avfall samles opp i bunnen av egget. Det kan igjen brukes som biobrensel.

Marine Harvest fikk fire tillatelser for egget, men søkte om 14. Etter en klagerunde fikk de omsider seks tillatelser.

Slik vil Marine Harvests «Egget» se ut når det ligger i sjøen. Illustrasjon: Hauge Aqua

Likevel kan det spøke for nyvinningen.

Marine Harvest har nemlig lyst til å bygge egget i stål, og ikke i fiberbetong. Fiskeridirektoratet mener at å bygge egget i stål ikke er det selskapet har fått tillatelse til, og Marine Harvest da måtte ha sendt en ny søknad. Søknadsfristen var som nevnt i november 2017.

Undervannsmerder

Atlantis Subsea Farming, som er etablert av Sinkaberg-Hansen, AKVA Group og Egersund Net, har utviklet et konsept for nedsenkbare merder.

Målet er å drive oppdrett dypt nok til at lakselusen ikke blir et problem. Ifølge luseforsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet søker lusen lys, og liker seg best i overflaten av vannet. Fra fire meters dyp reduseres lusepåslag til en tredjedel, ifølge et forsøk Oppedal har gjort.

Atlantis Subsea vil ha merder på rundt 20 meters dyp. De er i sluttfasen rundt de tekniske løsningene, og planlegger å sette fisk i anlegg i løpet av januar eller februar, sier Trude Olafsen i Atlantis.

Atlantis Subsea Farming.

Selskapet får kun testet dette i en merd, og ikke på en hel lokalitet. De hadde nemlig søkt om seks utviklingstillatelser, men fikk kun innvilget én.

– Vi skulle jo gjerne hatt flere, da vi hadde en tanke om å se hvordan et helt anlegg ville fungert med nedsenkbare merder. Vi var ikke så veldig fornøyd med det, men valgte likevel å gå videre med å teste én merd, sier hun.

Den nedsenkbare merden skal settes på en lokalitet nord for Rørvik i Trøndelag.

NRS sin halvt nedsenkbare offshore-anlegg

Norwegian Royal Salmon har fått tilsagn om åtte utviklingstillatelser, med totalt 5990 tonn maksimalt tillat biomasse. Aker var opprinnelig med på søknaden, men har siden trukket seg ut, ifølge E24.

De vil gjennomføre prosjektet Arctic Offshore Farming, som er utformet slik at hele noten er nedsenket under normal drift. Lokalitetene ligger i områder åpne mot hav og sjø.

På samme måte om Atlantis, vil fisken uten å svømme i overflatevann begrense kontakten med lakselus. Fôr vil pumpes gjennom rør til merden.

Arctic Offshore Farming. Illustrasjon: NRS

Ifølge Klaus Hatlebrekke, driftsdirektør i NRS, er planen å begynne sveising i april til neste år, slik at enhetene er ferdig til sommeren 2020. I løpet av tredje kvartal 2020 skal de ha fisk i anlegget, hvis ting går etter planen.

– Vi har søkt på en lokalitet i Ytre Øyfjorden og håper at vi får den på plass i løpet av første kvartal 2019. Søknaden er nå til behandling av Troms fylkeskommune, sier han.

Produksjonstank fra Hydra Salmon Company

Fiskeridirektoratet har gitt tilsagn til Hydra Salmon Company om fire utviklingstillatelser på tilsammen 3120 tonn biomasse.

Produksjonstanken har tett tank og vegger ned til 20 meter under havoverflate, og skal derfor hindre lus og sykdomssmitte i å komme inn til fisken.

Tanken vil ikke være permanent bemannet, og skal kunne operere alene med integrerte systemer for fôring og dødfiskhåndtering.

Illustrasjon: Hydra Pioneer.

Et sylinderformet skrog formet som en dome skal synes over overflaten, med en ytre diameter på 62 meter. Under skal en vegg hindre rovfisk i å ta fisken. En fast nettingstruktur skal holde fisken i en not, innenfor veggene. Dødfisk samles i en kjegle på bunn, og kan suges ut gjennom rør.

Investeringene er på 304 millioner kroner for utvikling av én produksjonstank. Forutsatt at utviklingstillatelsene blir konvertert til vanlig matfisktillatelse etter prosjektperioden vil prosjektet ha en positiv verdi på 0,7 millioner kroner.

Syv prosjekter avventer avklaring

I tillegg til de åtte prosjektene nevnt over, har ni andre prosjekter fått beskjed om at de er innenfor ordningen, har ikke fått bindende tilsagn før ytterligere avklaringer er gjort. Fiskeridirektoratet kan for eksempel etterspørre mer dokumentasjon, målkriterier, eller at oppdretteren må svare om de ønsker å gå videre med prosjektet dersom de har fått færre konsesjoner enn de ønsket.

Det mest kjente av disse er Marine Harvests lukkede enhet formet som en smultring. I «Marine Dount», som den heter, skal fisk på tre kilo settes ut og oppdrettes videre. Fiskeridirektoratet har avslått søknaden på åtte tillatelser, men vil gi 1,43 tillatelser (totalt 1100 tonn biomasse).

Diskusjonen om dette er nok pågår stadig.

I tillegg venter følgende prosjekter på videre avklaring:

Fikk avslått sin søknad på 7020 tonn, men Fiskeridirektoratet vil gå videre med behandling av søknaden begrenset til 900 tonn maksimum tillatt biomasse.

Fikk avslått sin søknad på 16 utviklingstillatelser, men Fiskeridirektoratet mener det er for mye. De behandler nå søknaden med sikte på å tildele inntil 1849 tonn.

Marine Harvests «Marine Donut».

Søkte om ti utviklingstillatelser, men fikk avslått seks av dem. Cermaq har klaget, men fikk ikke medhold.

Søkte om 16 utviklingstillatelser, men Fiskeridirektoratet vil gå videre med behandlingen av søknaden begrenset til to tillatelser.

En slags rigg beregnet for oppdrett i det åpne av, basert på Ocean Farm, ifølge DN. Ba om 16 tillatelser men fikk et foreløpig tilsagn om maksimalt åtte tillatelser, noe de har akseptert.

Søkte om tre utviklingstillatelser, og Fiskeridirektoratet sa at konseptet under tvil falt innenfor ordningen. Gikk videre med søknaden, men presiserte at det ikke var et bindende tilsagn.

Direktoratet går videre med søknaden, der Måsøval søkte om fem tillatelser.

Søkte om ni utviklingstillatelser, men fikk 4,5.